![]() |
Grafen fra vindmåleren på Flesland viser fallende vind mot slutten av regattaen, spesielt følbart for de langsomste båtene. |
Aphrodite 101
søndag 12. september 2021
Bergen Singlehanded 2021
søndag 15. august 2021
Askøy Rundt 2021
Det er 2. gangen vi deltar med
Mathilda i denne regattaen. Merkelig nok har vi sjelden gjort det veldig bra i
denne seilasen, det har alltid bare vært nesten bra eller midt i haugen. Tidligere
med Julianne og spesielt Minorina synes jeg dette var den heftigste og
morsomste seilasen i løpet av året. I år prøvde Askøy seg med å ta opp det gamle
konseptet med en 2 dagers seilas med overnatting på Herdla. Da vi meldte oss på
denne retroversjonen gikk tankene tilbake til Askøy Rundt tidlig på 90-tallet
med folkefest og oppimot 150 påmeldte båter. Løpene i år var tilnærmet de
opprinnelige. I dagens versjon møter det snaut en tredjedel så mange. Arne og
jeg seilte som vanlig shorthanded.
![]() |
Mathilda sees i bakgrunnen idet vi passerer og seiler fra Sheep Dip helt syd i Herdlefjorden. Den nådde oss ikke igjen. Bildet er "lånt av arrangøren"
I søndagens seilas mente vi at
det var lett å reparere noe av resultatet fra lørdagen ved å seile like bra som
vi pleier. Vi fikk ikke verdens beste start, men den var grei nok og et veldig
godt utgangspunkt. Vinden var vestlig og var meldt å holde seg ut over dagen,
men det gjorde den ikke. Den var vekslende og tidvis fraværende. Dette er også
forhold som vi behersker godt og vi holdt greit følge med de beste.
Da vi nærmet oss merket ved
Storeflu forsvant vinden fullstendig og kom tidvis fra østlig kant. Bakfra kom
det rennende båter på fra vinden som stor lenger nord i fjorden. Det førte til en
omstart på hele feltet og arrangøren valgte å avkorte løpet ved Gjona. Etter
det kom det mer vind og alle båtene rant i mål på et kvarter og de med laveste
rating topper alle lister. Det betyr at Mathilda får en ny andreplass også i
søndagens seilas. Det er egentlig ikke så mye mer å skrive om søndagens seilas.
Resultatlisten på søndagen gir
ikke et riktig bilde av styrkeforholdet båtene imellom og påvirker selvsagt resultatlisten
sammenlagt tilsvarende. Det synliggjør den største svakheten med seiling
etter rating. Spesielt når det blir mikset med poengsystemet, kan det gi noen pussige utslag. Men greit nok, det er ikke baneseiling i entype, det er turregatta. Det kunne jo være en ide å vekte poengene på fullførte seilaser høyere. Det ble
regnet ut en resultatliste som dere finner på denne linken. Arrangementet for
øvrig er eksemplarisk godt gjennomført av Askøy Seilforening og vi kommer
garantert sikkert tilbake ved en annen anledning.
fredag 18. juni 2021
ÆRLIG SEILAS
ÆRLIG SEILAS
Dette er selve grunnmuren i kappseilingsreglene. Hvis det
kan dokumenteres at reglene er brutt ender det alltid med diskvalifikasjon DSQ.
Nå kan det jo hende at noen ubevist eller uten fortsett bryter
kappseilingsreglene, ikke følger seilingsbestemmelsene eller gjør endringer på
båt og utstyr uten å få det målt. Det er mye å snuble i her. Spesielt hvis man mangler erfaring. Hva gjør man hvis man
blir gjort oppmerksom på det?
God sportsånd er å erkjenne feilen selv og si fra
til arrangøren og få båten strøket fra resultatlisten.
![]() |
bildet er fra Byfjordtrimmen og har ingen sammenheng med teksten. bare illustrasjon |
En av de vanligste og kanskje mest åpenbare feil som oppstår
er når en båt ikke seiler løpet. Det er alltid veldig synlig. Alle ser det. Det
går nesten ikke an å ignorere det. Båten
rundet feil bøye eller rundet feil vei. Det er en gjenganger.
De som ikke har sett andre gjøre det eller gjort den tabben
selv, har rett og slett seilt altfor lite. Det er en helt vanlig feil og gjøre.
Problemet er hvis du gjør det som første båt i feltet så er
det ikke sikkert du oppdager det før du ser at de andre båtene som du har bak
deg seiler videre eller en annen vei og distansen bakover til feltet plutselig går
fra 200 meter til 2000 meter. Her er det noe som ikke stemmer. Hvorfor er
avstanden blitt så vanvittig stor, spør man seg? Hvor ble det av de andre
båtene? Mannskapet om bord, selv med veldig liten erfaring skjønner at her er
det noe som ikke stemmer. Hvorfor er vi plutselig 15 minutter foran feltet, vi
har jo bare seilt litt over en time. Kan det være riktig? Det ringer nok en
bjelle eller 2, men så spørs det om det er noen hjemme?
Jeg har vært der selv, flere ganger og alltid hørt bjellene
ringe. Må innrømme at det er gjort både gode og dårlig valg på å løse problemet.
Noen ganger ble det DSQ andre ganger langt ned på listen fordi vi måtte seile
tilbake. God sportsånd har rådet, og vi har snudd båten og rettet opp
i fadesen ved å runde merket og fullføre løpet. Alternativt kan man late som ingenting å fortsette til
mål, og deretter trekke båten fra resultatlisten. Det er slik vi regattaseilere løser
dette.
En gang seilt vi oss bort i tåken over Selbjørnsfjorden og
seilte Stolmesundet i stedet for Bekkjarviksundet. Det var flere båter som
gjorde det samme valget og vi tjente ikke særlig på det. Men «alle» hadde sett
det, selv i tjukk skodde. Ubønnhørlig DSQ. Vi fikk vite av en annen garvet
seiler at god sportsånd var å gi beskjed til tidtakeren på land og sette båten
til DNF. Så vi lærte noe. Det fantes AP-navigator på den tiden, men vi hadde
ikke. Bare papirkart og kompass og det var før kartplotterens og GPSens tid. Ren
feilnavigering var mer vanlig den gangen.
Slik det er i dag har vi ikke bare øyenvitner på at løpet
ikke er seilt, men mange båter har også AIS, GPS-basert kartplotter. Hvis det i
disse dager er tvil om en har seilt løpet eller ikke, kan det alltid legges
frem elektronisk dokumentasjon.
Selv om Mathilda ikke er spesielt godt utrustet, har vi
likevel både kartplotter og håndholdt GPS. Begge med sporlogg. Altså 2
uavhengige kilder. Alle nyere moderne båter har selvsagt sporlogg fra AIS, kartplotter
eller GPS. Båten kan og vil uoppfordret legge frem denne hvis det hersker tvil om
hvor vi har seilt. Andre seilere jeg kjenner som også setter sporten høyt, vil kunne
gjøre det samme. Så det er nok helt vanlig og god sportsånd.
søndag 30. mai 2021
Hjeltefjorden Shorthanded 2021
Fine varme dager inn mot dagens seilas. Nordlige vinder men
litt kraftigere for denne dagen en ellers. Vindbyger opp mot 10m/s som ble meldt
under dagens seilas er litt mye for Mathilda. Vi valgte likevel å sette 22 kvm forseil
og et 24 kvm storseil. Å bytte forseil under regattaen ble ansett for å
komplisere seilasen og skulle ikke gjøres.
Dette året er litt ekstra, det er en slags jubileum i og med at det i disse dager er 50 år siden jeg kjøpte første seilbåten. Det var en Grimstadjolle. Båten er livlig og lærerik og vi hadde mye gøy med den.
Litt pussig at denne sesongen også vil markere overgang for Mathilda til Ran Seilforening. Så takk og adjø til Nordhordland Seilforening etter veldig mange år.
Tilbake til dagens seilas der Mathilda også denne gangen var
bemannet med Arne og Bjørn. Vinden var nordlig, skriftende og økte under hele
seilasen. Før start flyttet banekomiteen på startlinjen flere ganger for å tilpasse til en
optimal kryss-start. Vi måtte følge opp ved å legge inn startlinjen i GPS’ene
3 ganger. Likevel dreide vinden 15 grader mot vest like før start og mange startet for babord hals
ved babord merke. Babord merke lå veldig nærme land og de som startet der ville
bli presset tilbake av styrbord båtene. Vi startet ca 15 meter bak linjen for styrbord
hals ved styrbord merke, men med fri vind og full fart i båten. På første kryss var vinden ideell
for vår seilføring og vi fikk være i fred ute på høyre banehalvdel og seilte veldig bra.
Løpet ble nærmest en kryss/lens-bane mellom Anglevik og til Rotøyane. Vi seilte 2 runder med styrbord
rundinger. Vi var veldig fornøyd med utviklingen av løpet på første runden og kom greit rundt
Rotøyane og kunne sette spinnaker. Ved runding til krysslegg nr. 2 ved Anglevik
måtte vi vike for en annen båt for å unngå kollisjon. Båten kom til merket for
babord hals, men glemte helt å benytte seg av vikeplikten. Arne mente at protest bare ville føre til diskvalifikasjon av båten og
ingen godtgjørelse til oss. Tullet kostet oss mellom 1 og 2 minutter og enda
flere minutter tapt konsentrasjon. Irriterende at det skal være så vanskelig å forholde seg til reglene. På krysslegg nr. 2 var seilføringen altfor heftig og vi
begynte å slite med båtfarten i de kraftige vindbygene. Vi karret oss til slutt
rundt Rotøyane og kunne sette spinnaker på siste legget mot mål. Vi hadde
heldigvis snakket om løpet før start. Det kunne bli krevende og at vi
måtte gjøre det så enkelt som mulig for å unngå tabber. Arne jobbet bare fremme
i båten, og vi byttet ikke oppgaver underveis denne gangen. Tabber koster tid. Vi så mange uheldige som slet med spinnaker seilingen. Hos oss var det helt perfekt. Ved
første runding var jeg helt sikker på en topp 3 plassering, men ved målgang var jeg
ikke sikker lenger. Arne på sin side regnet på tidene til de raskeste opp mot
vår tid, og løst regnet var han ganske sikker på en veldig god plassering.
Jubelen slapp løs på hjemveien da vi fikk inn resultatlisten.
Vi hadde vunnet. Trykk på Resultatlisten
fredag 11. september 2020
Treningsserien NHS 2020
Dette innlegget er en
oppsummering av sesongens trening. Jeg pleier ikke vanligvis å blogge om
trening, men mangel på annen aktivitet i disse tider med sykdom og
karantenebestemmelser legger jeg ut noen ord om denne.
NHS startet med å arrangere treningsregatta i 1990 og både Arne og jeg var aktive her helt fra starten. Andre båter som jeg husker som ivrige deltagere fra denne tiden er: Aili, Aries, Lynx, Pascal og Namu. Båtene var etter dagens standard ganske små og er ikke lenger aktive her i området. Den heftigste båten Aili, hadde LYS 1,06 (tilsv. NORating 0,82). I 1990 hadde vi start og mål under Krossundbroen. Vi fikk litt flashback fra denne tiden under 8.september trening. Vi prøvde et nytt løp til Askeneset og Hamreflu stake.
I siste halvdel av 90-tallet sluttet i alle fall jeg å delta
på treningene i NHS fordi konkurransen ikke var sterk nok. Vi begynte i stedet
å seile på Byfjordtrimmen. Den gangen møtte vi ukentlig mange av de beste seilerne
i kretsen der både fra Askøy og Åsane. Den gangen møtte det langt flere båter der, og nivået
var flere hakk høyere enn det er i dag. Vi fikk selvsagt masse juling, men lærte samtidig
veldig mye om seiling i større felt og litt om vindforhold på Byfjorden.
Jeg har gjennom de siste 10 årene
av og til blitt spurt om treningsseilaser i NHS, men har vært tilbakeholden
fordi jeg mente at det kanskje ikke var så gøy for de andre når den samme båten
vinner alle seilasene. Vi har derfor foretrukket trening på Byfjorden der det
ikke er så lett å vinne.
Dette året ble ikke Byfjordtrimmen arrangert på grunn av Corona, derfor tok jeg initiativ til denne treningsserien i Nordhordland. Jeg ble gledelig overrasket over oppmøtet, så dette er definitivt noe vi i NHS bør fortsette med.
Banene vi har her er også bedre enn inne på Byfjorden der vi savner reine krysslegg og lenselegg med jibb. På grunn av dybdeforholdene i Byfjorden blir merkene plassert nærme land og man blir seilende på tvers av fjorden og vindretningen. Dette fører til legg med skarp slør eller rom kryss og spesielle vindforhold som bare oppstår på byfjorden.
Tilbake til årets trening i NHS. Både Arne og jeg er veldig samkjørt og har seilt sammen i veldig mange år nå, og Mathilda er godt egnet til denne type kveldsregatta.
På grunn av det gode oppmøtet her i NHS har vi fått trent på starter i felt. Vi har også fått trent på å seile kryss i felt.
Nesten alle startene har vært på krysslegg.
Vindforholdene har vert fine. Veldig
lite lottoforhold med lite og skiftende vind, eller ikke ekstremt mye vind. Det
har stort sett lagt mellom 2 og 10 m/s.
Om bord på Mathilda har vi denne
sesongen i større grad rullert på oppgavene slik at selve teamet har kommet
styrket ut. Tidligere sesonger har oppgavene om bord vært langt mer spisset.
Arne har jobbet fremme i båten med trim av forseil og spinnaker, jeg har
trimmet storseil og sittet til rors. I tillegg har Arne tatt seg av utkikk og navigasjonen.
Dette har vi nå rullert på. Denne sesongen har jeg tidvis jobbet på fordekket og Arne
har roret. I begynnelsen av sesongen gikk den nye oppgavefordelingen på
bekostning av båtfarten, men i løpet av høsten har dette jevnet seg ut. Kort
fortalt, Arne styrer nå veldig bra på kryss og jeg får opp og ned spinnakeren
uten altfor mye styr. Arne trenger mer praksis i å starte. Til nå er det jeg
selv som har tatt alle startene.
Vi har også brukt treningene til test
av seil og dekkslayout og annet utstyr.
Det kan se ut til at Mathilda i
2020 teknisk sett har blitt en raskere båt, spesielt på kryss, men det er også
veldig lett å la seg lure når man seiler i et så pass smalt miljø som vi har
gjort i år.
Ja, det svaret kommer ikke før
neste sesong, så vi gleder oss til den og har beina godt plantet på jorden til
dets.
Resultatlisten fra årets trening.
søndag 23. august 2020
NHS Sommerregatta 2020
Arne og Bjørn bemannet Mathilda
begge dagene under denne regattaen. Lørdagen var det meldt langt mer vind en
det vi hadde seilt i før med Mathilda og spenningsmomentet var om det ble for
mye for oss. Vi har veldig lite erfaring med kuling i Aphrodite 101, men fra
gammelt av har vi selvsagt vært ute i mye vind.
Jeg glemmer ikke da samme Arne og Jeg skulle prøve oss på Neglespretten i H-båt i 1993. Det var det året Nikita kantret og sank under seilasen inne på Byfjorden. Bare noen få båter fullførte seilasen. Minorina avanserte ikke sydover Salhusfjorden for motor, så vi fant ut at måtte seile ned til startområdet ved Våganeset. H-båten tåler mye vind, men dette ble for heftig for båten og akterstaget røk omtrent da vi var ved Frekhaug, så vi snudde der.
![]() |
Mathilda i fin driv under lørdagens seilas. |
Tilbake i 2020 seiler vi på
Mathilda i samme området, men vindstyrken er ikke mer enn 8-9 m/s. Med et rev i
storseilet og et 19 kvm forseil fungerer båten veldig godt og vi klarte å holde
båtfarten som står i polardiagrammet fra ORC som er 5,8 knop. Nå var det ikke
bare vinden som var i mot sydover mot rundingsmerket i Bakarvågen. Det var også
motstrøm, stedvis ganske kraftig også.
Av de 6 båtene på startstreken
brøt 2 seilasen like etter start. Anchrissi en Hanse 385 ledet klart sydover Byfjorden, han hadde på et par steder seilt i medstrøm og avanserte
voldsomt og rundet ca. 1 minutt før oss på utregnet tid. På Mathilda fant vi bare motstrøm og
var i tillegg uheldig med noen vindskift. Ved runding lå vi på 2. plass med god differanse tilbake til X-Faktor, så vi hadde grei kontroll på den. Vi var usikker på ratingen
på Ancrissi fordi den seilte uten spinnaker. Det viste seg senere at han seilte med sin høyeste rating, så vi overtok ledelsen i regattaen på vei tilbake mot mål ved Krosssundet. Anchrissi burde vunnet denne, men da må de sette spinnaker.
På Mathilda satte vi den minste spinnakeren, selv om vinden hadde dabbet mye av. Vi vurderte å bytte til en større spinnaker, men noen vindkast på vei tilbake avgjorde valget om å beholde den lille.
Det holdt mer enn greit til seier uansett. Resultatlisten for lørdag ligger på denne linken
Søndag var det meldt NV 1-4 m/s og vi skulle seile i Radfjorden. Det kom hele 9 båter til start. Alle
ville starte ved styrbord merke, så det ble litt trangt. For Mathilda ble det
en perfekt start, for andre litt for perfekt. Den første timen blåste det
veldig lite og mange av de største båtene hadde vanskeligheter med båtfarten. Vinden
varierte veldig i styrke og retning så det var om å gjøre å holde oppe konsentrasjonen.
X-Faktor og Mathilda hadde mest fremdrift og det ble et ganske stort skille mellom
oss og de øvrige båtene. På Mathilda har vi god selvtillit på vanskelige forhold,
men vi var likevel litt forbauset over at vi røvet til oss en klar ledelse ganske tidlig på
krysslegget ut mot Sæbæflu som er rundingsmerket. Det er vanligvis X-Faktor med sitt større
seilareal som behersker disse forholdene best.
Løpet er snaut 4 nautiske mil så Mathilda hadde god kontroll på ledelsen de siste 80% av seilasen. Vi rundet toppmerket samtidig med X-faktor og i mål skiller det 2,5 minutt på en distanse på 2nm. Ser ut til at vi har rotet bort ca 1 minutt på spinnakerlegget inn mot mål. Slike ting skjer vanligvis ikke. Det skyldes nok at vi inne i hodene våre allerede hadde innkassert seieren også i søndagens seilas og dermed i sommerregattaen totalt for begge dagene.
Mathilda overtok også samtidig ledelsen i klubbsammendraget med en seilas mindre. Resultatlisten og sammenlagt finner dere her.
fredag 3. juli 2020
Stord Rundt 2020
Her kommer jeg bare til å skrive noen få ord om det som skjedde med meg og opplevelsen av å bli syk om bord under seilas.
Like etter at vi ankom startområdet ved Bekkjarvik kjente jeg et akutt trykk på hodet som om jeg fikk på en stålhatt som var 2 nummer for trang. Jeg var hele tiden ved bevissthet og vurderte smerten. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta et par hodepinetabletter så snart startprosedyren var over. Plutselig kastet jeg opp lunsjen og etter det lurte jeg seriøst på om vi skulle kaste inn håndkle. Jeg regnet fremdeles med at det ville gå over så snart jeg fikk tatt noe smertestillende, men jeg spydde opp disse også.
Starten gikk og jeg roret greit den første halvtimen. Etter hvert ble jeg veldig lyssky og måtte legge meg ned i mørket under le. Der lå jeg mer eller mindre i ro til vi nærmet oss mål.
Arne sjekket rutinemessig at jeg var bevisst underveis.
Først på slutten av dagen mente Arne at jeg burde komme på dekk fordi det var vanskelig å klare maksimaltiden. Jeg satte meg til rors og vi fikk drift i båten og klarte i motsetning til andre båter rundt oss makstiden med noe minutters margin.
Etter målgang oppsøkte jeg umiddelbart legevakten på Stord og fikk etter 1 times dikkedarier endelig audiens der og ble etter en kjapp konsultasjon, ganske snart sendt i skanner. Tolkingen av bildene fra skanneren var entydige: Hjerneblødning. Jeg hadde vært heldig, det var en form som ikke hadde følgeskader og en veldig god prognose for å bli fullstendig frisk. Legene på Haukeland anbefaler at jeg fortsetter livet akkurat som før, noe jeg også akter å gjøre. Jeg var veldig skuffet over en eldre mannlig sykepleier på Stord som sa til ambulansepersonalet at jeg hadde liten virkelighetsforståelse. Kødden trodde sikkert at jeg ikke skulle høre det.
På Haukeland hadde de heldigvis en langt bredere erfaring med denne sykdommen. De kunne fortelle at å bagatellisere sykdommen og være optimistisk i forhold til sykdomsforløpet, slik jeg gjorde i dette tilfelle, var helt vanlig og absolutt ikke spesielt.
Her følger Arne sin beskrivelse av selve seilingen: