Høststormseilasen 2017

Mathilda like før start i årets Høststormseilas
Foto: Kjell Magnus Økland

Vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har seilt denne regattaen, men både Arne og jeg var med fra starten tidlig på '90-tallet. Noen ganger seilte vi på egne båter, andre ganger som mannskap hos andre og en rekke ganger har vi vært involvert på arrangørsiden. Så alt i alt kjenner vi farvannet ganske godt.
Det som preget årets arrangement var lite vind og kryss begge dagene. Overnattingshavn i år var Fedje, etter at vi i mange år har hatt Skjerjehamn som mål.
Arne og Bjørn bemannet som vanlig Mathilda også denne helgen. Det møtte noe over 20 båter til start ved Herdla, av disse var det 2 ILC-båter i tillegg til en rekke 40-fotere.  Mathilda var i særklasse den minste og letteste båten med sine 3 tonn og vel 8 meter vannlinje.

Lørdagen blåste det bare 2-4 m/s fra NNV ellers sol, varmt og fint vær. Starten var som vanlig ikke imponerende men vi slo oss fri tidlig og var heldig med veivalget i begynnelsen. Det var meldt at vinden skulle dreie mer på vest i løpet av dagen så det var viktig å holde øye med den. Samtidig måtte vi utnytte den nordgående strømmen som er sterkest på østsiden av Hjeltefjorden. Vi hadde bra driv nordover og lå i teten helt til vi nærmet oss Austrheim. Da ble det mye skvalp da gamle sørgående dønninger møtte nordgående strøm. Mathilda har ganske liten seilareal/deplasement ratio i kryss-stellet sammenlignet med de andre båtene i feltet. Grunnen til at vi glir lett i lite vind er liten våt flate. Båten er altså ekstremt lettdrevet og glir derfor greit gjennom flatt vann, men stopper fort opp i bølger i de tilfeller der det er missmatch mellom vindstyrke og bølger. Det skyldes alså ikke manglende erfaring hos mannskapet eller konstruksjonsfeil på båten. Den har kortere vannlinje enn konkurrentene og det blir mere stamping. Dette er selvsagt lagt inn i ratingen på båten.
Vi fikk i alle fall prøve oss på denne når vi skulle rundt Mikkelsboen. Vi prøvde i størst mulig grad å søke le av land for å redusere stampingen, men mistet da fordel av medstrøm. I tillegg ble det for mange stagvendinger som er kostbare i lite vind. Innover Fensfjorden mot runding Mikkelsboen burde vi satt spinnaker for å øke farten, men vi ble for passiv så her tapte vi ganske mange minutter. Det endte på en skuffende 3. plass noen minutter bak teten etter ca 5 timers seilas. Resultatlisten  lørdag ble nok en skuffelse etter at vi hadde seilt godt første halvdel av løpet.

Skarp slør innover Fensfjorden
Foto: Kjell Magnus Økland

Søndagen skulle det seiles tilbake til Herdla. Vinden hadde snudd til ØSØ, men også denne dagen med styrke mellom 2-4 m/s. Med bare kryss også dag 2 gikk veldig lite i vår favør sånn banemessig. Bortsett fra at bølgene var borte. Starten var vanskelig med liten båt inne mellom alle de store, så den vil vi helst glemme. Vi klarte etter noen minutter å slå oss fri og seilte sydover lang østsiden av Fedje. Vi slo til slutt østover mot Kyrkjeflu da det var bare ti grader fra layline. På veien over tapte vi 5 grader i avdrift. Vi slo oss greit opp mot Kyrkjeflu, men på vei ut mot Svartskjæret igjen var vi veldig uheldig med vindforholdene og ledergruppen forsvant i det fjerne. Samtidig ble det større avstand til båtene bak oss som også ble offer for vind-dreining og fall i styrke. De fikk mye i sekken, og mistet senere alle sjangser til å ta det igjen.

For å unngå motstrøm seilte nesten hele feltet langs Øygarden. Det var også varslet vinddreining mot vest på ettermiddagen, så da var det gunstig å ligge på vestsiden. Ganske riktig kom vestavinden da vi nærmet oss Sture. Straks vi opserverte første tegn til vinddreiningen slo vi mot den og fikk god driv mot mål. Dette kompenserte veldig for de dårlige vindforholdene vi fikk etter Kyrkjeflu. Vi kunne se båtene foran gå i mål ved Mefjordsboen. I følge vår egen ETA hadde vi kontroll på disse ennå det var over en halv time til mål. Vi trimmet seilene og hadde bra fart i båten lenge, men ca 15min fra mål frontet vinden og falt vesentlig. Vi hadde bare SOG 2 knop og ETA økte med 5 minutter ganske umiddelbart. Skulle vi ikke klare å slå X-Faktor denne dagen heller så ville ledelsen i klubbsammendraget gå til X-Faktor. Vi anså slaget som tapt og skled over mål og følte at marginene var i mot oss så det holdt. Startet motoren og ryddet båten på turen hjem. Selv ville jeg ikke se etter noe resultatliste, men etter at jeg kom hjem ringte Arne at vi hadde slått X-Faktor med bare 1 sekund. Pinlig lite, spesielt med tanke på at det ene sekundet får konsekvenser for rekkefølgen i samendraget både i Høststormseilasen og i klubbsammendraget til NHS. Det er 4. året på rad seieren går til Mathilda. Resultatlisten søndag forteller det meste.

Bergen Singlehand Regatta

Tiden inn mot denne seilasen var preget av usikkerhet rundt motoren som igjen ledet elektrisk trøbbel under selve regattaen. Fokuset hadde vært feil og selvtilliten ikke den beste. Noen ganger blir en kanskje mer på vakt og tent under slik oppkjøring, men jeg var mer happy for at båten hadde kommet til startområdet, i stedet for å være på hugget overfor selve seilasen.
Jeg hadde selvsagt meg selv å takke. Båten har ikke vært i bruk i sommer og opp mot høstsesongen pleier det bli noen runder med trening også. Men akkurat i år har det vært travelt med andre ting. Like før start tok jeg en test på farten på kryss og var ganske fornøyd med at den var etter skjema. Jeg burde tatt et par slag for å sjekke høyden, men der ble det også slurvet.
Neste feil var kursen til autopiloten, der var det feil på ledningen, overledning på godt norsk så den virket ikke. Fortvilese og skuffelse, skulle jeg bryte å reise hjem eller ta den fornedrelsen det måtte bli å komme i mål lenge etter teten. Forholdene var heldigvis greie. Det blåste bare 4 m/s og det skulle ikke jibbes særlig. Men spørsmålet var om jeg fikk seile i fred eller ble presset og kom nær andre båter. Jeg fant ut at jeg kunne starte, Mathilda kan fint seiles alene uten autopilot, men ikke med spinnaker. Det har jeg prøvd et par ganger med blandet resultat.
Starten gikk og etter litt fommel kom spinnakeren opp også på Mathilda. Det var veldig slitsomt og lite optimalt, men båtfarten var god. Genakerbåtene hadde endelig fått sin regatta så noen av disse stakk i fra. Det ble i meste laget med skjæring, men egenlig skal jeg vær glad for at det ble som det ble. Forholdene var de beste for en båt uten autopilot.

Arrangøren sitt bilde tatt ved målgang ved Bjelkarøy.

Jeg tabbet meg ut ved å to ganger prøve å seile meg gjennom le til noen 40 fotere. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Regner med at muligheten til en skikkelig plassering ble ødelagt på den type håpløst fjas. Etter runding Litle Marstein bar det østover Korsfjorden igjen og inn mot runding Blia. Jeg følte fremdeles at jeg lå godt an på krysslegget innover. Ble bare passert av noen få store båter, med mye høyere rating. Jeg stod ikke opp mot Blia på et legg slik som mange av de andre båtene, men måtte ta et kort korrigeringsslag, men rundet i grei avstand til båtene som lå vel 10 minutter foran. Alt så greit ut, i dette vindområdet er ikke fartsforskjellene så store, spinnakeren kom greit opp, men plutselig forsvant vinden. Jeg måtte bare konstatere at båtene foran ble mindre og mindre. Fy faen til uflaks, vinden tok seg opp igjen og båtene bak kom greit i mål. Trodde likevel det skulle holde til en noenlunde plassering, men skuffelsen var ikke mulig å skjule. Kun 5. plass på noe som lignet på greie forhold for Mathilda. Jeg hadde bare meg selv å takke. Resultatlisten ligger på denne linken.

NHS Sommerregatta 2017

Regattaen går over 2 dager med Litlebergen som utgangspunkt. Oppmøtet er imponerende med 9 båter på start. Været var sommerlig varmt, men veldig ustabile vindforhold. Mathilda var som vanlig bemannet med Arne og Bjørn. I følge værmeldingen skulle det blåse fra SSV 4 m/s det meste av dagen, men disse vindforholdene lot vente på seg. I stedet blåste det fra SØ men 1 - 2 m/s i alle fall på den østlige delen av byfjorden. På vestsiden blåste det etter hvert 2-3 m/s fra varierende vestlig retning.
Mathilda prøvde med alle midler å nå opp til Askøysiden for å seile på denne vestlige vinden. Det ble et kostbart veivalg og i en periode i regattaen var vi helt sist, men jobbet på for å reparere mest mulig av det tapte. Alle de andre båtene hadde en slags fremdrift på en SØ-lig vind langs Åsanesiden mens vi låg dønn stille i 20 lange minutter. Etter det kom den vestlige vinden og vi fikk farten opp. Vi nådde igjen teten ved Bakervågen, men hadde ikke hellet med oss ved runding av bøyen. Vi jobbet vilt for å komme rundt, og kom etter ca 15 minutter igang igjen nordover.
En stund så det ut til at vi ville få problemer med maksimaltiden, men ved et lykketreff økte det på med SV så vi låg stabilt på over 6 knop de siste 10 minuttene, det gjorde underverker. Vi så på AIS posisjonen til våre konkurrenter som nærmet seg mållinjen og på vår egen ETA at vi faktisk hadde mulighet til å komme foran, men vinneren Amante hadde vi like bak oss, han kunne vi ikke gjøre noe med, så det ble en andreplass på lørdagen.

Søndag skulle vi seile fra start/målområdet og tur retur Hamreflu. Sommerværet var med oss også denne dagen som åpnet med en svak vind fra SØ. Etter å ha lagt å rekt i strøm og svake vinder i en time etablerte det seg en vestlig variant på 4 m/s. Vi hadde en veldig god start og var ved Klauvneset da vinden kom. Var tidlig oppe med spinnaket og i god driv innover mot Hamreflu. Etter runding var det ren krysslegg tilbake til mål ved Kross-sundbroen. Vi hadde bra trykk i båten på krysslegget oppover mot mål, selv om X-Faktor og FS 2 gikk noe i fra etter runding. Jeg har ikke finregnet på det men vi seilte ca 3 minutter langsommere enn de to, som kanskje er i meste laget. Men vi har ennå litt å justere på, innen alt er komplett perfekt. Det holdt i alle fall til seier i søndagens seilas og til seier i Sommerregatta sammenlagt. Etter dette har vi også overtatt ledelsen i klubbsammendraget.

Jeg har regnet litt på om reking i vindstilla har påvirket rekkefølgen og resultatene. Det er jo alltid et tema at båter med lav rating tjener på vindstille perioder under "tid på tid" systemet. Lørdagens seilas tilsier ingen endring blandt de fire raskeste. I søndagens seilas viser etter mine beregninger rokkert liste, men uten å vedrøre 1. plassen. Med andre ord, fullt fortjent seier til Mathilda.

Stord Rundt og Sunnhordland Race 2017

Vindkraft på sitt beste, full konsentrasjon for maks fart ut fra Leirvik Havn.

Vi stusset veldig over de labre vindforholdene ved startområdet ved bjelkarøy. Arne og Bjørn bemannet som vanlig Mathilda denne helgen. Det varierte mellom 0 og 1 m/s fra SV på første etappe fredag/lørdag. Bare innimellom var det små perioder med 2 m/s. Vi klarte oss godt og holdt veldig bra følge med feltet. Det var selvsagt veldig krevende og utmattende, stadig å være på vakt etter neste vindbyge. Vi jublet for alt over 1 knops fart i  båten. Dette klarte vi helt til det begynte å lysne av dag. Etter det bommet vi veldig på noen viktige valg. På det tidspunktet var vi nede ved Tobbholmene, og lå sammen med de første båtene i feltet. Litt naturstridig i følge noen konkurrenter. Men ikke lenge etter kunne vi se at det blåste en NØ svak vind midt i fjorden, og en rekke av båtene nådde ut i den og toget forbi oss i morgendisen. Da vi endelig kom ut i vinden var det for sent. De andre hadde nådd et annet vindsystem og var på fremsiden av dette. Vi kom ikke løs. Vi slet oss om om sider over linjen etter å ha stirret på den i 1 og 1/2  time. De ble en skuffende 6. Plass på lørdagen.
Søndag var det tid for andre del av arrangementet. Sunnhordland Race heter det med start på Leirvik havn og målgang ved Bekkjarviksundet. Den dagen var det reine forhold og vind til alle. Værmeldingen varslet opptil 8 m/s, så det skulle være rikelig med luft. Det lå an til skikkelig grosserer-start ved lo merke. Vi hev oss på den bølgen og kom veldig bra ut. Vi hadde øyeblikkelig fri vind mot lo etter å ha presset vekk et par 40 fotere som prøvde seg på losiden vår. En vidunderlig følelse. Like etter Sponaholmen kunne vi slå vestover. Vi måtte sloss for å holde oppe båtfarten i vind bygene, men hellers holdt vi bra følge. I Stokksundet fikk  i smått om senn spinnakeren opp, og hadde bra trøkk helt til vi passerte Sigleflu stake. Da berget vi spinnakeren og fortsatte med spridd fokk til Bekkjarviksundet. Vi følte at det hadde gått greit og ble veldig glad for seieren søndagen. Beklageligvis holdt det bare til en 2. plass i sammendraget. Vi hadde til og med beste tid overaĺl i Søndagens seilas. Resultatene ligger på denne lenken

Bilde fra Langenuen tatt fra Mathilda.

Norgeshus Seilmakeren Doublehanded 2017

Vi avventet utviklingen på 2 lavtrykksystemer vest for Storbritannia før vi meldte Mathilda på denne regattaen. YR ble aldri helt tydelig på hviket vær som skulle råde under seilasen så det ble vanskelig å planlegge for mye når de kommer til valg av rute. Mange avgjørelser om veivalg ble derfor tatt underveis. Mathilda er rigget for og egner seg best i mellomvind. Dette var forhold som vi fikk savne det meste av regattaen. Men slik er det egentlig ofte. Enten blåser det lite eller så altfor mye.
Arne og Bjørn bemannet Mathilda også denne gangen.
Starten gikk i Hauglandsosen og gikk med fritt veivalg til Haugesund og tilbake til Lerøyosen. Det var meldt greie værforhold første dagen og vinden skulle ifølge værmeldingen stå greit hele dagen så det skulle i teorien være grei skuring til Haugesund med stort sett NNV 4 - 7 m/s hele veien. Tilbake var det meldt noe mer vind med sydlig opptil 10 m/s vest for Bømlo og noe regn seint på ettermiddagen.

Vi kom veldig greit ut fra start og holdt noenlunde følge med feltet. Ved inngangen til Lerøyosen var det stopp. Vi ble liggende å drive uten vind, og var hele tiden på søken etter vind som kom i små byger herfra og derfra. Det tok en god time innen vi kom ut på Korsfjorden og hadde nytte av en vestlig 2 m/s. Vi hadde en plan om å gå vestovet og ut Bakkasund, men droppet denne og seilte Hundvåksosen. Der blåste det greit og vi kom fint gjennom Møkstrafjorden og Stolmasund. Da vi kom til Selbjørnsfjorden var det stabil NNV 5-6 m/s og vi hadde helt fantastisk trykk i båten og skikkelig fart sydover. Tvers Slåtterøy var vi noenlunde i rute og ledet klassen med klar margin til Marild. Sent på kvelden døde NNV gradvis bort og ble erstattet av sydlige og østlige 1-2 m/s. Vi lå for langt vest for Espevær og hadde fremdeles 2-3 timers seilas igjen til Haugesund. Vi ble liggende i timevis fanget på havet med blafrende seil og gynget i gammel sjø. Forferdelig slitsomt og irriterende over tid, spesielt hvis du ikke er vant til det. Ingen av oss er havseilere, vi liker oss best på fjorden der slikt aldri forekommer. Første etter at det ble lyst klarte vi å komme oss ut av det og seilte greit inn til 4 timer pitstop i Haugesund. Vi skulle avgårde etter hvilen kl. 10.40 og var heldig med vinden ut fra Haugesund og kom godt avgårde nordover.

 Først litt rolig, men ved Espevær kom det stadig mer SSV og vi hadde full fart i båten med kurs hjemover igjen. Nærmere Skotningen valgte vi å stryke spinnaker og seilte helt til Møkstrafjorden med spridd fokk og full stor. Vi visste at seieren i klassen stod mellom oss og Marild. Under de rådende vindforhold med maks skrogfart på begge båtene, ville vi uten videre tape denne duellen. Arne regnet ut at vi hadde ca 24 min å gå på i forhold til Marild. Men det er forskjeller mellom båtene i teoretisk maksimal skrogfart og bare denne ville spise ca 20 minutter av forspranget. Altså måtte vi pushe maks for slå Marild, med andre ord ta sjangser under forhold som vi ikke er vant til å seile. Etter en kort samtale ble vi enig om å sette sikkerhet først og være happy med andreplassen. Spinnakeren ble berget og vi fosset videre for spridd fokk med litt mindre fart, men båten oppførte seg langt mer forutsigbar og betryggende. Vi ledet fremdeles smått ved innløpet til Stolmesundet, men etter det overtok Marild ledelsen og økte denne voldsomt mot mål. Ser i ettertid på trackingen at vi tapte 10 - 12 minutter inne på Hundvåksosen. Der var vi veldig uheldig med vindforholdene, så dette forklarer tidsdifferansen mellom båtene ved målpassering. Uten denne, handler det egentlig bare om minutter.
Vi kom også greit hjem uten skader på mannskap eller utstyr, men med litt mindre heder og ære. Gratulerer til Marild med mannskap for vel fortjent seier. De seilte raskere i faser der vi ikke hadde kunnskap og erfaring. Resultatlisten ligger på denne lenken

NHS Vårregatta 2017

                     Foto Madeleine Bratshaug

Veldig mye råtten vind og svake værmeldinger. Yr er vanligvis til å stole på men i dag var det helt håpløst. Vindstyrken var riktig men retningene var borti natten feil. Jeg var til overmål alene på dekk og var dum nok til å ta på meg ansvaret som regatta komitebåt. Jeg var litt redd for hjelmbrann i starten. Jeg var alene i båten og skulle håndtere flagg, fløyte, klokke og spinnaker.
Starten gikk greit, og jeg var langt fremme i feltet. Etter hvert overtok X-Faktor føringen, selv om jeg mente å ha kontroll på den. Vi seilte på NØ vind lenge, men jeg så 5-6 hundre meter lenger fremme at et annet vindsystem var i emning. Jeg mente det måtte være SV som ville møte feltet. Jeg jibbet meg mot dette som eneste båt og trodde lenge at jeg skulle nå bort i det før de andre.
SKUFFELSE nr 1.
 X-Faktor hadde også sett vindskiftet og i motsetning til meg klarte han å seile seg inn i den nye vinden. Den eneste delen av båten jeg hadde inne i SV var vindexen. Det så greit ut, men seilene ville ikke stå. Både i båten og i seilene trakk det svakt fra østlig retning. Til slutt stoppet båten og ble liggende i over 10 minutter uten fremdrift. Jeg måtte bare se at luken frem til X-Faktor ble større og større.
Etterhvert fikk jeg driv i båten og holdt noenlunde følge, men SV begynte å dabbe, hva skjer nå. Skal vi vente på SØ vind igjen. Jeg så bak meg der kom FS2  for NØ 2 m/s. Altså mere spinnakerseiling. Jeg hadde litt vondt av X-Faktor som lå først og måtte se at vi kom bakfra med mere vind.
Jeg skjerpet meg ekstra og lå med riktig skjæring i forhold til polardiagrammet og nøt at jeg etter en stund kunne lese 332 logoen i seilet på X-Faktor og båten vokste stadig
SKUFFELSE Nr. 2
Vi nærmet oss avkortningsmålet i Bakervågen og jeg hadde nå knappet inn på luken mellom Mathilda og X-Faktor så det var bare 10 - 12 båtlengder mellom, men akkurat da X-Faktor passerte mål stoppet vinden på nytt for Mathilda og jeg mistet fremdriften. Å bli liggende i vindstille nær merker og start og mål føles alltid like urettferdig og meningsløst. Spesielt når konkurentene kommer bedre ut av det. Ut på banen kan en ofte unngå slike vindhull, men ved merker er man sitting duck. Nye 10 minutter med vindex en vei og svak vind i båten fra annen kant. Til slutt kom det noe småtteri fra vest slik at jeg kunne klore meg i mål. Desverre 45 sek. for seint til å vinne denne regattaen. Så gratulerer til X-Faktor.

Regattaplan 2017

Onsdag  3.Mai    kl. 18.30.................................Byfjordtrim
Onsdag 10.Mai   kl. 18.30.................................Byfjordtrim
Søndag 14. Mai  kl  15.00..................................NHS Vårregatta
Fredag  19.Mai   kl. 11.00..................................Seilmakeren Doublehand regatta
Onsdag 24.Mai   kl. 18.30..................................Byfjordtrim
Onsdag 31.Mai   kl  18.30..................................Byfjordtrim
Onsdag   7.Juni  kl. 18.30..................................Byfjordtrim
Fredag     9.juni   kl. 18.00.................................Stord Rundt
Onsdag  14.Juni  kl. 18.30.................................Byfjordtrim
Lørdag   17.Juni   kl. 11.00.................................NHS Rormannen. singlehand 
Onsdag  21.Juni   kl. 18.30.................................Byfjordtrim 
Onsdag  23.Aug kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Lørdag    26.Aug  kl. 15.00..................................NHS Sommerregatta 
Søndag   27.Aug  kl  11.00..................................NHS Sommerregatta 
Onsdag  30.Aug  kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Onsdag   6.Sept  kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Lørdag     9. sept kl.11.00....................................Bergen Singlehand regatta
Onsdag 13.Sept  kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Lørdag   16.Sept  kl  11.00.................................. Høststormseilasen(mannskap)
Søndag  17.Sept  kl  11.00.................................. Høststormseilasen(mannskap)
Lørdag   30.Sept  kl  11.00...................................Trimfinaler