søndag 21. mai 2017

Norgeshus Seilmakeren Doublehanded 2017

Vi avventet utviklingen på 2 lavtrykksystemer vest for Storbritannia før vi meldte Mathilda på denne regattaen. YR ble aldri helt tydelig på hviket vær som skulle råde under seilasen så det ble vanskelig å planlegge for mye når de kommer til valg av rute. Mange avgjørelser om veivalg ble derfor tatt underveis. Mathilda er rigget for og egner seg best i mellomvind. Dette var forhold som vi fikk savne det meste av regattaen. Men slik er det egentlig ofte. Enten blåser det lite eller så altfor mye.
Arne og Bjørn bemannet Mathilda også denne gangen.
Starten gikk i Hauglandsosen og gikk med fritt veivalg til Haugesund og tilbake til Lerøyosen. Det var meldt greie værforhold første dagen og vinden skulle ifølge værmeldingen stå greit hele dagen så det skulle i teorien være grei skuring til Haugesund med stort sett NNV 4 - 7 m/s hele veien. Tilbake var det meldt noe mer vind med sydlig opptil 10 m/s vest for Bømlo og noe regn seint på ettermiddagen.

Vi kom veldig greit ut fra start og holdt noenlunde følge med feltet. Ved inngangen til Lerøyosen var det stopp. Vi ble liggende å drive uten vind, og var hele tiden på søken etter vind som kom i små byger herfra og derfra. Det tok en god time innen vi kom ut på Korsfjorden og hadde nytte av en vestlig 2 m/s. Vi hadde en plan om å gå vestovet og ut Bakkasund, men droppet denne og seilte Hundvåksosen. Der blåste det greit og vi kom fint gjennom Møkstrafjorden og Stolmasund. Da vi kom til Selbjørnsfjorden var det stabil NNV 5-6 m/s og vi hadde helt fantastisk trykk i båten og skikkelig fart sydover. Tvers Slåtterøy var vi noenlunde i rute og ledet klassen med klar margin til Marild. Sent på kvelden døde NNV gradvis bort og ble erstattet av sydlige og østlige 1-2 m/s. Vi lå for langt vest for Espevær og hadde fremdeles 2-3 timers seilas igjen til Haugesund. Vi ble liggende i timevis fanget på havet med blafrende seil og gynget i gammel sjø. Forferdelig slitsomt og irriterende over tid, spesielt hvis du ikke er vant til det. Ingen av oss er havseilere, vi liker oss best på fjorden der slikt aldri forekommer. Første etter at det ble lyst klarte vi å komme oss ut av det og seilte greit inn til 4 timer pitstop i Haugesund. Vi skulle avgårde etter hvilen kl. 10.40 og var heldig med vinden ut fra Haugesund og kom godt avgårde nordover.

 Først litt rolig, men ved Espevær kom det stadig mer SSV og vi hadde full fart i båten med kurs hjemover igjen. Nærmere Skotningen valgte vi å stryke spinnaker og seilte helt til Møkstrafjorden med spridd fokk og full stor. Vi visste at seieren i klassen stod mellom oss og Marild. Under de rådende vindforhold med maks skrogfart på begge båtene, ville vi uten videre tape denne duellen. Arne regnet ut at vi hadde ca 24 min å gå på i forhold til Marild. Men det er forskjeller mellom båtene i teoretisk maksimal skrogfart og bare denne ville spise ca 20 minutter av forspranget. Altså måtte vi pushe maks for slå Marild, med andre ord ta sjangser under forhold som vi ikke er vant til å seile. Etter en kort samtale ble vi enig om å sette sikkerhet først og være happy med andreplassen. Spinnakeren ble berget og vi fosset videre for spridd fokk med litt mindre fart, men båten oppførte seg langt mer forutsigbar og betryggende. Vi ledet fremdeles smått ved innløpet til Stolmesundet, men etter det overtok Marild ledelsen og økte denne voldsomt mot mål. Ser i ettertid på trackingen at vi tapte 10 - 12 minutter inne på Hundvåksosen. Der var vi veldig uheldig med vindforholdene, så dette forklarer tidsdifferansen mellom båtene ved målpassering. Uten denne, handler det egentlig bare om minutter.
Vi kom også greit hjem uten skader på mannskap eller utstyr, men med litt mindre heder og ære. Gratulerer til Marild med mannskap for vel fortjent seier. De seilte raskere i faser der vi ikke hadde kunnskap og erfaring. Resultatlisten ligger på denne lenken

søndag 14. mai 2017

NHS Vårregatta 2017

                     Foto Madeleine Bratshaug

Veldig mye råtten vind og svake værmeldinger. Yr er vanligvis til å stole på men i dag var det helt håpløst. Vindstyrken var riktig men retningene var borti natten feil. Jeg var til overmål alene på dekk og var dum nok til å ta på meg ansvaret som regatta komitebåt. Jeg var litt redd for hjelmbrann i starten. Jeg var alene i båten og skulle håndtere flagg, fløyte, klokke og spinnaker.
Starten gikk greit, og jeg var langt fremme i feltet. Etter hvert overtok X-Faktor føringen, selv om jeg mente å ha kontroll på den. Vi seilte på NØ vind lenge, men jeg så 5-6 hundre meter lenger fremme at et annet vindsystem var i emning. Jeg mente det måtte være SV som ville møte feltet. Jeg jibbet meg mot dette som eneste båt og trodde lenge at jeg skulle nå bort i det før de andre.
SKUFFELSE nr 1.
 X-Faktor hadde også sett vindskiftet og i motsetning til meg klarte han å seile seg inn i den nye vinden. Den eneste delen av båten jeg hadde inne i SV var vindexen. Det så greit ut, men seilene ville ikke stå. Både i båten og i seilene trakk det svakt fra østlig retning. Til slutt stoppet båten og ble liggende i over 10 minutter uten fremdrift. Jeg måtte bare se at luken frem til X-Faktor ble større og større.
Etterhvert fikk jeg driv i båten og holdt noenlunde følge, men SV begynte å dabbe, hva skjer nå. Skal vi vente på SØ vind igjen. Jeg så bak meg der kom FS2  for NØ 2 m/s. Altså mere spinnakerseiling. Jeg hadde litt vondt av X-Faktor som lå først og måtte se at vi kom bakfra med mere vind.
Jeg skjerpet meg ekstra og lå med riktig skjæring i forhold til polardiagrammet og nøt at jeg etter en stund kunne lese 332 logoen i seilet på X-Faktor og båten vokste stadig
SKUFFELSE Nr. 2
Vi nærmet oss avkortningsmålet i Bakervågen og jeg hadde nå knappet inn på luken mellom Mathilda og X-Faktor så det var bare 10 - 12 båtlengder mellom, men akkurat da X-Faktor passerte mål stoppet vinden på nytt for Mathilda og jeg mistet fremdriften. Å bli liggende i vindstille nær merker og start og mål føles alltid like urettferdig og meningsløst. Spesielt når konkurentene kommer bedre ut av det. Ut på banen kan en ofte unngå slike vindhull, men ved merker er man sitting duck. Nye 10 minutter med vindex en vei og svak vind i båten fra annen kant. Til slutt kom det noe småtteri fra vest slik at jeg kunne klore meg i mål. Desverre 45 sek. for seint til å vinne denne regattaen. Så gratulerer til X-Faktor.