Bergen Race Weekend 2026

 Regattaen ble arrangert første gang i '24, men påmeldingen i 25'  var ikke overveldende så arrangementet ble avlyst. Dette året var det nokså laber påmelding, kun 4 båter i Dobbelhand og 9 båter med fullt mannskap.

Mathilda startet med sitt vanlige mannskap, Arne og Bjørn

Bildet er lånt fra NHS-fb side og er ikke fra regattaen.

LØRDAG: I dobbelhand klassen skal det seiles 2 distanseseilaser, en lørdag og en på søndag. Flere løpsalternativ var listet opp. Det var de samme gamle kjente løpene til Bergen Seilforening. På grunn av at det ikke var meldt særlig vind ble det lørdag valgt et alternativt løp på bare 14 nm som gikk ut til Austreflu ved innseilingen til Bakkasund og tilbake til mål ved Horsøy. Det blåste veldig lite ved start og arrangøren som testet sine nye startbøyer flyttet på startlinjen hele tiden. Vi fikk i alle fall ikke peilet linjen riktig på plotter og GPS. Starten ble derfor litt på lykke og fromme. Vestover mot Børnestangen økte vinden på og alle båtene hadde god driv. Mathilda er ikke så kjapp på kryss i svak vind i forhold til båter målt inn med genoa, men etterhvert som vinden økte, hang vi likevel godt med. Selv om kryss i 4-5 m/s på kurs er tap på 4,2% korrigert for rating på polardiagrammet. Vi hadde plottet inn Austreflu og den beregnet tid for ankomst. Vi gledet oss til å seile spinnaker tilbake, men det tok over 7 minutter før vi hadde rundet og var på vei tilbake for spinnaker. På spinnakerlegget er vi suverene i dette vindområdet med gevinst på 2,5%. Men rundt merket, blåste det så merkelig at Mathilda stanset helt opp 2 ganger. Nå hadde vi observert at de andre som rundet før oss hadde litt trøbbel, men det var ikke i nærheten av den opplevelsen vi hadde. Så det var en rar følelse å se Mathilda på sisteplass på resultatlisten. Nå skal det sies at det var jevnt blant de 4 båtene og hvis arrangøren hadde regnet ut tidene på APH så hadde vi vunnet. Mesteparten av distansen blåste det mellomvind og hvis arrangøren hadde brukt mellomvindratingen hadde vi også vunnet. Det å komme på sisteplass har faktisk ikke hendt før, men dagen etter viste at det kan alltid bli verre. 

SØNDAG var det ny seilas og nye muligheter, men denne seilasen startet i veldig lite sydøstlig vind. Denne gangen skulle vi runde Bleikjo en liten holme like ved Kolbeinshamn på Huftarøy for så å returnere til mål ved Horsøy. Planen var at dette også skulle bli en kryss/lens seilas og det stemte en liten stund. Fra start og syd til Litle Laugarøy var det kryss. Det blåste svakt og avstanden til konkurrentene økte stadig. I følge polardiagrammet taper vi ca 1,5% på kryss korrigert for rating. Etter det ble det bare verre. Det gikk over på østlig svak vind. Transportseiling er heller ikke en favoritt på Mathilda. Her taper vi spesielt mye i forhold til genoa-båter på denne lite vind ratingen. Etter å ha seilt transport syd til Bjeikjo og tilbake til Laugarøy, så vi med glede på å komme tilbake og sette spinnaker slik som konkurrentene, men her fikk vi et vindskift på 180 grader bokstavelig talt i nakken. Båten stoppet opp og vi berget spinnaker for å sette den på nytt på motsatt hals. Vi kunne heldigvis se andre båter slite med det samme. Etter en kort stund frontet vinden og spinnaker måtte berges. Vi fortsatte for fokk og storseil. Det betyr en ny bolk med transportseiling og tap. Ved å sammenligne polardigrammene på Mathilda mot våre konkurrenter, er det åpenbart at vår styrke med svak vind rating kun handler om spinnakerseiling. Alt annet går veldig i minus. Det hjelper ikke at det blåser opp underveis så lenge tidene blir regnet på lavvindsrating. På søndag ble spinnakerbolken for vår del nesten borte. Vi skjuler ikke at vi er ganske skuffet over resultatet. Det ble en ny sisteplass. Denne gangen langt bak konkurrentene. En mager trøst at vi ikke har tapt mer til konkurrentene enn det polardiagrammene viser at vi skal tape. Vi er kort og godt ratet ut av konkurransen. Matematikk snakker tydelig. Slike seilaser er det bortkastet tid å delta på under disse premissene, så vi er veldig i tenkeboksen her. 

Vi gratulerer X-Faktor som sammenlagt vant klassen. Det må også nevnes at First Lady fra NHS vant søndagens seilas.

Bergen Seilforening har i kunngjøringen skrevet at tidene på distanseseilasene skulle regnes etter APH. Det er det vi meldte oss på med. Dette ble endret i seilingsbestemmelsene som ble lagt ut få dager før start til å bruke trippel tall. Dette er ren turnoff for Mathilda så arrangørene må bli mer tydelig på om de har planer om å bruke trippel rating eller ikke. Det er helt avgjørende for vår deltagelse.

Mathilda og rating

Etter å ha seilt regatta i 13 år med Mathilda med feil rating har vi endelig fått rettet opp PIPA-feil som har gitt oss ca 1% for gunstig rating. PIPA er en tallverdi for tapet av å slepe på propellinstallasjonen.

Hvordan kunne det skje?                                                                                                                                Båten ble i 2013 målt liggende på vannet. Måleren spurte om motor og propell var i henhold til standard båt og det ble bekreftet av meg. Enten måleren eller kontoret i Oslo har deretter funnet målene på propelldata fra andre Aphrodite 101 i Oslofjorden og kopiert disse. Disse var ikke iht standard båt. Så noe gikk galt helt i begynnelsen. Feilen er menneskelig ligger ikke hos måleren lokalt eller hos meg selv. Det hjelper ikke med all verdens utregninger hvis ikke tallene som blir lastet inn er riktig. 

Hvorfor ble det ikke oppdaget?                                                                                                                      Først og fremst fordi målebrevene frem til 2022 ikke viste propelldata. Vi er optimister av natur og har seilt i god tro. Det har tidvis blitt stilt spørsmål fra enkelte konkurrenter om Mathilda og måltallet, men det var noe jeg var blitt vant til å høre fra tiden jeg seilte både H-Båt og Express. Så slike ting preller av. Vi jobbet med dekkslayout og seil til vi nådde den båtfarten vi skulle ha iht VPP-skjema og var happy. Hvor lett er det å konstatere 1% feil? På kryss er det 0,05 knop. Hvor lett er det å konstatere ut fra statistikk og resultater? Det er mange andre variable faktorer som hver for seg spiller inn på båtfarten mer enn den ene %'n som det er spørsmål rundt. Kvalitet på seil, løpende og stående rigg. Groe under vannlinjen og ikke minst kvaliteten på mannskapet.

Hvordan ble det oppdaget?                                                                                                                           Etter noen år med lite seiling i '22-24 på grunn av husbygging, begynte vi etter hvert å fokusere igjen. Våren -25 listet jeg ut gamle målebrev og sammenlignet ORC-club-målebrev fra Aphrodite 101 i alle land og fant signifikant forskjell mellom norske og utenlandske A101. Ved å sammenligne tall for tall ble det bråstans ved propelldata. Jeg prøvde å få disse korrigert på målebrevet i '25, men fikk målebrevet tilbake med de gamle data uten særlig forklaring.

Konsekvensene og bygdedyret?                                                                                                                   I ettertid ser vi at vi gjennom årene fått pokaler og plasseringer som vi ikke skulle hatt. Vi må bare beklage det. Jeg har ikke regnet nøye på det, men innimellom har vi hatt tilfeldighetene med oss og det har vært med knapp margin til neste båtene på resultatlisten. Det langt vanligste er at vi har margin på mer enn 1% til neste båt på listen. Noen ganger har vi vunnet på fallende vind mot slutten av en regatta, men langt flere ganger har vi med langsom båt tapt på fallende vind. Så hvis vi zoomer litt ut ser vi at denne ene prosenten endrer veldig lite på totalinntrykket av innsatsen vår på Mathilda. Så bygdedyret kan trygt legge seg nedpå igjen. Vårt omdømme bør ikke ta skade av denne saken. Vi kommer fremover til å jobbe for ytterligere økt båtfart, og selvsagt kompensere for denne ene %'n. 

Høststormseilasen 2025

I dagene inn mot seilasen var det meldt noe mer vind enn den øvre grensen på 10 m/s som er satt for deltagelse både i regatta og trening. Det var derfor litt frem og tilbake om vi skulle delta eller ikke. Meldingen for Vetegygra på det tidspunktet vi skulle passere var over den grensen, men vi dro av gårde likevel.

LØRDAG 

Løpet går fra start nordover Hjeltefjorden og rundt Austrheim og inn mot Kilstraumen fra Nordsiden. Lørdagen gikk starten fra Mangersfjorden i SSØ bygete vind på baksiden av Eldsfjellet. Det ble spinnaker fra start og vi kom godt ut. Mathilda ledet nok seilasen helt fra start av. Arne er veldig flink på spinnakertrim og det er vanskelig og se at noen andre gjør det bedre. De større båtene som seiler med baugspyd og asymmetrisk spinnaker må skjære mer. I denne vindstyrken skal vi på Mathilda ikke seile med så mye skjæring. Vi holdt derfor godt følge med de større båtene nordover med våre dypere kurser. Vindretningen fulgte fjorden og det ble noen få jibber på oss nordover Hjeltefjorden. Vi lå langt øst i fjorden i den tro at det var mest medstrøm der og VMG var veldig god hele veien. 

Ved Vetegygra startet problemene. De 10 m/s med 15m/s i kastene som var meldt, slo inn for fullt. Båten ble slått overende og ble liggende veldig lenge på siden uten styring. Vi var nødt til å løse ut fallet for å få den opp igjen, men et eller annet hadde kilt seg og vi ble nødt å kutte fallet med kniv. Båten kom opp igjen på rett kjøl, men lot seg ikke styre i den kraftige vinden. Det blåste fremdeles noe forferdelig og vi slepte spinnakeren etter oss så båten lot seg ikke styre. Vi var nær ved og broache med ufrivillig jibb flere ganger. Situasjonen virket veldig dramatisk så nær land og eneste muligheten til å komme ut av den var å la skjøtene gå også. Spinnakeren lot seg ikke redde og sank i havet. Alle avgjørelser ble tatt i kampens hete. Problemstillinger ble drøftet med få ord.

En time senere inne i Fensfjorden var det veldig lite vind 2-3 m/s og vanskelig og holde tritt med de nyere og større båtene. Det så en stund veldig kritisk ut med tanke på seier, men vi var veldig heldig med en liten vindøkning og et vindskift og kruset inn til beste tid og seier. Resultatlisten lørdag

SØNDAG

Bildet er tatt fra komité-båten lik ved mål Søndag.

Men det var ikke lenge vi kunne suge på den karamellen. Søndagens oppgave var å seile tilbake motsatt vei i delvis råtten vind. Det blåste SØ 1-2 m/s ved start. Denne skulle senere forsterke seg litt utover dagen og dreie SSØ. Det ble spinnaker fra start på søndag også. Vi startet veldig bra og hadde bra driv ut fra start og kom løs fra feltet. På vei vestover Fensfjorden slet vi litt med tempo på skjæring med spinnaker, men vi hadde god driv og hadde kontakt med feltet. På krysslegget sørover dabbet vinden veldig i en lang periode. Mathilda er ikke rigget for å seile kryss i så lite vind, så det ble en noe puslete oppvisning. Vi mistet trykket fullstendig i en lang periode. Det ble kostbart. Hadde vinden holdt seg over 4 m/s som det var varslet, hadde nok dette gått fint, men vi tapte påfallende mye og vi var 4 minutter for seint ute til å vinne. Arrangøren avkortet helt korrekt løpet ved Kyrkjeflu. Vi kom fint i mål til en 2. Plass i klassen på søndag. Ved poenglikhet mellom båter, skal de som er best i siste seilas plasseres foran. Dermed blir det klasseseier i Shorthanded-klassen til søndagens vinner X-Faktor. Gratulerer. Resultatlisten søndag. 

Her er sporet til Mathilda søndagen. Fra Mikkelsboen til Kyrkjeflu 

En positiv ting som må nevnes er at vi har beste tid overall sammenlagt for begge dagene. Dette er vår tredje regatta i Vestland Cup SH. Slik vi har regnet på det ligger vi nå på 2. Plass med en seilas igjen. En hake ved den seilasen er at den er i Sunnhordland og 20 timer transitt for å seile regatta(transportseiling) i 3 timer. Det gidder vi ikke så seint på året.

Askøy Rundt 2025

 

Mannskap på Mathilda var Arne og Bjørn.

Lørdag: Løpet er det samme som fra den tiden jeg seilte Askøy Rundt tidlig på -90 tallet. Det har riktignok vært forsøkt alternativ for å prøve å få opp deltagelsen, uten synlig effekt. Vinden som var meldt skulle blåse fra NNV med 4 m/s og med noe mer i kastene skulle stå greit frem til klokken 15.00 og deretter avtagende til 0 kl 18.00.

Dermed hadde jeg skrinlagt mulighetene for å vinne denne dagen, hvis vi ikke var så heldig at de avkortet senest kl. 16.00. Ved målgang etter det, ville de større, dyre og overriggete komme først og differansene bakover til de mindre båtene pleier å bli uforholdsmessig store og de konkurransemessige betingelsene veldig skeive. Respittsystemet er basert på vindstyrker mellom 3 og 10 m/s. Altså seilte vi 2 timer i altfor lite vind.

Vi regnet med at arrangøren som kanskje også har tilgang til værdata, hadde fått med seg dette, og avkortet løpet, men her var det bekmørkt. De kjørte fullt løp. Jeg så for meg at de satt i komité-båten med kråtakaker og nytrukket kaffe og nøt synet av de mange båtene som slet de siste timene med å finne noe små vindpust her og der og var veldig glad hver gang loggen viste over 1 knop.

For vår egen del lå vi som ventet greit an de første 3 timene. Vi var tidlig nede ved runding etter et veldig greit spinnakerlegg ned mot Nordnes, og på kryss nordover holdt vi greit følge til vinden droppet da vi nærmet oss Askøyneset. Det ble en lang stund med lite og ingen vind. Vi hadde egentlig fulgt sporet til konkurrenten vår Asterix. De hadde kommet seg greit gjennom ca 12 minutter før oss, men her fikk vi mange minutter i sekken som vi aldri ville få kompensert. Etter Askeneset fikk vi igjen opp trykket, og hadde bra fart i båten. Vi kikket febrilsk etter avkortning vel vitende om at vinden snart ville droppe til under 3 m/s og deretter videre nedover, men nei, ingen bøyer, flagg og komitebåt å se. Det var bare å bite det i seg, det ville bli en lang dag.

Ganske riktig, som varslet på Yr, like før Beitingen var det over med vinden, og med nesten 3 nm igjen å seile. De neste 2 timene måtte vi slite og krysse oss mot mål i stadig mindre vind, til slutt blåste det nesten ikke. Vi var riktignok i mål en time før maksimaltiden gikk ut. Resultatlisten lørdag . Vi har altså brukt nesten 40% mer tid enn vinneren. Den burde vært 14-16%.

Søndag blåste det NNV 5 – 6 m/s i Hjeltefjorden og med noe mer i kastene. Etter båtfarten og dømme var vi oppe 8 m/s i kastene. Sol og fint vær ellers. Vinden skulle heldigvis stå, slik at alle seilte i like forhold. Det er slik vi liker det, og da seiler vi også godt. 

Løpet er kort. Spinnaker fra start i ca 50 minutter, så et lite krysslegg på ca 16 minutter og deretter et nytt spinnakerlegg. Etter ca 2 timer seiling er vi i mål og alt er over. Vi hadde god fart i båten hele dagen, gjorde ingen tidkrevende feil, og kom i mål til en fin 2. plass i søndagens seilas. Vi hadde også nest beste tid overall denne dagen. På grunn av den dårlige plasseringen på lørdag blir det kun en 3. plass sammenlagt for begge dagene. Gratulerer til Asterix som fortjente denne seieren, etter å ha seilt godt begge dagene. Resultatlisten søndag

Kommer vi til Askøy Rundt neste år???;  - vi trenger å tenke på det.

Huftarøy Rundt 2025

 

Det har gått 10 år siden Arne og jeg deltok på Huftarøy Rundt forrige. Den gangen ble det mye styr og mas og ikke særlig god plassering. Så i årets regatta var det lite å forsvare. De to forrige gangene vi deltok rundet vi med Huftarøy om babord, denne gangen om styrbord. Det betyr at vi startet i Strøneosen og seiler sydover Langenuen. Det var påmeldt 20 båter, de fleste båtene var ganske store og med mannskap. Shorthanded-klassen som vi stilte i hadde kun 4 deltagere.

Det var meldt greit med vind 4-5 m/s, men med vindbyger 7-8 m/s. Vi så relativt optimistisk på oppgaven. Strategien var å få fri vind så snart som mulig etter start og deretter søke over til Huftarøy på grunn av sterk nordgående strøm i Langenuen. Alt så veldig bra ut helt til et par minutter etter startsignalet. Da droppet vinden til 2-3 m/s på østsiden av fjorden og ble der. Vi hadde forsovet oss og ikke søkt over fjorden med det samme. De andre trodde sikkert vi var på vei til Hardanger for å se på fruktblomstringen. På avstand kunne vi se de andre båtene som hadde kommet seg over fjorden ligge med 20 grader krengning i god vind samtidig som vi tidvis satt i le for å holde fasongen på seilene. Kunne vært ganske ødeleggende for moralen, men vi var begge optimister og mente det når som helst kunne rette seg. Det gikk over en time innen vi kom tilbake der det blåste, men det umiddelbare inntrykke var at de andre var over alle hauger. De var så langt borte at vi ikke kunne identifisere båtene. Den eneste vi hadde rundt oss var Kelso. Vinden hadde tatt seg opp og vi hadde tidvis veldig god høyde og fart. Vi holdt oss så nære land som mulig selv om det betydde mange stagvendinger og mye vinsjing. Vi gikk på innsiden av Tobbeholmene.

Handfjellet på Stord deler sønnavinden i dette farvannet slik at den før Tobbeholmene kom fra Langenuen fra ca 160° og lenger fremme langs Vinnes kom vinden mer og mer fra Fitjarsiden og startet med ca 190° og når vi nærmet oss spissen på Blænesøya var den 180°. Mellom disse 2 vindsystemene var det enkelte steder veldig labert med vind. Foran oss kunne vi se at noen båter gikk langt ut i fjorden for å søke vind og høyde. Vi måtte riktignok ta et lite slag ved Vinnes, men i motsetning til de vi hadde foran oss stod vi opp langs Blænesøya og Kalvsundboen uten å slå.

Arne mente at bare det ene stuntet kompenserte for mye av det vi tapte den første timen. Like fordelaktig er det at vi med lav rating kom bakfra med mer vind. Vi kunne nå identifisere enkelte av båtene foran på vei mot broen i Bekkjarviksundet. De var 10-15 minutter foran, men det måtte de nesten ha. Vi kunne ikke finregne på det, vi hadde nok med å seile båten. Nå var det lenselegg ned til Lindholmen og da skal de egentlig slite veldig med å få noe mer forsprang. Spinnakerlegget gikk unna inne på Hundvåkosen var vi tidvis i perioder over 8 knop, så da har det blåst over 10 m/s. Vi berget spinnakeren i grei tid.

Fra Lindholmen og rundt sydspissen av Trollsøya merket vi godt de 10m/s. Vi hadde altfor mye seil oppe og båten var vanskelig å styre, men vi fant ut av det og kunne sette kurs mot mål med veldig god fart. De siste 25 minuttene over fjorden synes som en evighet, men vi kom i mål til en 2.plass i klassen og en 2.plass overall. Vi var kjempefonøyd med både innsats og resultat. Asterix vant fortjent,  de startet bedre og seilte smartere den første halvannen timen av seilasen og var 4 minutter før oss i mål. Resultatlisten finnes på denne linken.Resultatlisten

Askøy Rundt 2024

 

Dette er den 1. kretsregatta siden juni 2022. På grunn av salg av eiendommer. Bygging av nytt hus og flyttesjau har det ikke blitt noe tid til seiling. Litt har det blitt og da har Arne og jeg prioritert treningsregatta på Byfjorden om onsdagene. Det er ikke tilfeldig. Nivået på seilerne vi møter på treningen i Åsane er ganske høyt. Spesielt nivået på Express-seilerne og en J/80 har gitt oss noen utfordringer som vi savnet veldig i Nordhordland.

Derfor var vi litt spendt på hvordan det ville gå med oss rundt Askøy. Mest fordi det var meldt en del vind i Hjeltefjorden. Vindstyrken lå midt i skjæringspunktet for valg av stor 22 m² eller liten fokk. 19m². Det samme gjaldt forså vidt om vi skulle seile med rev i storseilet. Mathilda tåler noe vind, men på kryss i mye vind kan den bli en utfordring å holde i fart med for mye duk oppe. Det hjelper ikke å overtviste seilene. Den ligger bare og skjelver i bølgene med dårlig fremdrift. Båten er langsmal og kan ikke ries opp. I alle fall ikke av et mannskap på 2

Vi var som vanlig påmeldt i Shorthanded klassen med 14 startende båter og etter vår vurdering var mange av disse meriterte (in-it-to-win-it) seilere som vi hadde knivet med tidligere. Et meget kompetent felt etter vår vurdering. Dette ville bli spennende på mer enn en måte.

Lørdagen gikk vi sydover til Bakarvågen for motor og satt seilene der før vi gikk ut og plottet startlinjen. Vi merket på båten at vi allerede hadde rikelig med seilkraft oppe og jeg tenkte i mitt stille sinn på rundingen vest av Herdla. Løpet lørdag går fra Bakarvågen-Nordnes-Herdlefjorden-Rundt Herdla og i mål ved Herdlasundet. Værmeldingen sa 3 m/s mer vind der enn det som blåste på Byfjorden. Vi måtte prioritere seilskift under spinnakerlegget nordover Byfjorden. Vi har seilt Askøy Rundt mange ganger i sønnavind, men i år blåste den 20° mer vestlig. Vi hadde en anelse om at det ble for skarpt for spinnaker i Herdlefjorden.

Vi hadde en grei start ca. 2 båtlengder fra linjen, men med fri vind og fart i båten. Vi trodde at vi skulle stå opp til merket på en legg, men Løvstakken knuser vinden oppe ved toppmerket nær Nordnes. Siste 200 meter opp mot merket kommer vinden kommer i kast fra flere retninger og vi brukte noe mer tid enn snittet. Det er da det pleier komme opp 40-fotere med fullt mannskap og vanskeliggjør å komme til merket for babord hals, men vi fant en åpning og kom oss rundt merket og var kjapt opp med spinnakeren.

Alt så greit ut, vi hadde fart i båten og holdt greit følge. Vi seilte midt i fjorden, men på høyde med Straumsholmane gikk båten overende i en vindbyge og roret mistet grepet i vannet. Samtidig røk ringen i babord halsbarm på spinnakeren. Arne fikk berget spinnakeren ganske fort, men den var ødelagt. Vi seilte videre med bare storseilet inntil vi fikk opp igjen den store fokken enda vi hadde en annen spinnaker om bord. Kanskje en liten tabbe, hvis vi hadde beholdt fokken hadde vi ikke tippet over og ødelagt spinnakeren. Vanskelig å anslå hvor mye tid og fart vi tapte.

Vi fortsatte uansett utover Herdlefjorden og vinden kom i kast med forskjellig styrke og retning i fra land og tvers over fjorden. Vi jobbet godt i båten for å gjøre oss mest mulig nytte av den vinden vi fikk og var relativt fornøyd med utviklingen. Sammenligner vi polardiagrammene til Mathilda mot andre moderne båter er vindretninger som rom kryss og skarp slør på ingen måte ideell for Mathilda med liten skrogstabilitet. Dette må vi kompensere med å være kvikke og utholdende på seiltrim. Slitsomt i lengden, det krever muskelkraft over tid. Verst er det for Arne som vinsjer fokken. Derfor liker jeg ikke denne type seiling. Jeg kaller det for transportseiling. Heldigvis er Mathilda lett og seilene små i forhold til for eksempel en Elan 37. Hvordan de løser denne utfordringen på en sånn båt med bare 2 mann om bord kan jeg bare gjette meg til. De kan umulig klare det på samme måten som oss.

Vi kom oss opp til toppmerket nord for Herdla og startet krysslegget opp mot mål ved Herdlasundet. Kanskje blåste det 8m/s med noe mer i kastene. Vi hadde altfor mye seil oppe og det var litt bølger som bremset opp båten, men i lange perioder seilte vi med target speed 5,8 knop inn til en fin 3. plass på lørdag. Det var en skikkelig opptur. Resultat lørdag

Søndag skulle det blåse litt mindre og i tillegg var vinden noe mer stabil. Så vidt jeg husker kom den fra 250° altså VSV ved start, men i skiftene retning i forbindelse med noen regnbyger. I tillegg var den veldig ustabil og krevende. Løpet på søndagen går sydover Hjeltefjorden med et rundingsmerke 1,5 mn syd for Gjona deretter tilbake rundt Gjona og direkte til mål ved Ramsøy. Et langt kortere løp enn dagen før

Også søndagen ble det transportseiling. Altså vi stod rett opp på alle legg. Ingen kryss og lens med jibb og taktikk. Bare mye muskelbruk og svette. Arne hadde heldigvis masse å gi, selv kjente jeg jobbingen fra lørdagen i kroppen, men jeg klaget ikke.

Vi overnattet hjemme i motsetning til de andre som hadde overnatting og sosialt samvær på Herdla. Da vi kom til Herdla kl. 10.00 om søndagen blåste det relativt lite, så vi satte til med like mye seil som dagen før. Dermed hadde vi rikelig med seil oppe når det blåste mye, men i lange tider var det passelig. Når Mathilda har mye seil oppe er den tung å styre i tillegg må løygangen stadig justeres opp og ned. Forseilet må stadig vinsjes på skjøtet også der må angrepsvinkel endres.

Starten gikk kl. 11.00 og arrangøren sende de 14 båtene i Doublehand først av gårde. Det gjorde starten grei for vår del. Vi var kanskje 3 båtlengder fra linjen da starten gikk. Vi trimmet for rom bidevind og holdt greit følge med de større båtene sørover. Det ble mye jobb med seiltrim og Mathilda var tung på roret i dette fartsområdet med så mye seil oppe. Vi fikk en liten hvil på legget opp mot Gjona og like etter Gjona kom der en liten periode med lite vind. Så økte vinden på igjen og slitet kom tilbake.

Da vi var ca 2 nm fra mål begynte Arne å regne på avstanden og tiden opp til målet. De første hadde ikke passert. Etter hvert kunne vi se de største båtene passere mål bøyen. Hvis vi seilte med 6 knop videre ville vi fint klare å slå de. Fakta var at vi i lange perioder inn mot mål lå rundt og over 7 knop, så Arne var ganske sikker på at vi lå an til å vinne, men det kan alltid være overraskelser så vi fikk vente til arrangøren kom opp med noe. Det lot imidlertid vente på seg. Klokken var nærmer 10 om kvelden før det ble klart. Total seier overall, klasseseier og total jubel. resultatliste Overall

Fra Hero til Zero på få sekunder

 

Arne og Bjørn bemannet som vanlig Mathilda i Hjeltefjorden Shorthanded 2022. Begge mannskap trosset helseutfordringer. En med Covid og en med Borelia. Kanskje var vi så redusert at vi burde holdt oss hjemme. Overskriften kommer av at det ble litt for heftig etterspill på denne seilasen idet vi ble protestert på. Mer om det siden. Selve seilasen gikk veldig bra for oss på Mathilda. Det møtte 9 båter til start i vår klasse. Vi regnet Shiraz, Levens og LnX som de største utfordrerne.

Fra Hjeltefjorden Shorthanded 2022 søndag 19. juni. (Bildet er "lånt" av arrangøren)

Starten med spinnaker gikk kjempebra. Vi var fem meter bak linjen med fri vind og full fart i båten. Vinden var SSØ 5-6 m/s og veldig skiftende. Løpet gikk rundt Skorpo en ubebodd øy utenfor Hauglandshella. Derfra kryss tilbake rundt ene startbøyen, så nordover for spinnaker til et merke like syd for Hauglandsøy og deretter et krysslegg tilbake til mål ved Anglevik. Løpet var 7-8 nm og beregnet å ta 1 og ½ time.

Da vi rundet Skorpo hadde vi bare få båter foran og feltet bak oss. Vi berget spinnaker og startet på krysslegget sydover. Den nærmeste båten i feltet bak oss var X-Faktor som seilte i en annen klasse. Den seilte 5-6 båtlengder bak oss for styrbord hals og veldig nære skorpelandet. Dette hadde Arne og jeg ikke sjekket skikkelig før vi slo til babord. Vinden var som sagt skiftende i styrke og retning. Dette hadde vi ikke tatt skikkelig høyde for og seilte med for liten margin. Nå så vi plutselig at X-Faktor hadde spist nesten hele forspranget i et jafs og at vi var i konflikt. Vi måtte slå tilbake til styrbord hals i all hast for å unngå hans kurslinje. Vi kom dermed i le for han og tapte veldig mye tid. En utrolig klønete oppførsel fra vår side, men det var også vi som tapte på det.  Før hendelsen var vi 5 båtlengder foran X-Faktor og etterpå minst 10 båtlengder bak. På toppen av dette protesterte X-Faktor på hendelsen. Jeg var dypt rystet. For meg sitter det å protestere i respittseiling tur/havseilas veldig langt inne. Det er uunngåelig å møte båter som er uheldig eller feilberegner. Vanligvis skjønner de det og beklager situasjonen. Det skjer oss hvert eneste år at vi må vike i slike tilfelle. Vi lager ikke noe nummer av det.

Seiler du entype på bane er dette helt annerledes. Da brukes reglene mere aktivt, og det er helt vanlig å få en DSQ i en serie på flere seilaser. Med flere seilaser bli en DSQ ikke så til de grader ødeleggende heller som den ville bli i tur-/havseiling.

Tilbake i søndagens seilas. Arne mente at å komme til juryrommet som babord båt var det samme som diskvalifikasjon. Jeg vurderte i mitt stille sinn å starte hjemturen med det samme.

-          Fra Hero to Zero på få sekunder.

Vi valgte likevel å legge et foreløpig lokk på hendelsen og fortsette seilasen som om ingenting hadde skjedd. Vi kunne jo ta tiden selv og ta det som en trening. Avstanden bakover til Shiraz var ikke betryggende, som vanlig hang den på som en terrier. Fremover synes jeg vi hadde grei kontakt med Levens og LnX. De større båtene burde helst jobbe seg opp en luke på 10 minutter og før siste krysslegg slet de fremdeles med å få de første 5 minutters forsprang.

Spinnakerlegget ned mot Hauglandsøy gikk over forventning og mye gikk i vår favør. Allerede ved starten på krysslegget inn mot mål synes det nå mulig å slå Shiraz.

Dessverre for Shiraz droppet vinden på slutten av seilasen og avstanden frem til Mathilda økte til nesten 5 minutter på utregnet tid. Mathilda vinner dermed suverent. Klikk på link til resultatlisten

Protesten: Komiteen henla protesten på grunn av feil på formalitetene ved innlevering. Dette i forhold til seilreglementet og seilingsbestemmelsene.

Komiteen behandlet saken proforma etter å ha spurt partene om det var greit. Komiteen mente det var overveiende sannsynlig at Mathilda ville blitt straffet.