fredag 3. juli 2020

Stord Rundt 2020

Denne regattaen endte for mitt vedkommende først på Stord Sykehus og senere Haukeland sykehus med hjerneblødning. Arne måtte ta seg av det meste av seilingen singlehand. Arne har også lovet å lage en beskrivelse av selve seilingen. Dette kommer til å bli lagt inn i dette innlegget så snart det foreligger.
Her kommer jeg bare til å skrive noen få ord om det som skjedde med meg og opplevelsen av å bli syk om bord under seilas.
Like etter at vi ankom startområdet ved Bekkjarvik kjente jeg et akutt trykk på hodet som om jeg fikk på en stålhatt som var 2 nummer for trang. Jeg var hele tiden ved bevissthet og vurderte smerten. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta et par hodepinetabletter så snart startprosedyren var over. Plutselig kastet jeg opp lunsjen og etter det lurte jeg seriøst på om vi skulle kaste inn håndkle. Jeg regnet fremdeles med at det ville gå over så snart jeg fikk tatt noe smertestillende, men jeg spydde opp disse også.
Starten gikk og jeg roret greit den første halvtimen. Etter hvert ble jeg veldig lyssky og måtte legge meg ned i mørket under le. Der lå jeg mer eller mindre i ro til vi nærmet oss mål.
Arne sjekket rutinemessig at jeg var bevisst underveis.
Først på slutten av dagen mente Arne at jeg burde komme på dekk fordi det var vanskelig å klare maksimaltiden. Jeg satte meg til rors og vi fikk drift i båten og klarte i motsetning til andre båter rundt oss makstiden med noe minutters margin.
Etter målgang oppsøkte jeg umiddelbart legevakten på Stord og fikk etter 1 times dikkedarier endelig audiens der og ble etter en kjapp konsultasjon, ganske snart sendt i skanner. Tolkingen av bildene fra skanneren var entydige: Hjerneblødning. Jeg hadde vært heldig, det var en form som ikke hadde følgeskader og en veldig god prognose for å bli fullstendig frisk. Legene på Haukeland anbefaler at jeg fortsetter livet akkurat som før, noe jeg også akter å gjøre. Jeg var veldig skuffet over en eldre mannlig sykepleier på Stord som sa til ambulansepersonalet at jeg hadde liten virkelighetsforståelse. Kødden trodde sikkert at jeg ikke skulle høre det.
På Haukeland hadde de heldigvis en langt bredere erfaring med denne sykdommen. De kunne fortelle at å bagatellisere sykdommen og være optimistisk i forhold til sykdomsforløpet, slik jeg gjorde i dette tilfelle, var helt vanlig og absolutt ikke spesielt.

Her følger Arne sin beskrivelse av selve seilingen:

LØRDAG
Vi kom greit ut fra start ved Bekkjarvik og lå helt framme i feltet i SSV svak vind. Utover holdt vi oss langs land på nordsiden av Selbjørnsfjorden. De fleste gjorde i begynnelsen som oss, men noen båter krysset i midten av fjorden i det vi tolket som avtagende vind. Et par av dem slo sørover, men vi holdt oss på nordsiden av fjorden, og ville vente mer vestlig vind som var meldt. Den kom ikke, og til slutt måtte vi også slå sørover mot runding ved Sigleflu. Dessverre for oss lå det fortsatt SSV vind langs land på sørsiden av fjorden ved Siglo, så vi måtte se på at to tredjedeler av feltet rundet Sigleflu før oss.
Da vi endelig nærmet oss merket dabbet viden helt av, noe vi etter hvert skjønte også gjaldt for de som hadde rundet før oss. Da vi rundt hadde vinden dreiet litt mot vest (som meldt) og vi stod rett ned mot Ringholmen, der båtene foran oss like før måtte krysse i nesten vindstille.
De fleste foran oss slo et par ganger gjennom sundet før Ringholmen, men vi klarte å stå rett gjennom, noe som nok hjalp på vår plassering. Men de som hadde valgt å slå sørover helt i starten av regattaen, var nå altfor langt framme til at vi kunne gjøre noe med dem.
Siste halvdel av løpet sørover gjennom Nyleia kunne vi slakke i skjøtene, og ved aktiv trimming holdt vi rimelig god fart i svak vind. Løpet ble forkortet ved Brunsholmen. Vi nærmet oss i avtakende vind som hadde dreiet nok mot V til at vi satte spinnaker. Det var bare en time til maksimaltid, og vi lå nesten i ro sammen med en stor del av feltet, de fleste nærmere land på Bømlosiden enn oss. Vinden forsvant etter hvert helt, men så bygget det seg opp S-lig vind under brua, som vi fikk tak i først blant båtene rundt oss, akkurat i tide til å seile bidevind inn til mål, noen få minutter før maksimaltid. Resultatliste lørdag finner dere her

SØNDAG
Arne var aleine og startet forsiktig og havnet litt etter feltet, men hang likevel godt med på kryss i sørlig lett bris mot Brunsholmen. Derfra var det spinnaker nordover hele Nyleia, først i svak sørlig vind, deretter i svakt økende SV vind resten av løpet.
Strategien var å seile rom slør for babord halser så sant det lot seg gjøre. Altså jibbe så sjelden som mulig, men unngå platt lens. De fleste andre båtene krysslenset fra side til side i fjorden på skarpe slørelegger. «Mathilda» hadde rommere slør, og seilte dermed en kortere distanse.
I løpet av dagen viste denne strategien seg sakte men sikkert å fungere. Ved Ringholmen lå «Mathilda» like bak en haug av båter som passerte sundet nesten samtidig. Det holdt til andre plass i klassen. Resultatliste søndagen
Sammenlagt for begge dagene endte vi på en fin 3.plass 

søndag 7. juni 2020

NHS Holsnøy Rundt 2020

Lenge siden forrige innlegg. Det skyldes Corona. Vi har seilt en del treningsregatta med registrert tid og visste egentlig at vi var noenlunde i rute. Resultater fra treningsseilaser finnes her.  På grunn av smittevernreglene ble det i begynnelsen kun seilt singlehand, men etter at nye regler åpnet for 2 mann ombord, kunne vi starte opp med doublehand-seiling. Mathilda er som vanlig bemannet med Arne og meg, både på tirsdagstreninger og i dagens regatta.
Nesten alle kretsregatta er avlyst på grunn av smittevernreglene, så det var bare noen få singlehand regatta og NHS treningsregatta som var åpen. Andre klubber stengte for sikkerhets skyld ned alt for å være på den sikre siden mht smittevernloven.
Den første seilasen i NHS-serien Vårregatta på Mangersfjorden ble arrangert som singlehand og uten Mathilda. På grunn av kraftig vind valgte Mathilda av sikkerhetsgrunner å holde seg borte fra arrangementet.
Dermed ble Holsnøy Rundt vår første seilas i 2020. Vi hadde vunnet de fleste treningene lokalt uten at vi burde legge for mye vekt på det. Holsnøy Rundt ble en syretest på hvor Mathilda er akkurat nå. På deler av seilasen var det meldt mye mer vind enn det vi kan betrakte som idealføret vårt som er 3 - 6 m/s.
Mathilda jaget av X-Faktor like etter start. Foto: Mette Skjelanger
Starten gikk like nord for Bognestraumen og der blåste det greit ca 5 m/s, men lenger fremme i løpet, ved Skjellanger skulle det øke til rundt 9 m/s og noe sjø. Det ble en rom kryss frem til Nordspissen på Holsnøy. Vi seilte litt ut fra land for å slippe å bli dekket av alle de større båtene som vi visste kom til å passere i den kraftige vinden. De fleste tok også det riktige valget, og seilte gjennom vår le. Så vi seilte veldig lite i dårlig luft og alle båtene med et unntak tjente greit på det. De største og fleste båtene på startlinjen var 40 fot og mer. De har mye vannlinje og mer potensiell fart i mye vind.

Mathilda kom likevel suverent best ut selv om plottet viser at vi var 30 meter bak linjen da starten gikk. Så egentlig en start noe under forventning. Som nevnt vi tok oss greit frem til Skjellanger og startet på det lange lenselegget på vestsiden av Holsnøy.