Askøy Rundt 2024

 

Dette er den 1. kretsregatta siden juni 2022. På grunn av salg av eiendommer. Bygging av nytt hus og flyttesjau har det ikke blitt noe tid til seiling. Litt har det blitt og da har Arne og jeg prioritert treningsregatta på Byfjorden om onsdagene. Det er ikke tilfeldig. Nivået på seilerne vi møter på treningen i Åsane er ganske høyt. Spesielt nivået på Express-seilerne og en J/80 har gitt oss noen utfordringer som vi savnet veldig i Nordhordland.

Derfor var vi litt spendt på hvordan det ville gå med oss rundt Askøy. Mest fordi det var meldt en del vind i Hjeltefjorden. Vindstyrken lå midt i skjæringspunktet for valg av stor 22 m² eller liten fokk. 19m². Det samme gjaldt forså vidt om vi skulle seile med rev i storseilet. Mathilda tåler noe vind, men på kryss i mye vind kan den bli en utfordring å holde i fart med for mye duk oppe. Det hjelper ikke å overtviste seilene. Den ligger bare og skjelver i bølgene med dårlig fremdrift. Båten er langsmal og kan ikke ries opp. I alle fall ikke av et mannskap på 2

Vi var som vanlig påmeldt i Shorthanded klassen med 14 startende båter og etter vår vurdering var mange av disse meriterte (in-it-to-win-it) seilere som vi hadde knivet med tidligere. Et meget kompetent felt etter vår vurdering. Dette ville bli spennende på mer enn en måte.

Lørdagen gikk vi sydover til Bakarvågen for motor og satt seilene der før vi gikk ut og plottet startlinjen. Vi merket på båten at vi allerede hadde rikelig med seilkraft oppe og jeg tenkte i mitt stille sinn på rundingen vest av Herdla. Løpet lørdag går fra Bakarvågen-Nordnes-Herdlefjorden-Rundt Herdla og i mål ved Herdlasundet. Værmeldingen sa 3 m/s mer vind der enn det som blåste på Byfjorden. Vi måtte prioritere seilskift under spinnakerlegget nordover Byfjorden. Vi har seilt Askøy Rundt mange ganger i sønnavind, men i år blåste den 20° mer vestlig. Vi hadde en anelse om at det ble for skarpt for spinnaker i Herdlefjorden.

Vi hadde en grei start ca. 2 båtlengder fra linjen, men med fri vind og fart i båten. Vi trodde at vi skulle stå opp til merket på en legg, men Løvstakken knuser vinden oppe ved toppmerket nær Nordnes. Siste 200 meter opp mot merket kommer vinden kommer i kast fra flere retninger og vi brukte noe mer tid enn snittet. Det er da det pleier komme opp 40-fotere med fullt mannskap og vanskeliggjør å komme til merket for babord hals, men vi fant en åpning og kom oss rundt merket og var kjapt opp med spinnakeren.

Alt så greit ut, vi hadde fart i båten og holdt greit følge. Vi seilte midt i fjorden, men på høyde med Straumsholmane gikk båten overende i en vindbyge og roret mistet grepet i vannet. Samtidig røk ringen i babord halsbarm på spinnakeren. Arne fikk berget spinnakeren ganske fort, men den var ødelagt. Vi seilte videre med bare storseilet inntil vi fikk opp igjen den store fokken enda vi hadde en annen spinnaker om bord. Kanskje en liten tabbe, hvis vi hadde beholdt fokken hadde vi ikke tippet over og ødelagt spinnakeren. Vanskelig å anslå hvor mye tid og fart vi tapte.

Vi fortsatte uansett utover Herdlefjorden og vinden kom i kast med forskjellig styrke og retning i fra land og tvers over fjorden. Vi jobbet godt i båten for å gjøre oss mest mulig nytte av den vinden vi fikk og var relativt fornøyd med utviklingen. Sammenligner vi polardiagrammene til Mathilda mot andre moderne båter er vindretninger som rom kryss og skarp slør på ingen måte ideell for Mathilda med liten skrogstabilitet. Dette må vi kompensere med å være kvikke og utholdende på seiltrim. Slitsomt i lengden, det krever muskelkraft over tid. Verst er det for Arne som vinsjer fokken. Derfor liker jeg ikke denne type seiling. Jeg kaller det for transportseiling. Heldigvis er Mathilda lett og seilene små i forhold til for eksempel en Elan 37. Hvordan de løser denne utfordringen på en sånn båt med bare 2 mann om bord kan jeg bare gjette meg til. De kan umulig klare det på samme måten som oss.

Vi kom oss opp til toppmerket nord for Herdla og startet krysslegget opp mot mål ved Herdlasundet. Kanskje blåste det 8m/s med noe mer i kastene. Vi hadde altfor mye seil oppe og det var litt bølger som bremset opp båten, men i lange perioder seilte vi med target speed 5,8 knop inn til en fin 3. plass på lørdag. Det var en skikkelig opptur. Resultat lørdag

Søndag skulle det blåse litt mindre og i tillegg var vinden noe mer stabil. Så vidt jeg husker kom den fra 250° altså VSV ved start, men i skiftene retning i forbindelse med noen regnbyger. I tillegg var den veldig ustabil og krevende. Løpet på søndagen går sydover Hjeltefjorden med et rundingsmerke 1,5 mn syd for Gjona deretter tilbake rundt Gjona og direkte til mål ved Ramsøy. Et langt kortere løp enn dagen før

Også søndagen ble det transportseiling. Altså vi stod rett opp på alle legg. Ingen kryss og lens med jibb og taktikk. Bare mye muskelbruk og svette. Arne hadde heldigvis masse å gi, selv kjente jeg jobbingen fra lørdagen i kroppen, men jeg klaget ikke.

Vi overnattet hjemme i motsetning til de andre som hadde overnatting og sosialt samvær på Herdla. Da vi kom til Herdla kl. 10.00 om søndagen blåste det relativt lite, så vi satte til med like mye seil som dagen før. Dermed hadde vi rikelig med seil oppe når det blåste mye, men i lange tider var det passelig. Når Mathilda har mye seil oppe er den tung å styre i tillegg må løygangen stadig justeres opp og ned. Forseilet må stadig vinsjes på skjøtet også der må angrepsvinkel endres.

Starten gikk kl. 11.00 og arrangøren sende de 14 båtene i Doublehand først av gårde. Det gjorde starten grei for vår del. Vi var kanskje 3 båtlengder fra linjen da starten gikk. Vi trimmet for rom bidevind og holdt greit følge med de større båtene sørover. Det ble mye jobb med seiltrim og Mathilda var tung på roret i dette fartsområdet med så mye seil oppe. Vi fikk en liten hvil på legget opp mot Gjona og like etter Gjona kom der en liten periode med lite vind. Så økte vinden på igjen og slitet kom tilbake.

Da vi var ca 2 nm fra mål begynte Arne å regne på avstanden og tiden opp til målet. De første hadde ikke passert. Etter hvert kunne vi se de største båtene passere mål bøyen. Hvis vi seilte med 6 knop videre ville vi fint klare å slå de. Fakta var at vi i lange perioder inn mot mål lå rundt og over 7 knop, så Arne var ganske sikker på at vi lå an til å vinne, men det kan alltid være overraskelser så vi fikk vente til arrangøren kom opp med noe. Det lot imidlertid vente på seg. Klokken var nærmer 10 om kvelden før det ble klart. Total seier overall, klasseseier og total jubel. resultatliste Overall