Det har gått 10 år siden Arne og jeg deltok på Huftarøy Rundt forrige. Den gangen ble det mye styr og mas og ikke særlig god plassering. Så i årets regatta var det lite å forsvare. De to forrige gangene vi deltok rundet vi med Huftarøy om babord, denne gangen om styrbord. Det betyr at vi startet i Strøneosen og seiler sydover Langenuen. Det var påmeldt 20 båter, de fleste båtene var ganske store og med mannskap. Shorthanded-klassen som vi stilte i hadde kun 4 deltagere.
Det var meldt
greit med vind 4-5 m/s, men med vindbyger 7-8 m/s. Vi så relativt optimistisk
på oppgaven. Strategien var å få fri vind så snart som mulig etter start og
deretter søke over til Huftarøy på grunn av sterk nordgående strøm i Langenuen.
Alt så veldig bra ut helt til et par minutter etter startsignalet. Da droppet
vinden til 2-3 m/s på østsiden av fjorden og ble der. Vi hadde forsovet oss og
ikke søkt over fjorden med det samme. De andre trodde sikkert vi var på vei til
Hardanger for å se på fruktblomstringen. På avstand kunne vi se de andre båtene
som hadde kommet seg over fjorden ligge med 20 grader krengning i god vind samtidig
som vi tidvis satt i le for å holde fasongen på seilene. Kunne vært ganske
ødeleggende for moralen, men vi var begge optimister og mente det når som helst
kunne rette seg. Det gikk over en time innen vi kom tilbake der det blåste, men
det umiddelbare inntrykke var at de andre var over alle hauger. De var så langt
borte at vi ikke kunne identifisere båtene. Den eneste vi hadde rundt oss var
Kelso. Vinden hadde tatt seg opp og vi hadde tidvis veldig god høyde og fart.
Vi holdt oss så nære land som mulig selv om det betydde mange stagvendinger og
mye vinsjing. Vi gikk på innsiden av Tobbeholmene.
Handfjellet på
Stord deler sønnavinden i dette farvannet slik at den før Tobbeholmene kom fra
Langenuen fra ca 160° og lenger fremme langs Vinnes kom vinden mer og mer fra
Fitjarsiden og startet med ca 190° og når vi nærmet oss spissen på Blænesøya
var den 180°. Mellom disse 2 vindsystemene var det enkelte steder veldig labert
med vind. Foran oss kunne vi se at noen båter gikk langt ut i fjorden for å
søke vind og høyde. Vi måtte riktignok ta et lite slag ved Vinnes, men i
motsetning til de vi hadde foran oss stod vi opp langs Blænesøya og Kalvsundboen
uten å slå.
Arne mente at
bare det ene stuntet kompenserte for mye av det vi tapte den første timen. Like fordelaktig er det at vi med lav rating kom bakfra med mer vind. Vi kunne nå
identifisere enkelte av båtene foran på vei mot broen i Bekkjarviksundet. De
var 10-15 minutter foran, men det måtte de nesten ha. Vi kunne ikke finregne på det, vi hadde nok med å seile båten. Nå var det lenselegg ned
til Lindholmen og da skal de egentlig slite veldig med å få noe mer forsprang.
Spinnakerlegget gikk unna inne på Hundvåkosen var vi tidvis i perioder over 8
knop, så da har det blåst over 10 m/s. Vi berget spinnakeren i grei tid.
Fra Lindholmen
og rundt sydspissen av Trollsøya merket vi godt de 10m/s. Vi hadde altfor mye
seil oppe og båten var vanskelig å styre, men vi fant ut av det og kunne sette
kurs mot mål med veldig god fart. De siste 25 minuttene over fjorden synes som
en evighet, men vi kom i mål til en 2.plass i klassen og en 2.plass totalt.
Asterix vant fortjent, de startet bedre og seilte smartere den første halvannen timen av seilasen og var 4 minutter før oss i mål. Resultatlisten finnes på denne linken.Resultatlisten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar