Høststormseilasen 2016

Lørdag, fra Medfjordsboen til Mikkelsboen.
Mathilda var også denne gangen påmeldt i shorthandklassen. 6 båter startet i shorthand av totalt 19 påmeldte. Arne og Bjørn bemannet Mathilda også denne gangen. Vinden var delvis fraværende i starten og den ble derfor utsatt en times tid. Vi startet på blank sjø altså 1 m/s fra sydlig retning. Etter starten ved Mefjordbåen søkte vi opp små vindfelt som førte oss vestover mot midten av fjorden. Det var meldt noe mer vind senere på dagen, men det var viktig å vært på riktig sted når den kom. Etter en times seiling oppdaget Arne at båtene på Øygardsiden hadde mye bedre driv enn oss, og dermed skjønte vi at det var der vindøkningen ville styrke seg opp først, men det var likevel en kamp å komme dit. Vi måtte seile oss gjennom mye råtten vind, men nådde de nye vindsystemet ved Nordre Marholmen. Vi fortsatte ennå litt vestover til vi var nord for Rubbegarntåna, da var vi fornøyd. Vi var gått veldig langt vestover i forhold til feltet men kunne legge kursen mot merket med god fart i båten. Faktisk var vi raskest av alle selv om det var knapt til nummer to overall, men i klassen hadde vi over 12 minutter på nummer 2 etter 3 og 1/2 time på banen. I klubbregattaserien fikk vi den 4. førsteplassen i år og dermed var var den seieren i boks. Det var 3. året på rad at vi tok i land den serien.

Mathilda nærmest i bildet, Fønix og X-Faktor like bak.

Søndag var det meldt opp til 10 m/s fra syd. Starten ble flyttet til Vikingneset, noe som de største båtene tjente på, da de slapp å krysse seg sydover Mjømnesundet. Mathilda og de andre lettere båtene hadde tjent på en avkortning ved Medfjordboen i stedet. Likevel kom vi veldig godt avgårde på trikketuren vestover Fensfjorden på rom bidevind. Etter Mikkelsboen var det kryss full høyde. Det ble tidvis jobbete, med mange slag og mye skvalp og motstrøm. Vi valgte en østlig rute med mye motstrøm, var derfor tidvis fristet av å gå på Øygardsiden, men det ville vært en omvei så vi turte ikke ta sjangsen.

Fint driv forbi Kyrkjeflu 

. Vi kom likevel greit fra det og vant shorthandklassen også dag 2, selv om det var knapt. Overall ble det kun 6. plass søndagen. Vi var selvsagt noe etter 40 foterne som hadde fått sine beste forhold denne dagen. Resultatlisten ligger her
I klubbsammendraget ga søndagens seilas ga kun 2. plass noen sekunder bak FS2. Vi vinner likevel klubbserien klart med FS2 på andreplass. Trykk på Klubbsammendraget for å se listen.
Med Høststormseilasen setter vi punktum for en eventyrlig god sesong. resultatmessig er det nesten ufattelig bra. Vi har vunnet nesten alt vi har stilt opp i, og gjort noe solide kliv på shorthandrankingen.

NM Shorthanded 2016

Arne og Bjørn bemannet Mathilda også denne helgen. NM går over 2 dager. Lørdagen ble det 3 baneseilaser og søndagen kun 1 distanseseilas. Lørdagen blåste det SV 4 m/s gradvis avtagende til 2 m/s. Baneseilingen bød på sine utfordringer fordi løpene er veldig korte. Derfor må man treffe med startene og få fri vind med det samme. For å si det som det er. Vi var ikke på langt nær tøff nok til å gjøre startene riktig. Det møtte 28 båter til start og mange av disse var ganske store båter som skal ha mye luft for å komme i gang. Disse er selvsagt også raskere. Dermed går de første 10 minuttene med til å finne normal vind. På toppen av dette var jeg altfor reservert og traff ikke linjen i starten en eneste gang. Deretter begynte opphentingen. Vi seilte med andre ord veldig bra i de lette forholdene. Jobbet godt i båten. Spinnakeren kom opp når den skulle og nedtagningen gikk også etter læreboken. Vi traff til og med på vindskiftene ved flere anledninger. Så vi seilte oss kraftig opp underveis. I første seilas var vi siste båt over startlinjen, men fullførte på 8. plass. I den andre seilasen ble 4. plass og i siste baneseilasen måtte vi ta til takke med en 8. plass. Sammenlagt ble dette til en 6. plass etter første dag.

Søndagen blåste det fra SV 7 m/s økende til 10 m/s. Vi valgt heldigvis å bytte til et mindre forseil. Selv om dette skjedde i hu og hast like før start. Løpet skulle gå fra Bjelkarøy ved Hjellestad, runding like innenfor Marstein og retur til start/måljnjen via Blia.
Vi startet veldig bra. Det vil si vi traff linjen med full fart i båten og holdt greit følge med feltet i begynnelsen. I følge værmeldingen var det varslet et vindskift til mer vestlig vind i timen etter start så vi valgte en annen løype enn røkla den første timen. Vi seilte vestover ved første anledning. Dette kan vi ha tjent 5-10 minutter på. Deretter startet utfordringene. Vinden økte på vestover Korsfjorden, det samme gjorde bølgene. Vi prøvde etter beste evne å finne le for bølgene i le av austevoll-landet. Tidvis fungerte dette veldig bra, i andre perioder droppet båtfarten fra 6 til 5 fordi Mathilda begynte å stampe. Vi kjempet oss rundt skjæret som fungerte som rundingsmerke, og fikk opp spinnakeren. Vi fikk noen greie surfer innover mot Blia og var på det meste oppe i 10 knop. Arne tok tiden på feltet og hadde noenlunde kontroll på hvordan vi lå an. Etter runding Blia fokkesløret vi inn mot mål med 7,5 knop. Etter målgang fikk vi servert vafler og kaffe inne på Dokken. Vi ble sittende bare en liten stund innen resultatene var lagt ut på nettet. Det var veldig jevnt, men vi hadde seilt godt og det ble en 4. plass i distanseseilasen. Utrolig bra, det var første gang at vi hadde gjort det så bra i så mye luft. En uoffisiell liste viste at vi hadde seilt oss opp til en 4. plass i sammendraget. Det var langt over forventning. Resultatlisten ligger på denne linken

NHS sommerregatta 2016

Nordhordland Seilforening ble stiftet i 1989 og helt fra starten arrangerte foreningen en egen regattaserie for medlemmer. Denne var ment for rekruttering og opptrening mot seiling på kretsnivå. Serien lever ennå i beste velgående, men er nå preget av båter som hevder seg godt på kretsnivå. Denne helgen ble et unntak i og med at mange turseilere også kom til start. På lørdag kom det hele 11 båter, av disse 7 båter som i liten heller i varierende grad hadde befattet seg med konkurranseseiling. Turseilerne har varierende utstyr, altfor store båter, groe og selvsagt ikke mannskap til å håndtere trim av seil i de lette vindene som preget værbildet spesielt søndagen. På Mathilda trener vi en god del. Håper at turseilerne ikke hadde store forventninger om å hevde seg i teten. Arne og Bjørn var som vanlig mannskap på Mathilda denne helgen.

Starten lørdag. Mathilda, FS2 og X-Faktor

Lørdagen seilte vi fra start like ved Frekhaug og mot en utlagt bøye ved Bakervågen. Vinden var vestlig og i teorien skulle dette gi rom bidevind opp til Bakervågen og skarp slør tilbake til mål ved Frekhaug. Vi hadde en plan om å starte nede mot le merke som var fordelaktig, med fant ut at med den lille og antatt langsomste båten i feltet ville vi ikke ha fri vind, så vi startet i stedet midt på linjen. Vi havnet i meste laget i le av Frekhauglandet. Dette kostet oss en del i forhold til de beste som fikk mer trykk ut fra start ved le merke. Vi stod greit opp mot Bakervågen på et legg, men avstanden frem til Kilroy og X-Faktor synes veldig stor. Vi hadde tidvis god trykk i båten og bet oss fast. Etter våre beregninger ledet vi smått på X-Faktor ved runding og regnet optimistisk med at ved spinnakerskjæring tilbake skulle vi klare denne greit. Nå fikk vi erfare at vinden varierte endel i retning og vi fikk i lange perioder ikke spinnakeren til å dra skikkelig. Båter som er satt opp med genoa 1 har en fordel under slike forhold. Mathilda har et veldig sprang i farten med spinnaker i forhold farten med vanlig kryssfokk. Spesielt når det blåser lite. Derfor måtte spinnaker opp når det rommet og ned når vinden frontet. Dette skjedde 6 ganger på veien fra Bakervågen og til mål. Den meste jobben i den forbindelse kom på Arne. Kilroy og FS2 hadde vi kontroll på, men X-Faktor hadde små problemer med sin spinnaker og ble stadig mindre og mindre der foran. Vi skjønte etter halve legget at løpet var kjørt. På utregnet tid i mål ble differansen ca 5 minutter. Det var andre gangen X-Faktor var foran oss i en klubbregatta siden vi fikk orden på båten i 2014. Så det var egentlig greit nok. Denne gangen hadde de seilt bedre og fortjente seieren. Hvis vi sammenligner polardiagrammene til begge båtene ser vi fort at med vindvinkler rundt 90 grader er fartsforskjellen mellom X-332 og Aphroditen over 10% ved 3m/s. Resultatlisten ligger her
Søndagen satte vi til med samme besetning. 2 båter meldte forfall. Etter værmeldingen å dømme kunne det se ut til at vi måtte avlyse på grunn av vindstille, men ved oppmøte på Salhusfjorden blåste det en grei østlig vind. Løpet gikk fra Frekhaugområdet og til Hamreflu og tilbake. Et kort løp på 5 nm. Vi valgte nå å starte helt til lo selv om vi kom litt i vindskyggen av flytebroen. Det bød på utfordringer i forhold til vindle bak pontongene og i tillegg var det noe presenning på flytebroen i forbindelse med vedlikehold. X-Faktor som var vår skarpeste konkurrent også søndagen slet også med forholdene litt i le for oss. Ved åpningen i flytebroen gikk det over i kryss full høyde selv om vi stod opp til Hamreflu på en legg. De blåste 2-3 m/s og vi holdt greit følge med X-Faktor opp mot toppmerket der vi ledet klart på utregnet tid. Veldig kjekt med tanke på hvor rask den båten er under slike forhold. På spinnakerlegget tilbake fikk vi igjen tilsynalatene litt problemer med tempoet til X-Faktor. Vinden var varierende i styrke og stadig fallende. Men det holdt greit til seier med 2 minutter tilgode på X-Faktor. Resultatlisten søndagen og sammendraget i klubbserien ligger på denne Linken. Etter reglene vinner vi dermed sommerregattaen selv om vi har lik poengsum med X-Faktor etter 2 seilaser.

Mathilda i nærkamp med FS2 ved runding merket ved Bakervågen på lørdagen.

Stord Rundt og Sunnhordland Race 2016

Værmeldingen for helgen tydet på lite og varierende og tidvis manglende vind. Arne og Bjørn bemannet Mathilda. Vi startet også i 2014 med samme mannskap og kom bra i fra det så vi var litt spendt på hvordan det ville gå denne gangen.
Starten gikk som vanlig i Kinnarosen ved Hjellestad kl. 18.30. Det blåste NNV 5 m/s i starten og alle satte spinnaker. Med tanke på lite vind ved Tobbeholmene og sydgående medstrøm valgte vi et spor midt i Langenuen mens røkla seilte mot sterkere vind vest i fjorden. Dette fungerte best for oss og vi kom greit gjennom stillebeltet ved Tobbholmenene og seilte vestover Selbjørnen mot Siglo. Vinden hadde som varslet  skiftet til 2m/s SV, men vi krysset greit og holdt godt følge i skvalpesjøen som lå igjen etter tidliger NV-vind. Etter runding Sigleflu ble det kryss sydover Nyleia. På grunn av lettere båt seilte vi veldig effektivt inn mot Ringholmen og avanserte i feltet. Til slutt kunne Arne telle at det var 8 båter foran oss. Disse hadde over 10% høyere rating. Det var noe motstrøm og fallende vind og vi kom gjennom sundet ved Ringholmen som en av de siste før gardinen gikk ned og resten ble liggende 1 time i motstrømmen uten å komme noen vei. Vi slet oss videre sydover og var stort sett heldig med våre valg i den svake vinden. Til slutt nådde vi ned til Stokken og fikk en ny time uten fremdrift. Vi nådde her igjen 4 av de 8 fremste båtene, de andre hadde allerede passert mål, men var sikre på at flere av de 4 båtene lengre foran oss kunne seile i vår klasse. Men spørmålet var om de hadde tatt oss på korrigert tid. Resultat lørdagen ligger her. Ved målgang kunne vi skimte noen få båter bak oss i det fjerne. Løpet ble avkortet under den store broen over til Bømlo. Vi vant klassen suverent, men Ranegutt var foran oss overall. Forrige gang fikk vi et napp i overall vandrepokalen.

Søndagen var det klart for 2. etappe hjemover. Starten var på grunn av vindforholdene flyttet til den store Bømlebroen og utsatt 1 time. Det var 0 vind men noe medstrøm da arrangøren skøt oss avgårde. Vi kom veldig godt i gang i den svake periodiske vinden fra øst. Etter at vi hadde rekt/seilt i halvannen time kunne vi skimte den varslede NNV 5 m/s som værgudene rullet ut til oss. Endelig krem. Dette var kjekt. Vi holdt greit følge med feltet av ganske store båter helt til vi rundet Sigleflu. Da ble det rom bidevind nedover mot mål ved Bekkjarviksundet. Her strakk feltet seg ut, men vi kunne likevel se konkurentene et lite stykke fremme. Vi følte oss ikke helt sikre på at det ville holde til seier, men hadde likevel god tro. Vi krysset greit i mål til seier også dag to, og var kjempefornøyd, men noe sliten. Resultatlisten for søndagen ligger her. Vi snek oss så vidt foran Ranegutt på søndagen og fikk beste tid overall, men kun nest beste tid for begge dagene. Tidene overall finner dere her.
- Et veldig hyggelig regnestykke etter søndagens seilas.
Jeg har trukket fra 1 time og 30 minutter på anvendte tider på våre konkurrenter for å se om dette med at vi lå i vindstilla skulle bety noe for resultatet. Min utregning viser at vi har seilt et bedre krysslegg enn både Elan 37 og begge Matchene, og det er vi veldig fornøyd med. I forhold til Elanen er det riktignok så lite at det kan være tilfeldig.

Seilmakern Doublehand 2016

Arne og Bjørn bemannet båten denne regattaen. Værmeldingene for turen tydet på greie forhold, med lange perioder med lett mellomvind. På grunn av deltagermøte og innregistrering tidlig på morgenen, gikk vi til Askøy seilsportsenter kvelden før start. Starten be utsatt og flyttet til Børnestangen/Korsfjorden på grunn av motstrøm og lite vind i Vatlestraumen og utsatt over 2 timer.

Full trøkk like etter start. Arrangøren sitt bilde.

Det var derfor ekstra godt og komme avgårde. Vi satte den vanlige Genoa 3 og storseil, og hadde veldig bra trykk ut fra start. Det blåste 5-6 m/s inn Korsfjorden.

Vi kom godt avgårde ganske midt på linjen men ble ganske fort dekket av større båter så vi måtte slå oss fri en gang for å beholde vinden. Deretter var det fred å få og vi stod fint opp i sundet inn mot Hundvåksosen. Der kunne vi stikke litt i skjøtene og Mathilda begynte å dra fra de andre båtene med noenlunde samme ratingen. Det var tidvis litt tåke over mot Stolmen, men vi taklet den greit. Vi satte spinnaker og prøvde oss litt på Selbjørnsfjorden. Vindvarselet for Stokksundet var 6 m/s NV og 4 m/s NV i Bømlafjorden. Dette var mer vind enn det som var varslet vest for Bømlo, så vi valgte derfor det indre løpet. I tillegg ville vi få noe skjæring som er veldig bra. I begynnelsen så det greit ut men før Ringholmen kunne vi se at valget kunne bli skjebnesvangert. Vi hadde medstrøm men vinden var laber og farten var lav. Vi nådde igjen Silje en ganske stor båt, men de var var høflige og holdt seg unna å utfordre til jibbeduell. Takk til den båten, det er mulig at de hadde sett på trackingen hva det handlet om for vår del. Da vi nærmet oss Spyssøy økte vinden på til 6-7 m/s. Vi kunne se FS2 og en annen større båt ca 10 minutter lenger fremme etterhvært slet litt med å holde tempo etter at vi hadde passert Moster. I Bømlafjorden var det sterk medstrøm og  veldig lite vind. Vi håpte at våre konkurrenter hadde like dårlige forhold vest for Bømlo. Vi fikk ikke dette bekreftet før vi kom ut på Sletta i skumringen og møtte Tayo som var en av de langsomste båtene i regattaen. Altså et kostbart veivalg. Nå skal det sies at de som seilte bare 10-15 minutter lenger fremme i Bømlefjorden kom ca 60 min tidlige til mål i Haugesund. Så her hadde vi tilfeldighetene i mot oss.Vinden var som varslet avtagene nærmere Haugesund, men vi jibbet oss frem og tilbake greit inn gjennom skvalpesjø og sjømerker inn mot Pitstopp klokken 01.17

Vi hadde ikke brukt så mye strøm så vi skippet lading og falt greit i søvn. Vi sov uforstyrret i nesten 3 timer. Da skulle førstemann ut og vi ble purret. En time før vi skulle starte droppet vinden og det var håpløst å ta seg ut fra startområdet i motstrømmen. Et ganske stort kobbel med båter ble derfor liggende for dregg å vente i over en time. Vi skjønte at seier overall tørket bort der vi lå, men vi hadde god tro på klasseseier. Etter at vinden tok seg opp kom vi godt i gang og vi krysset oss ut på Sletta som en av de første. Vi bestemte oss for en litt mere vestlig rute på returen. Det betyr at varselet om først vestlige vinder og deretter sørøstlige ble retningsgivende for valg av rute. 

Vi krysset oss greit ut gjennom paddemarken vest for Ryvarden og kunne snart vende kursen nordover og stå på en hals med god fart i båten. Vest av Trettholmen droppet farten dramatisk og det tydet på at varslet vinddreining til øst var i emning. Langsomt slet vi oss Nordover og nærmere Slåtterøy hadde vi god trykk i spinnakeren med kurs mot Stolmesundet igjen. Vi hadde ikke hatt visuell kontakt med de andre i klassen siden Sletta og regnet frimodig med at vi var langt foran. Først da vi nærmet oss Grøningen på Møkstrafjorden kom sjokket. Arne identifiserte spinnakeren på Marild ca 20 minutter fremme. Han regnet i hodet at i forhold til den stod det om minutter hvis vi skulle vinne klassen. Vi våknet plutselig til live og skjerpet oss ekstra. Vi hadde skikkelig båtfart hele veien over Korsfjorden helt til Lerøyosen, da var det bom stopp. Det var noe over 4 nm til mål ved Kobbeleia klokken gikk mot 9 og 0 vind. Vi delte skjebne med 12-15 andre båter der. Strømmen var nordlig og vi øynet et lite håp om at vi kunne reke i land til noe vi mente kunne holde til en 2. Plass i klassen i og med at vi hadde nest laveste rating av de som lå rundt oss. 

Som vanlig kom det noen små luftbevegelser mellom fjellene som det kan gjøre på nettene. Disse brukte vi for å seile oss opp slik at vi lå nærmest mållinjen. Men vinden kom aldri og seint på natt rekte vi over linjen som vinner med SOG 0.6 knop på GPS. Resultatlistene

Rormannen 2016

Litt skuffet over laber deltagelse, men mener at jeg har gjort det jeg kunne for å markedsføre denne seilasen. Har fått noen tilbakemeldinger på at det er for langt og andre mener der er farefullt. Jeg har ingen kommentarer til dette, bortsett fra at det er litt av gamet. Seilasen skal bringe vanlige seilere litt ut av komfortsonen. Singlehandseilas er spesielt i så måte. 

Det er veldig populært og stort spesielt i Frankrike der sporten får mer omtale i media enn sykkelsport. I Norge er det merkelig nok helt motsatt. Myyyyye sykkel og 0 seiling.

Nok om det. Det var meldt opp til 7 m/s SSØ vind og jeg satte til med Genoa III og fullt storseil. På kryss fungerer denne ganske godt i denne vindstyrken, men jeg må jobbe med trim på storseilet nesten ustanselig hvis det er ujevn vind slik som i dag. Under treningsturen til Fedje blåste det jevnt og greit opptil 10 m/s, men da valgte jeg kryssfokk og full stor. Farten var god og jeg behøvde ikke trimme storseilet hele tiden. Men i 5 m/s går det for smått med Mathilda med bare kryssfokk. 

Jeg følte at jeg hadde noenlunde båtfarten under kontroll, men fikk ikke analysert vindskiftene som varierte med 20 grader. Jeg prøvde meg først på Askøysiden i håp om at medstrømmen var til hjelp, men SSØ-vinden synes sterkere på Åsanesiden. FS2 gikk først over dit og fikk et voldsomt løft, og var plutselig langt foran. Deretter prøvde jeg det samme ved å gå helt inn til Biskopshavn, og opplevde akkurat det samme. Det skilte derfor bare noen minutter mellom båtene ved runding på Puddefjorden.

De andre satte spinnaker like etter runding, men jeg valgte å vente til jeg hadde spist lunsj. Jeg slappet også av en liten stund, leste gjennom e-post og var også inne på Facebook, men etter Askeneset var det på høy tid å starte opp igjen. X-faktor var langt foran var i ferd med å overta ledelsen på korrigert tid. Etter mye fjas kom endelig spinnakeren opp. Brukte sikkert en halv time.
Etter det holdt jeg noenlunde følge. Jeg kom meg gjennom Skjellangersundet, med tidvis høy puls, men det er slik ekte singlehandseilas skal være. Du spør deg selv om du ikke nettopp hadde tatt noen unødige tjangser. Nja?  Etter runding Skjellangerodden var det å ta fatt på mangersfjorden som er et kapittel for seg i sydlig vind. X-faktor var fremdeles veldig langt foran, men etter det jeg kunne se hadde den mye mindre vind enn oss som kom bakfra, så vi tok litt innpå. Løpet ble avkortet ved Blodflua.
Jeg var smått sliten både her og der,men det var gøy og burde fenge flere seilere. Så klikk på Resultatlisten

NHS Vårregatta 2016

Sommerstemning ombord med kortermet og over 20 grader i luften og milde lette vinder. Helge og Bjørn bemannet Mathilda denne søndagen. Vi var også arrangør og hadde mye å gjøre i starten. Vi brukte litt tid på forberedelsene så vi klikket ikke. Starten var ikke perfekt men vi kom godt avgårde. På krysset oppover gjorde vi to dårlige valg mht banehalvdel i tillegg fant vi ikke ut av vindskiftene, så vi følte at det gikk litt på hekta i forhold til FS2 som var den antatt raskeste i feltet. Vinden variert i styrke og retning hele tiden og vi fant ikke rytmen i vindskiftene. Vi kunne imidlertid se at de andre mannskapene heller ikke var så heldige med vindskiftene, men var likevel mer rasjonell i forhold til valg av banehalvdel og strøm. Vi måtte konstatere at avstanden til de fremste økte og økte. Ved runding av toppmerket var vi over 10 minutter etter FS2, og ble litt usikker på om vi ville holde til mål. Vi vet fra før at Mathilda er forholdsvis rask på lens i lite vind, men hun må likevel å gjetes inn det riktige sporet så mannskapet må holde konsentrasjonen oppe. Vi var heldige med et par jibber, unngikk verste motstrømmen og fikk god skjæring inn mot mål. Måtte likevel ta en kostbar jibb like før mål, men alt i alt gikk det veldig i pluss, og det ser ut til at vi vinner med over 2 minutter. Klikk på denne for resultater. Håper at noen kan sende et bilde som vi kan legge ut på siden. Vi glemte helt å fotografere.
Etter seilasen dukket det på nytt opp kommentarer om gunstig rating på Mathilda. Heldigvis fikk vi samme kommentaren på både H-båten og Expressen, så det er noe vi er vant med å høre. Før vi byttet ut Julianne var det også noen som tillot seg å mene at vi ikke kom til å vinne mere nå som vi skulle slutte å seile Express. Slik ble det ikke.