 |
| Full trøkk like etter start. Arrangøren sitt bilde. |
Vi kom godt avgårde ganske midt på linjen men ble ganske fort dekket av større båter så vi måtte slå oss fri en gang for å beholde vinden. Deretter var det fred å få og vi stod fint opp i sundet inn mot Hundvåksosen. Der kunne vi stikke litt i skjøtene og Mathilda begynte å dra fra de andre båtene med noenlunde samme ratingen. Det var tidvis litt tåke over mot Stolmen, men vi taklet den greit. Vi satte spinnaker og prøvde oss litt på Selbjørnsfjorden. Vindvarselet for Stokksundet var 6 m/s NV og 4 m/s NV i Bømlafjorden. Dette var mer vind enn det som var varslet vest for Bømlo, så vi valgte derfor det indre løpet. I tillegg ville vi få noe skjæring som er veldig bra. I begynnelsen så det greit ut men før Ringholmen kunne vi se at valget kunne bli skjebnesvangert. Vi hadde medstrøm men vinden var laber og farten var lav. Vi nådde igjen Silje en ganske stor båt, men de var var høflige og holdt seg unna å utfordre til jibbeduell. Takk til den båten, det er mulig at de hadde sett på trackingen hva det handlet om for vår del. Da vi nærmet oss Spyssøy økte vinden på til 6-7 m/s. Vi kunne se FS2 og en annen større båt ca 10 minutter lenger fremme etterhvært slet litt med å holde tempo etter at vi hadde passert Moster. I Bømlafjorden var det sterk medstrøm og veldig lite vind. Vi håpte at våre konkurrenter hadde like dårlige forhold vest for Bømlo. Vi fikk ikke dette bekreftet før vi kom ut på Sletta i skumringen og møtte Tayo som var en av de langsomste båtene i regattaen. Altså et kostbart veivalg. Nå skal det sies at de som seilte bare 10-15 minutter lenger fremme i Bømlefjorden kom ca 60 min tidlige til mål i Haugesund. Så her hadde vi tilfeldighetene i mot oss.Vinden var som varslet avtagene nærmere Haugesund, men vi jibbet oss frem og tilbake greit inn gjennom skvalpesjø og sjømerker inn mot Pitstopp klokken 01.17
Vi hadde ikke brukt så mye strøm så vi skippet lading og falt greit i søvn. Vi sov uforstyrret i nesten 3 timer. Da skulle førstemann ut og vi ble purret. En time før vi skulle starte droppet vinden og det var håpløst å ta seg ut fra startområdet i motstrømmen. Et ganske stort kobbel med båter ble derfor liggende for dregg å vente i over en time. Vi skjønte at seier overall tørket bort der vi lå, men vi hadde god tro på klasseseier. Etter at vinden tok seg opp kom vi godt i gang og vi krysset oss ut på Sletta som en av de første. Vi bestemte oss for en litt mere vestlig rute på returen. Det betyr at varselet om først vestlige vinder og deretter sørøstlige ble retningsgivende for valg av rute.
Vi krysset oss greit ut gjennom paddemarken vest for Ryvarden og kunne snart vende kursen nordover og stå på en hals med god fart i båten. Vest av Trettholmen droppet farten dramatisk og det tydet på at varslet vinddreining til øst var i emning. Langsomt slet vi oss Nordover og nærmere Slåtterøy hadde vi god trykk i spinnakeren med kurs mot Stolmesundet igjen. Vi hadde ikke hatt visuell kontakt med de andre i klassen siden Sletta og regnet frimodig med at vi var langt foran. Først da vi nærmet oss Grøningen på Møkstrafjorden kom sjokket. Arne identifiserte spinnakeren på Marild ca 20 minutter fremme. Han regnet i hodet at i forhold til den stod det om minutter hvis vi skulle vinne klassen. Vi våknet plutselig til live og skjerpet oss ekstra. Vi hadde skikkelig båtfart hele veien over Korsfjorden helt til Lerøyosen, da var det bom stopp. Det var noe over 4 nm til mål ved Kobbeleia klokken gikk mot 9 og 0 vind. Vi delte skjebne med 12-15 andre båter der. Strømmen var nordlig og vi øynet et lite håp om at vi kunne reke i land til noe vi mente kunne holde til en 2. Plass i klassen i og med at vi hadde nest laveste rating av de som lå rundt oss.
Som vanlig kom det noen små luftbevegelser mellom fjellene som det kan gjøre på nettene. Disse brukte vi for å seile oss opp slik at vi lå nærmest mållinjen. Men vinden kom aldri og seint på natt rekte vi over linjen som vinner med SOG 0.6 knop på GPS. Resultatlistene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar