Regattaen ble prøvd arrangert første gang i '25, men påmeldingen var ikke overveldende så arrangementet ble avlyst. Dette året var det også laber påmelding, kun 4 båter i Dobbelhand og 9 båter med fullt mannskap.
LØRDAG: I dobbelhand klassen skal det seiles 2 distanseseilaser, en lørdag og en på søndag. FLere løpsalternativ var listet opp. Det var de samme gamle kjente løpene til Bergen Seilforening. På grunn av at det ikke var meldt særlig vind ble det lørdag valgt et alternativt løp på bare 14 nm som gikk ut til Austreflu ved innseilingen til Bakkasund og tilbake til mål ved Horsøy. Det blåste veldig lite ved start og arrangøren som testet sine nye startbøyer flyttet på startlinjen hele tiden. Vi fikk i alle fall ikke peilet linjen riktig på plotter og GPS. Starten ble derfor litt på lykke og fromme. Vestover mot Børnestangen økte vinden på og alle båtene hadde god driv. Mathilda er ikke så kjapp på kryss i svak vind i forhold til båter målt inn med genoa, men etterhvert som vinden økte, hang vi likevel godt med. Vi hadde plottet inn Austreflu og den beregnet tid for ankomst. Vi gledet oss til å seile spinnaker tilbake, men det tok over 7 minutter før vi hadde rundet og var på vei tilbake for spinnaker. Total fiasko og alle vinnersjanser tørket bort. Det var så lite vind rundt merket at Mathilda stanset helt opp 2 ganger. Nå hadde vi observert at de andre som rundet før oss hadde litt trøbbel, men det var ikke i nærheten av den opplevelsen vi hadde. Så det var en rar følelse å se Mathilda på sisteplass på resultatlisten. Det har faktisk ikke hendt før, men det kan alltid bli verre.
SØNDAG var det ny seilas og nye muligheter, men også denne seilasen gikk i veldig lite sydøstlig vind. Denne gangen skulle vi runde Bleikjo en liten holme like ved Kolbeinshamn på Huftarøy for så å returnere til mål ved Horsøy. Planen var at dette også skulle bli en kryss/lens seilas og det stemte en stund. Fra start og syd til Litle Laugarøy blåste det svakt og avstanden til konkurrentene økte enda mer. Etter det ble det bare verre. Det gikk over på østlig svak vind. Transportseiling er heller ikke en favoritt på Mathilda. Etter å ha seilt transport så vi med glede på å komme tilbake til Laugarøy og sette spinnaker slik som konkurrentene, men her fikk vi et vindskift på 180 grader bokstavelig talt i nakken. Båten stoppet opp og vi berget spinnaker for å sette den på nytt på motsatt hals. Vi kunne heldigvis se andre båter slite med det samme. Etter en stund frontet vinden og spinnaker måtte berges. Vi fortsatte for fokk og storseil. Det betyr en ny bolk med transportseiling. Ved å sammenligne polardigrammene på Mathilda mot våre konkurrenter, er det åpenbart at vår styrke i svak vind kun handler om spinnakerseiling. Alt annnet går i minus. På søndag ble spinnakerbolken for vår del nesten borte. Vi skjuler ikke at vi er ganske skuffet over resultatet. Det ble en ny sisteplass.
Vi gratulerer X-Faktor som sammenlagt vant klassen. Det må også nevnes at First Lady fra NHS vant søndagens seilas.
