søndag 25. august 2013
Mangerfjorden 2013
Topp innsats fra Arne, Helge og meg selv. Vi hadde trent en god del i perioden før denne seilasen, uten at vi ble veldig happy med båtfarten. Så vi møtte ikke til start med for mye selvtillitt. Det var ganske mange båter som hadde møtt opp og det var ganske trangt i vågen der starten gikk. Det gikk heldigvis rolig for seg uten for mye skrål og knaking i polyesteren. Mathilda fikk en ganske god start, men fikk noe vanskeligheter med å holde oppe båtfarten underveis. Vi kompenserte med å sette spinnaker på 3 forskjellige legg, men ved to av disse var det rent tap. På banen seiles det 5 forskjellig kurser og den ender på samme stedet som den starter. Likevel ble det på mystisk vis ingen tydelige spinnakerlegg. Det som kom nærmest opp mot et spinnakerlegg var fra Kvernane til Blodflua, men vi fikk ikke stabilitet over forholdene og spinnakeren kollapset ustanselig og det endte i den ene broachen etter den andre. Vinden varierte både i retning og styrke. Tidvis logget vi 7,5 knop over lange strekk, men så endte det i broacher eller at vinden frontet og løyet med påfølgende spinnakerkollaps. Ser ut til at vinden kom fra ca 200 grader og akkurat denne retningen gir 110 - 120 grader virkelig vind fra styrbord. I følge polardiagrammet skal båten gjøre 7,3 - 7,5 knop ved 7 m/s. Vi var den eneste båten som prøvde spinnakeren, de andre hadde altfor lite mannskap. Analyse av farten mellom de forskjellige merkene viser at vi totalt seilte 10% saktere enn polardiagrammet til båten. På denne banen blir det ca 10minutter. Vi skulle vært i mål etter ca 1 time og 38 minutter! Så her er mye å ta fatt på. 3-4% kan henvises til dårlig bunn. Vi rotet vekk mye tid på 2 meningsløse spinnakersettinger. Resten går på manglende seiltrim. Dynamisk trim av spinnaker var vanskelig og spinnakeren er ikke optimalt skåret for skjæring. Håper at vi kan kommen tilbake neste år og vise oss fra en bedre side. Resultatlisten finnes på denne Link
lørdag 29. juni 2013
Champagneracet 2013
Før denne klubbregattaen hadde vi lagt inn en bli kjent med båten-samling på Salhusfjorden. I tillegg hadde jeg noen alenekvelder på fjorden for å kjenne på balansen i båten på kryss, samt å teste ut seil. Den ene dagen jeg var alene blåste det 5 m/s og den fartet mellom 5,8 og 6,0 knop på kryss. Desverre slo vår herre plutselig av viften og det begynte det å tordne og regne noe sinnsykt, så jeg måtte bare komme meg i havn. Så jeg mangler data på hvor høyt jeg seilte. Noen dager senere var vi ute med fullt mannskap. Helge Warberg til rors, Alf Nordahl i cockpit og meg selv på fordekk. Det blåste en god del mer, men vi fant heller ikke denne dagen ut vindvinkler på kryss.
Med disse forberedelsene startet vi med samme mannskapsoppstilling i Champagneracet. Det første møtet med konkurrerende båter. Først blåste det fra østlige retninger ca 1 m/s og det var kryss full høyde. Vi holdt selvsagt ikke følge med X-Faktor. Den har en SA/depl ratio som er mye høyere enn Mathilda, så det var ingen bombe. Etter ca 1,5 time kom varslet vind fra NV med 5-7 m/s. Først rom bidevind fra ca 60 gr. Dette fungerte greit og vi holdt noenlunde følge med feltet på 3 andre båter. Etter runding skulle vi tilbake samme veien og fikk vind fra 120 gr. I all vår beskjedenhet gadd vi ikke sette spinnaker. Vi kjenner ikke båten godt nok og det kunne fort endt opp i tull og tøys. Hadde det vært for 20 år siden hadde den definitivt vært oppe, så det er sikkert noe udefinert inne i bildet her, som har med alder å gjøre. Løpet ble avsluttet med et lite kryss-legg på en hals riktignok og i le av land. På grunn av rotete vind kan vi ikke bruke denne heller til å bedømme båtens egenskaper på kryss. Det holdt knapt til seier, egentlig skulle det bare mangle når vi konkurrentene stiller til de grader nedbemannet. Så alt i alt fikk vi noen gode inntrykk med oss videre. Men gleder oss til å seile løp med mere kryss og lens. Det er egentlig da den seiler opp måltallet.
Med disse forberedelsene startet vi med samme mannskapsoppstilling i Champagneracet. Det første møtet med konkurrerende båter. Først blåste det fra østlige retninger ca 1 m/s og det var kryss full høyde. Vi holdt selvsagt ikke følge med X-Faktor. Den har en SA/depl ratio som er mye høyere enn Mathilda, så det var ingen bombe. Etter ca 1,5 time kom varslet vind fra NV med 5-7 m/s. Først rom bidevind fra ca 60 gr. Dette fungerte greit og vi holdt noenlunde følge med feltet på 3 andre båter. Etter runding skulle vi tilbake samme veien og fikk vind fra 120 gr. I all vår beskjedenhet gadd vi ikke sette spinnaker. Vi kjenner ikke båten godt nok og det kunne fort endt opp i tull og tøys. Hadde det vært for 20 år siden hadde den definitivt vært oppe, så det er sikkert noe udefinert inne i bildet her, som har med alder å gjøre. Løpet ble avsluttet med et lite kryss-legg på en hals riktignok og i le av land. På grunn av rotete vind kan vi ikke bruke denne heller til å bedømme båtens egenskaper på kryss. Det holdt knapt til seier, egentlig skulle det bare mangle når vi konkurrentene stiller til de grader nedbemannet. Så alt i alt fikk vi noen gode inntrykk med oss videre. Men gleder oss til å seile løp med mere kryss og lens. Det er egentlig da den seiler opp måltallet.
på kryss nordover Flatøyosen
søndag 26. mai 2013
2. etappe Risør - Bokn
Mannskap på turen Bjørg-Inger og Bjørn
Mandag 20. mai Risør - Tregde
Kun motor i dag, selv om det blåste 5 - 6 m/s ØSØ tidlig på dagen valgt vi å gå innenskjærs pga regn og tidvis tåke. Leien har mye å by på, men intrykket ble redusert pga kulde og regn. Det regnet først på dagen, men på ettermiddagen lysnet det og stilnet av og solen tittet lit frem etter at vi hadde passert Kristiansand
Tirsdag 21. mai Tregde - Kirkehavn, Hidra
Vindstille og motor første de første 4 timene, da vi nærmet oss Lindesnes fikk vi et økenden drag fra vest og satte seil, Vi seilte noen timer frem til Korshavn der vi spiste lunsj liggende til kai. Deretter bar det videre for motor mot Loshavn. Der satte vi seil på nytt for å seile over Lista.
Det var meldt 8 m/s fra VNV og vi mente dette skulle bli lett match å krysse seg gjennom. Det som møtte oss underveis var 10 - 13 m/s og ganske tøffe bølger. Vi fikk litt medfart, med mye vann og vete. Strekkfisken på undervantet på styrbord side begynte og skru seg ut og masten ristet voldsomt enkelte ganger. Skinnen til den selvslående fokken fikk også litt medfart og sluttet av sin funksjon etter denne dagen og to spiler spratt ut av storen. Verst var det med styrbord øvre rekkewiren som løsnet, vi følte veldig på viktigheten av den. Vi fikk heldigvis ikke bølgeslag rett i kroppen som kunne slått oss overende. Båten krenget voldsomt i de krappe sjøene, men heldigvis helt uten broachingtendenser.
Onsdag 22. mai
Ligge i Kirkehavn for å reparere, samt vente på at en VNV stiv kuling skulle gi seg.
Torsdag 23. mai. Kirkehavn, Hidra - Tananger
Etter å ha ventet en dag på at en stiv NNV kuling skulle legge seg, satte vi til med en liten fokk. og det ble nok luft. med 13 - 17 m/s ØSØ-lig kuling surfet vi av gårde rundt Jæren 60 nautiske på 7 timer, som blir et veldig bra snitt sett i lys av at det var turseiling med bare fokk. Båten var jo kun bemannet med mann og kone. På Tananger belønnet vi oss selv med hummersuppe, breiflabb og hotellseng på Krabben Hotell. Båten ble fortøyd ved siden av en reketåler som kastet en passe fin odør over nærmiljøet.
Fredag 24. mai Tananger - Føresvik, Bokn
Kryss full høyde NNV liten kuling værmeldingen sa 8 m/s, vi stod nesten opp på et legg. Det begynte pent men vinstyrken økte mer og mer. Mye stamping og skvett. Etter 3.dagen med kuling, kulde og vete, hadde kokk/gast fått nok og mønstret like godt av. Værmelding for de 2 neste dagene var nordlig bris, men med Lista og Boknafjorden friskt i minnet stolte hun ikke på den. Dette var 2. gangen på 4 dager at værvarsel og opplevd vind ikke harmonerte. Vindretningen var riktig men vindstyrken opptil 50% mer enn varslet. Båten ble forlatt i gjestehavnen på Føresvik. Vi må fortsette til helgen, men da med nytt mannskap.
Fredag 7. juni
Mathilda ble liggende i Føresvik på Bokn i 14 dager, og mesteparten av tiden var det ganske greie forhold til å seile den hjem. Den endelige planen gikk ut på å seile båten hjem alene i løpet av helgen. Reiste sørover med flaggruten og gikk ombord ca kl. åtte om kvelden. Brukte litt tid på å spise, samt å gjøre meg og båten sjøklar. Det ble avreise kl. 22.00 og det gikk greit norover Karmsundet. Det blåste en NNV 3-4 m/s som skulle øke på til 7-8 m/s utover natten, så jeg satte til over Sletta for motor. Jeg gikk innerst forbi Kvalen i den tro at det var noe mindre bølger der. Først tog jeg peiling på Bleivika lykt, og etterhvært kunne jeg også peile Ryvarden og passerte denne kl. 03.00 om natten. I grålysningen bar det innover den lite inspirerende Bømlafjorden og fortøyde i Sagvåg kl. 06.00. Spiste frokost, sov og bunkret. Snakket en stund med handelsmannen som oppfattet at jeg var Litlebergen. Han kjente halve båtforreningen på Litlebergen som hadde besøkt havnen på Sagvåg flere ganger på 80-tallet. Han ba meg hilse så mye.
Jeg tøffet videre nordover Nyleien, Raunefjorden, Byfjorden og fortøyde i havn på Litlebergen ca kl 18.00. Hele turen uten noen form for dramatikk.
Mandag 20. mai Risør - Tregde
Kun motor i dag, selv om det blåste 5 - 6 m/s ØSØ tidlig på dagen valgt vi å gå innenskjærs pga regn og tidvis tåke. Leien har mye å by på, men intrykket ble redusert pga kulde og regn. Det regnet først på dagen, men på ettermiddagen lysnet det og stilnet av og solen tittet lit frem etter at vi hadde passert Kristiansand
 |
| Ny Hellesund |
Vindstille og motor første de første 4 timene, da vi nærmet oss Lindesnes fikk vi et økenden drag fra vest og satte seil, Vi seilte noen timer frem til Korshavn der vi spiste lunsj liggende til kai. Deretter bar det videre for motor mot Loshavn. Der satte vi seil på nytt for å seile over Lista.
Det var meldt 8 m/s fra VNV og vi mente dette skulle bli lett match å krysse seg gjennom. Det som møtte oss underveis var 10 - 13 m/s og ganske tøffe bølger. Vi fikk litt medfart, med mye vann og vete. Strekkfisken på undervantet på styrbord side begynte og skru seg ut og masten ristet voldsomt enkelte ganger. Skinnen til den selvslående fokken fikk også litt medfart og sluttet av sin funksjon etter denne dagen og to spiler spratt ut av storen. Verst var det med styrbord øvre rekkewiren som løsnet, vi følte veldig på viktigheten av den. Vi fikk heldigvis ikke bølgeslag rett i kroppen som kunne slått oss overende. Båten krenget voldsomt i de krappe sjøene, men heldigvis helt uten broachingtendenser.
Onsdag 22. mai
Ligge i Kirkehavn for å reparere, samt vente på at en VNV stiv kuling skulle gi seg.
 |
| Kirkehavn, Hidra |
Etter å ha ventet en dag på at en stiv NNV kuling skulle legge seg, satte vi til med en liten fokk. og det ble nok luft. med 13 - 17 m/s ØSØ-lig kuling surfet vi av gårde rundt Jæren 60 nautiske på 7 timer, som blir et veldig bra snitt sett i lys av at det var turseiling med bare fokk. Båten var jo kun bemannet med mann og kone. På Tananger belønnet vi oss selv med hummersuppe, breiflabb og hotellseng på Krabben Hotell. Båten ble fortøyd ved siden av en reketåler som kastet en passe fin odør over nærmiljøet.
Kryss full høyde NNV liten kuling værmeldingen sa 8 m/s, vi stod nesten opp på et legg. Det begynte pent men vinstyrken økte mer og mer. Mye stamping og skvett. Etter 3.dagen med kuling, kulde og vete, hadde kokk/gast fått nok og mønstret like godt av. Værmelding for de 2 neste dagene var nordlig bris, men med Lista og Boknafjorden friskt i minnet stolte hun ikke på den. Dette var 2. gangen på 4 dager at værvarsel og opplevd vind ikke harmonerte. Vindretningen var riktig men vindstyrken opptil 50% mer enn varslet. Båten ble forlatt i gjestehavnen på Føresvik. Vi må fortsette til helgen, men da med nytt mannskap.
Fredag 7. juni
Mathilda ble liggende i Føresvik på Bokn i 14 dager, og mesteparten av tiden var det ganske greie forhold til å seile den hjem. Den endelige planen gikk ut på å seile båten hjem alene i løpet av helgen. Reiste sørover med flaggruten og gikk ombord ca kl. åtte om kvelden. Brukte litt tid på å spise, samt å gjøre meg og båten sjøklar. Det ble avreise kl. 22.00 og det gikk greit norover Karmsundet. Det blåste en NNV 3-4 m/s som skulle øke på til 7-8 m/s utover natten, så jeg satte til over Sletta for motor. Jeg gikk innerst forbi Kvalen i den tro at det var noe mindre bølger der. Først tog jeg peiling på Bleivika lykt, og etterhvært kunne jeg også peile Ryvarden og passerte denne kl. 03.00 om natten. I grålysningen bar det innover den lite inspirerende Bømlafjorden og fortøyde i Sagvåg kl. 06.00. Spiste frokost, sov og bunkret. Snakket en stund med handelsmannen som oppfattet at jeg var Litlebergen. Han kjente halve båtforreningen på Litlebergen som hadde besøkt havnen på Sagvåg flere ganger på 80-tallet. Han ba meg hilse så mye.
Jeg tøffet videre nordover Nyleien, Raunefjorden, Byfjorden og fortøyde i havn på Litlebergen ca kl 18.00. Hele turen uten noen form for dramatikk.
tirsdag 7. mai 2013
Våren 2013
Båten er nå sjøsatt i Risør og blir seilt rundt kysten til Litlebergen med det aller første. På grunn av kaldt vær også på sørlandet ville ikke epoxysparkelen herde. Vi kom i seriøs tidsnød og kunne ikke slipe skikkelig og båten måtte sjøsettes i den stand den var. Det ble alt annet enn det jeg hadde sett for meg på forhånd.
Jeg hadde kjøpt inn Hempel Glidespeed til bunnen, men valgte å spare dette til senere. I stedet strøk vi på Biltema sitt selvpolerende over gamle og nye humper, og svære sår og 15 år gamle skorper av hardt bunnstoff. Minnet mest om en pizza. Hverken jeg eller han som kjørte kranen kunne huske å ha sett noe verre bli sjøsatt. Jeg kommer ikke til å måle inn båten for kappseiling før bunnen er i orden. Det gir ingen mening å slite på nye seil bare for å oppnå noen dårlige plasseringer. På den positive siden har vi fått vite at båten har et skikkelig fartspotensiale så lenge alt er riktig og optimalt, men dette er opplysninger fra miljøer som seiler entype.
Vi kommer til å undersøke mer om tid og hvor den kan landsettes når båten kommer til Litlebergen. Sannsynligvis må det vente til høsten og vi blir ikke klar før neste år. Vi kommer uansett til å seile NHS-regatta med gamle seil.
På den gode siden fikk vi limt og malt dekoren på fribordet, så vi fått vårt eget preg på båten og den ser bra ut på vannet. Noe av dekksutstyret er montert og vi kommer til å skifte løpende rigg i løpet av turen hjem.
Jeg hadde kjøpt inn Hempel Glidespeed til bunnen, men valgte å spare dette til senere. I stedet strøk vi på Biltema sitt selvpolerende over gamle og nye humper, og svære sår og 15 år gamle skorper av hardt bunnstoff. Minnet mest om en pizza. Hverken jeg eller han som kjørte kranen kunne huske å ha sett noe verre bli sjøsatt. Jeg kommer ikke til å måle inn båten for kappseiling før bunnen er i orden. Det gir ingen mening å slite på nye seil bare for å oppnå noen dårlige plasseringer. På den positive siden har vi fått vite at båten har et skikkelig fartspotensiale så lenge alt er riktig og optimalt, men dette er opplysninger fra miljøer som seiler entype.
Vi kommer til å undersøke mer om tid og hvor den kan landsettes når båten kommer til Litlebergen. Sannsynligvis må det vente til høsten og vi blir ikke klar før neste år. Vi kommer uansett til å seile NHS-regatta med gamle seil.
På den gode siden fikk vi limt og malt dekoren på fribordet, så vi fått vårt eget preg på båten og den ser bra ut på vannet. Noe av dekksutstyret er montert og vi kommer til å skifte løpende rigg i løpet av turen hjem.
mandag 11. mars 2013
Hvorfor Aphrodite 101
Valg av båt kan synes tilfeldig, men det er det på ingen måte. Egentlig var kjøp og satsning i Expressklassen en avsporing i forhold til den båten jeg hadde på ønskelisten når jeg seilte H-båt.
Et naturlig skifte opp i størrelse fra H-båten skulle bli en langsmal båt som BB10 meter, Aphrodite 101 eller en svensk skjærgårdskrysser. Det var altså planen min på 90-tallet. Slik ble det ikke.
Express
På grunn av det veldig aktive miljøet gikk vi over til Express, og i den klassen har det vært rikelig å bryne seg på. Vi har tidvis hatt noen fremganger med Julianne, men det er tydelig at de gangene vi har seilt godt har vi også hatt veldig bra mannskap. Dette gjelder både under satningene på 90-tallet og også nå i 2010 og '11. Men i perioder har det vist seg vanskelig å mønstre tilstrekkelig mannskap og båten har bare blitt liggende ubrukt. Dette skjedde også sommeren 2012. Vi deltok på ettersommeren i noen seilaser, så det ble seilt litt double- og singlehand. Etterhvert ble den endelige beslutningen om å skifte båt tatt. Vi vil prøve oss med shorthand-seiling.
Ny båt
Vi er inne i en periode da det er greit å være bruktbåtkjøper, så prisen var riktig på mange av de båtene som var tilbudt. Det var kort og godt veldig mye bra til salgs, men jeg ville ikke ha lensetakler, så veldig mange gode båter ble strøket av den grunnen. Det neste var bevegelig ballast (ikke vannballast), den måtte kunne seiles med lite mannskap uten at det gikk særlig ut over farten. Dermed måtte vi krysse ut flere på det kriteriet også. Selvsagt ville vi også samtidig ha en større og trygge båt og med innenbords motor.
Men hovedmålet var jo å seile shorthand. Det kunne vi da også gjøre med Expressen hevdet enkelte og i mellomvind er den helt fantastisk. Jeg seilte bl.a Høststormseilasen i 2011 single- hand og holdt godt følge med feltet i alle fall den ene dagen. Aphroditen er etter min mening langt bedre egnet. Den er langsmal med 50% kjølvekt. Den er ikke avhengig av mannskap på ripen. Aphroditen går helt greit på kryss og ved 25 gr. krengning skal sluttstivhet være merkbar. I tillegg er den veldig lett å holde på kurs. Den ser ut til å tåle noe vind og sjø, selv om enkelte sier at den må reves ved 10 m/s. Det er opplagt en båt for mellomvind. Den har selvslående fokk så det blir minimalt med winching. I Danmark har den hevdet seg godt i shorthandregatta, det samme kan vi lese om fra Frankrike og USA. Så det blir spennende å se hva vi får til her hjemme.
Aphroditens svakheter i forhold til moderne båter med flatere skrog er båtens manglende evne til å surfe. Det betyr at vi ikke har noe Ess i ermet eller Joker til å kaste inn når vinden øker på. Med det mener jeg at respittsystemet vi bruker er regnet ut på basis av båtenes egenskaper i mellomvind. Spesielt større båter med flatere bunn, mye vannlinje og evne til å plane under slør og lens i mye vind får dette helt gratis etter NORrateing (vel nesten gratis VMG run er vektet med små 2,5% ved vind 8m/s). Hvilke egenskaper båtene har på lens i 10 m/s og mer påvirker ikke båtens rating.
--, men pytt-pytt, uansett blir det feil fokus.
Vi må jobbe en del med garderoben, så det blir en del testing på byfjorden denne sommeren. Danskene seiler bare med den selvslående fokken, og er happy med den, men i Sveits, Østerike og Tyskland på innsjøene der går det unna på kryssleggene med Genoa 1, men ser at dette seilet straffes hardt på ratingen i ORC. I Frankrike og USA seiles også båten med en Genoa 3 som ikke tynger så hardt på måltallet, men den har langt mere trøkk enn den selvslående. Jeg er litt usikker på hvordan det nye NORating virker i forhold til å endre måltallet fra selvslående fokk til G1 eller G3 i forbindelse med påmelding til regatta. Tidligere virket LYS-systemet slik at en selv kunne de-/aktivere seil selv. Foreløpige signaler går på at dette ikke er mulig. Vi får vente på mere informasjon.
Vi må også nevne et par ting om økonomi. Den er også billig i drift. Komplett seilgarderobe koster ca 30% mer enn til Expressen. Den har ganske liten våt flate i forhold til lengde på båten, så det går ikke så mange bokser bunnstoff med.
Et naturlig skifte opp i størrelse fra H-båten skulle bli en langsmal båt som BB10 meter, Aphrodite 101 eller en svensk skjærgårdskrysser. Det var altså planen min på 90-tallet. Slik ble det ikke.
Express
På grunn av det veldig aktive miljøet gikk vi over til Express, og i den klassen har det vært rikelig å bryne seg på. Vi har tidvis hatt noen fremganger med Julianne, men det er tydelig at de gangene vi har seilt godt har vi også hatt veldig bra mannskap. Dette gjelder både under satningene på 90-tallet og også nå i 2010 og '11. Men i perioder har det vist seg vanskelig å mønstre tilstrekkelig mannskap og båten har bare blitt liggende ubrukt. Dette skjedde også sommeren 2012. Vi deltok på ettersommeren i noen seilaser, så det ble seilt litt double- og singlehand. Etterhvert ble den endelige beslutningen om å skifte båt tatt. Vi vil prøve oss med shorthand-seiling.
Ny båt
Vi er inne i en periode da det er greit å være bruktbåtkjøper, så prisen var riktig på mange av de båtene som var tilbudt. Det var kort og godt veldig mye bra til salgs, men jeg ville ikke ha lensetakler, så veldig mange gode båter ble strøket av den grunnen. Det neste var bevegelig ballast (ikke vannballast), den måtte kunne seiles med lite mannskap uten at det gikk særlig ut over farten. Dermed måtte vi krysse ut flere på det kriteriet også. Selvsagt ville vi også samtidig ha en større og trygge båt og med innenbords motor.
Men hovedmålet var jo å seile shorthand. Det kunne vi da også gjøre med Expressen hevdet enkelte og i mellomvind er den helt fantastisk. Jeg seilte bl.a Høststormseilasen i 2011 single- hand og holdt godt følge med feltet i alle fall den ene dagen. Aphroditen er etter min mening langt bedre egnet. Den er langsmal med 50% kjølvekt. Den er ikke avhengig av mannskap på ripen. Aphroditen går helt greit på kryss og ved 25 gr. krengning skal sluttstivhet være merkbar. I tillegg er den veldig lett å holde på kurs. Den ser ut til å tåle noe vind og sjø, selv om enkelte sier at den må reves ved 10 m/s. Det er opplagt en båt for mellomvind. Den har selvslående fokk så det blir minimalt med winching. I Danmark har den hevdet seg godt i shorthandregatta, det samme kan vi lese om fra Frankrike og USA. Så det blir spennende å se hva vi får til her hjemme.
Aphroditens svakheter i forhold til moderne båter med flatere skrog er båtens manglende evne til å surfe. Det betyr at vi ikke har noe Ess i ermet eller Joker til å kaste inn når vinden øker på. Med det mener jeg at respittsystemet vi bruker er regnet ut på basis av båtenes egenskaper i mellomvind. Spesielt større båter med flatere bunn, mye vannlinje og evne til å plane under slør og lens i mye vind får dette helt gratis etter NORrateing (vel nesten gratis VMG run er vektet med små 2,5% ved vind 8m/s). Hvilke egenskaper båtene har på lens i 10 m/s og mer påvirker ikke båtens rating.
--, men pytt-pytt, uansett blir det feil fokus.
Vi må jobbe en del med garderoben, så det blir en del testing på byfjorden denne sommeren. Danskene seiler bare med den selvslående fokken, og er happy med den, men i Sveits, Østerike og Tyskland på innsjøene der går det unna på kryssleggene med Genoa 1, men ser at dette seilet straffes hardt på ratingen i ORC. I Frankrike og USA seiles også båten med en Genoa 3 som ikke tynger så hardt på måltallet, men den har langt mere trøkk enn den selvslående. Jeg er litt usikker på hvordan det nye NORating virker i forhold til å endre måltallet fra selvslående fokk til G1 eller G3 i forbindelse med påmelding til regatta. Tidligere virket LYS-systemet slik at en selv kunne de-/aktivere seil selv. Foreløpige signaler går på at dette ikke er mulig. Vi får vente på mere informasjon.
Vi må også nevne et par ting om økonomi. Den er også billig i drift. Komplett seilgarderobe koster ca 30% mer enn til Expressen. Den har ganske liten våt flate i forhold til lengde på båten, så det går ikke så mange bokser bunnstoff med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)