Treningsserien NHS 2020

 

Dette innlegget er en oppsummering av sesongens trening. Jeg pleier ikke vanligvis å blogge om trening, men mangel på annen aktivitet i disse tider med sykdom og karantenebestemmelser legger jeg ut noen ord om denne.

NHS startet med å arrangere treningsregatta i 1990 og både Arne og jeg var aktive her helt fra starten. Andre båter som jeg husker som ivrige deltagere fra denne tiden er: Aili, Aries, Lynx, Pascal og Namu. Båtene var etter dagens standard ganske små og er ikke lenger aktive her i området. Den heftigste båten Aili, hadde LYS 1,06 (tilsv. NORating 0,82). I 1990 hadde vi start og mål under Krossundbroen. Vi fikk litt flashback fra denne tiden under 8.september trening. Vi prøvde et nytt løp til Askeneset og Hamreflu stake. 

I siste halvdel av 90-tallet sluttet i alle fall jeg å delta på treningene i NHS fordi konkurransen ikke var sterk nok. Vi begynte i stedet å seile på Byfjordtrimmen. Den gangen møtte vi ukentlig mange av de beste seilerne i kretsen der både fra Askøy og Åsane. Den gangen møtte det langt flere båter der, og nivået var flere hakk høyere enn det er i dag.  Vi fikk selvsagt masse juling, men lærte samtidig veldig mye om seiling i større felt og litt om vindforhold på Byfjorden.

Jeg har gjennom de siste 10 årene av og til blitt spurt om treningsseilaser i NHS, men har vært tilbakeholden fordi jeg mente at det kanskje ikke var så gøy for de andre når den samme båten vinner alle seilasene. Vi har derfor foretrukket trening på Byfjorden der det ikke er så lett å vinne.

 

        Den 2. treningsseilasen i 2020. Singlehanded pga Corona.   foto: Harald Matland

Dette året ble ikke Byfjordtrimmen arrangert på grunn av Corona, derfor tok jeg initiativ til denne treningsserien i Nordhordland. Jeg ble gledelig overrasket over oppmøtet, så dette er definitivt noe vi i NHS bør fortsette med.  

Banene vi har her er også bedre enn inne på Byfjorden der vi savner reine krysslegg og lenselegg med jibb. På grunn av dybdeforholdene i Byfjorden blir merkene plassert nærme land og man blir seilende på tvers av fjorden og vindretningen. Dette fører til legg med skarp slør eller rom kryss og spesielle vindforhold som bare oppstår på byfjorden.

Tilbake til årets trening i NHS. Både Arne og jeg er veldig samkjørt og har seilt sammen i veldig mange år nå, og Mathilda er godt egnet til denne type kveldsregatta.

På grunn av det gode oppmøtet her i NHS har vi fått trent på starter i felt. Vi har også fått trent på å seile kryss i felt.

Nesten alle startene har vært på krysslegg.

Vindforholdene har vert fine. Veldig lite lottoforhold med lite og skiftende vind, eller ikke ekstremt mye vind. Det har stort sett lagt mellom 2 og 10 m/s.

Om bord på Mathilda har vi denne sesongen i større grad rullert på oppgavene slik at selve teamet har kommet styrket ut. Tidligere sesonger har oppgavene om bord vært langt mer spisset. Arne har jobbet fremme i båten med trim av forseil og spinnaker, jeg har trimmet storseil og sittet til rors. I tillegg har Arne tatt seg av utkikk og navigasjonen. Dette har vi nå rullert på. Denne sesongen har jeg tidvis jobbet på fordekket og Arne har roret. I begynnelsen av sesongen gikk den nye oppgavefordelingen på bekostning av båtfarten, men i løpet av høsten har dette jevnet seg ut. Kort fortalt, Arne styrer nå veldig bra på kryss og jeg får opp og ned spinnakeren uten altfor mye styr. Arne trenger mer praksis i å starte. Til nå er det jeg selv som har tatt alle startene.

Vi har også brukt treningene til test av seil og dekkslayout og annet utstyr.

Det kan se ut til at Mathilda i 2020 teknisk sett har blitt en raskere båt, spesielt på kryss, men det er også veldig lett å la seg lure når man seiler i et så pass smalt miljø som vi har gjort i år.

Ja, det svaret kommer ikke før neste sesong, så vi gleder oss til den og har beina godt plantet på jorden til dets.

Resultatlisten fra årets trening. 

NHS Sommerregatta 2020

 

Arne og Bjørn bemannet Mathilda begge dagene under denne regattaen. Lørdagen var det meldt langt mer vind en det vi hadde seilt i før med Mathilda og spenningsmomentet var om det ble for mye for oss. Vi har veldig lite erfaring med kuling i Aphrodite 101, men fra gammelt av har vi selvsagt vært ute i mye vind.

Jeg glemmer ikke da samme Arne og Jeg skulle prøve oss på Neglespretten i H-båt i 1993. Det var det året Nikita kantret og sank under seilasen inne på Byfjorden. Bare noen få båter fullførte seilasen. Minorina avanserte ikke sydover Salhusfjorden for motor, så vi fant ut at måtte seile ned til startområdet ved Våganeset. H-båten tåler mye vind, men dette ble for heftig for båten og akterstaget røk omtrent da vi var ved Frekhaug, så vi snudde der.

Mathilda i fin driv under lørdagens seilas.

Tilbake i 2020 seiler vi på Mathilda i samme området, men vindstyrken er ikke mer enn 8-9 m/s. Med et rev i storseilet og et 19 kvm forseil fungerer båten veldig godt og vi klarte å holde båtfarten som står i polardiagrammet fra ORC som er 5,8 knop. Nå var det ikke bare vinden som var i mot sydover mot rundingsmerket i Bakarvågen. Det var også motstrøm, stedvis ganske kraftig også.

Av de 6 båtene på startstreken brøt 2 seilasen like etter start. Anchrissi en Hanse 385 ledet klart sydover Byfjorden, han hadde på et par steder seilt i medstrøm og avanserte voldsomt og rundet ca. 1 minutt før oss på utregnet tid. På Mathilda fant vi bare motstrøm og var i tillegg uheldig med noen vindskift. Ved runding lå vi på 2. plass med god differanse tilbake til X-Faktor, så vi hadde grei kontroll på den. Vi var usikker på ratingen på Ancrissi fordi den seilte uten spinnaker. Det viste seg senere at han seilte med sin høyeste rating, så vi overtok ledelsen i regattaen på vei tilbake mot mål ved Krosssundet. Anchrissi burde vunnet denne, men da må de sette spinnaker.

På Mathilda satte vi den minste spinnakeren, selv om vinden hadde dabbet mye av. Vi vurderte å bytte til en større spinnaker, men noen vindkast på vei tilbake avgjorde valget om å beholde den lille. 

Det holdt mer enn greit til seier uansett. Resultatlisten for lørdag ligger på denne linken

 

Søndag var det meldt NV 1-4 m/s og vi skulle seile i Radfjorden. Det kom hele 9 båter til start. Alle ville starte ved styrbord merke, så det ble litt trangt. For Mathilda ble det en perfekt start, for andre litt for perfekt. Den første timen blåste det veldig lite og mange av de største båtene hadde vanskeligheter med båtfarten. Vinden varierte veldig i styrke og retning så det var om å gjøre å holde oppe konsentrasjonen. X-Faktor og Mathilda hadde mest fremdrift og det ble et ganske stort skille mellom oss og de øvrige båtene. På Mathilda har vi god selvtillit på vanskelige forhold, men vi var likevel litt forbauset over at vi røvet til oss en klar ledelse ganske tidlig på krysslegget ut mot Sæbæflu som er rundingsmerket. Det er vanligvis X-Faktor med sitt større seilareal som behersker disse forholdene best.

Løpet er snaut 4 nautiske mil så Mathilda hadde god kontroll på ledelsen de siste 80% av seilasen. Vi rundet toppmerket samtidig med X-faktor og i mål skiller det 2,5 minutt på en distanse på 2nm. Ser ut til at vi har rotet bort ca 1 minutt på spinnakerlegget inn mot mål. Slike ting skjer vanligvis ikke. Det skyldes nok at vi inne i hodene våre allerede hadde innkassert seieren også i søndagens seilas og dermed i sommerregattaen totalt for begge dagene.

Mathilda overtok også samtidig ledelsen i klubbsammendraget med en seilas mindre. Resultatlisten og sammenlagt finner dere her.

Stord Rundt 2020

Denne regattaen endte for mitt vedkommende først på Stord Sykehus og senere Haukeland sykehus med hjerneblødning. Arne måtte ta seg av det meste av seilingen singlehand. Arne har også lovet å lage en beskrivelse av selve seilingen. Dette kommer til å bli lagt inn i dette innlegget så snart det foreligger.
Her kommer jeg bare til å skrive noen få ord om det som skjedde med meg og opplevelsen av å bli syk om bord under seilas.
Like etter at vi ankom startområdet ved Bekkjarvik kjente jeg et akutt trykk på hodet som om jeg fikk på en stålhatt som var 2 nummer for trang. Jeg var hele tiden ved bevissthet og vurderte smerten. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta et par hodepinetabletter så snart startprosedyren var over. Plutselig kastet jeg opp lunsjen og etter det lurte jeg seriøst på om vi skulle kaste inn håndkle. Jeg regnet fremdeles med at det ville gå over så snart jeg fikk tatt noe smertestillende, men jeg spydde opp disse også.
Starten gikk og jeg roret greit den første halvtimen. Etter hvert ble jeg veldig lyssky og måtte legge meg ned i mørket under le. Der lå jeg mer eller mindre i ro til vi nærmet oss mål.
Arne sjekket rutinemessig at jeg var bevisst underveis.
Først på slutten av dagen mente Arne at jeg burde komme på dekk fordi det var vanskelig å klare maksimaltiden. Jeg satte meg til rors og vi fikk drift i båten og klarte i motsetning til andre båter rundt oss makstiden med noe minutters margin.
Etter målgang oppsøkte jeg umiddelbart legevakten på Stord og fikk etter 1 times dikkedarier endelig audiens der og ble etter en kjapp konsultasjon, ganske snart sendt i skanner. Tolkingen av bildene fra skanneren var entydige: Hjerneblødning. Jeg hadde vært heldig, det var en form som ikke hadde følgeskader og en veldig god prognose for å bli fullstendig frisk. Legene på Haukeland anbefaler at jeg fortsetter livet akkurat som før, noe jeg også akter å gjøre. Jeg var veldig skuffet over en eldre mannlig sykepleier på Stord som sa til ambulansepersonalet at jeg hadde liten virkelighetsforståelse. Kødden trodde sikkert at jeg ikke skulle høre det.
På Haukeland hadde de heldigvis en langt bredere erfaring med denne sykdommen. De kunne fortelle at å bagatellisere sykdommen og være optimistisk i forhold til sykdomsforløpet, slik jeg gjorde i dette tilfelle, var helt vanlig og absolutt ikke spesielt.

Her følger Arne sin beskrivelse av selve seilingen:

LØRDAG

Vi kom greit ut fra start ved Bekkjarvik og lå helt framme i feltet i SSV svak vind. Utover holdt vi oss langs land på nordsiden av Selbjørnsfjorden. De fleste gjorde i begynnelsen som oss, men noen båter krysset i midten av fjorden i det vi tolket som avtagende vind. Et par av dem slo sørover, men vi holdt oss på nordsiden av fjorden, og ville vente mer vestlig vind som var meldt. Den kom ikke, og til slutt måtte vi også slå sørover mot runding ved Sigleflu. Dessverre for oss lå det fortsatt SSV vind langs land på sørsiden av fjorden ved Siglo, så vi måtte se på at to tredjedeler av feltet rundet Sigleflu før oss.

Da vi endelig nærmet oss merket dabbet viden helt av, noe vi etter hvert skjønte også gjaldt for de som hadde rundet før oss. Da vi rundt hadde vinden dreiet litt mot vest (som meldt) og vi stod rett ned mot Ringholmen, der båtene foran oss like før måtte krysse i nesten vindstille.

De fleste foran oss slo et par ganger gjennom sundet før Ringholmen, men vi klarte å stå rett gjennom, noe som nok hjalp på vår plassering. Men de som hadde valgt å slå sørover helt i starten av regattaen, var nå altfor langt framme til at vi kunne gjøre noe med dem.

Siste halvdel av løpet sørover gjennom Nyleia kunne vi slakke i skjøtene, og ved aktiv trimming holdt vi rimelig god fart i svak vind. Løpet ble forkortet ved Brunsholmen. Vi nærmet oss i avtakende vind som hadde dreiet nok mot V til at vi satte spinnaker. Det var bare en time til maksimaltid, og vi lå nesten i ro sammen med en stor del av feltet, de fleste nærmere land på Bømlosiden enn oss. Vinden forsvant etter hvert helt, men så bygget det seg opp S-lig vind under brua, som vi fikk tak i først blant båtene rundt oss, akkurat i tide til å seile bidevind inn til mål, noen få minutter før maksimaltid. Resultatliste lørdag finner dere her

SØNDAG

Arne var aleine og startet forsiktig og havnet litt etter feltet, men hang likevel godt med på kryss i sørlig lett bris mot Brunsholmen. Derfra var det spinnaker nordover hele Nyleia, først i svak sørlig vind, deretter i svakt økende SV vind resten av løpet.

Strategien var å seile rom slør for babord halser så sant det lot seg gjøre. Altså jibbe så sjelden som mulig, men unngå platt lens. De fleste andre båtene krysslenset fra side til side i fjorden på skarpe slørelegger. «Mathilda» hadde rommere slør, og seilte dermed en kortere distanse.

I løpet av dagen viste denne strategien seg sakte men sikkert å fungere. Ved Ringholmen lå «Mathilda» like bak en haug av båter som passerte sundet nesten samtidig. Det holdt til andre plass i klassen. Resultatliste søndagen
Sammenlagt for begge dagene endte vi på en fin 3.plass 

NHS Holsnøy Rundt 2020

Lenge siden forrige innlegg. Det skyldes Corona. Vi har seilt en del treningsregatta med registrert tid og visste egentlig at vi var noenlunde i rute. Resultater fra treningsseilaser finnes her.  På grunn av smittevernreglene ble det i begynnelsen kun seilt singlehand, men etter at nye regler åpnet for 2 mann ombord, kunne vi starte opp med doublehand-seiling. Mathilda er som vanlig bemannet med Arne og meg, både på tirsdagstreninger og i dagens regatta.
Nesten alle kretsregatta er avlyst på grunn av smittevernreglene, så det var bare noen få singlehand regatta og NHS treningsregatta som var åpen. Andre klubber stengte for sikkerhets skyld ned alt for å være på den sikre siden mht smittevernloven.
Den første seilasen i NHS-serien Vårregatta på Mangersfjorden ble arrangert som singlehand og uten Mathilda. På grunn av kraftig vind valgte Mathilda av sikkerhetsgrunner å holde seg borte fra arrangementet.
Dermed ble Holsnøy Rundt vår første seilas i 2020. Vi hadde vunnet de fleste treningene lokalt uten at vi burde legge for mye vekt på det. Holsnøy Rundt ble en syretest på hvor Mathilda er akkurat nå. På deler av seilasen var det meldt mye mer vind enn det vi kan betrakte som idealføret vårt som er 3 - 6 m/s.

Mathilda jaget av X-Faktor like etter start. Foto: Mette Skjelanger

Starten gikk like nord for Bognestraumen og der blåste det greit ca 5 m/s, men lenger fremme i løpet, ved Skjellanger skulle det øke til rundt 9 m/s og noe sjø. Det ble en rom kryss frem til Nordspissen på Holsnøy. Vi seilte litt ut fra land for å slippe å bli dekket av alle de større båtene som vi visste kom til å passere i den kraftige vinden. De fleste tok også det riktige valget, og seilte gjennom vår le. Så vi seilte veldig lite i dårlig luft og alle båtene med et unntak tjente greit på det. De største og fleste båtene på startlinjen var 40 fot og mer. De har mye vannlinje og mer potensiell fart i mye vind.

Mathilda kom likevel suverent best ut selv om plottet viser at vi var 30 meter bak linjen da starten gikk. Så egentlig en start noe under forventning. Som nevnt vi tok oss greit frem til Skjellanger og startet på det lange lenselegget på vestsiden av Holsnøy.