Seilmakeren doblehanded 2018

Nydelig sommervær og gode vindforhold i følge Yr.no, men før start ble vi imidlertid advart av arrangøren om at det på enkelte tider av døgnet kunne være lite og ingen vind inne i fjordene selv om det blåste greit ute på havet. Båten var som vanlig bemannet med Arne og meg. Arrangøren fikk rett, inne i fjordene blåste det kun solgangspris og det betyr lange perioder på døgnet med null vind.
Starten ble flyttet til Korsfjorden og dermed utsatt ca 2 timer.
Starten gikk rimelig greit i den 2 m/s NNV som trakk nedover feltet. Vi hadde hørt at det blåste bra ute på havet og valgte å søke dit så fort som mulig. Den vanlig ruten gjennom Hundvåksosen måtte droppes denne gangen. Vi kom oss noenlunde greit vestover Korsfjorden og møtte 6 m/s NNV som stod stabil langs kysten.
Vi startet med spridd fokk for å sondere terrenget. vinden var meldt å øke noe utover dagen. Det gjorden den ikke, den holdt seg ganske greit og vi kunne sette spinnaker. Farten tok seg opp noe etter spinnakersetting og vi holdt greit følge med de andre. Vi regnet stavangerbåten Marild som den tøffeste konkurrenten og vi holdt hele tiden et lite øye på den båten.
Mathilda har bølgeallergi så vi prøvde så godt vi kunne å søke inn mot land bak holmer og øyer der det var forsvarlig. På ettermiddag og kveld gikk det greit på grunn av solgangsbris. Vi gikk derfor innen for Espevær både sørover og nordover. Her var det langt mindre bølger og Mathilda hadde bra fart på kryss etter runding på Sletta. Arrangøren hadde på godt og vont droppet pitstopp i Haugesund denne gangen. Det gode er at vi slapp denne bingopregede seiling inn og ut av havnen. Det som ikke er så bra er at vi fikk ikke søvn underveis og ble veldig slitne på morgenkvisten dagen etter. Etter runding var det som nevnt å holde farten og trykket oppe på kryss nordover. Vi holdt oss innenskjærs helt til Hiskosen som er omtrent midt på Bømlo. Det var midnatt og vi hadde nådd igjen Marild som hadde ledet med et kvarter ved runding. Gjennom resten av natten prøvde vi etter beste evne å ikke slippe stavangerbåten for langt foran. Selv om dette betydde at vi måtte holde oss på havet der det var nok vind. Inne ved land var det ingenting. Faren med å legge all fokus på en konkurrent er at andre kan bli ignorert, derfor er dette noe vi aldri ellers gjør. Vi seiler alltid etter egne veivalg. Denne gangen hadde vi flaks. Tidlig på morgenen ble vi liggende fast i Bakkasundet sammen med Marild. Vi kunne valgt både Stolmasund og Marstein som inngang til fjordene og målet. Vi visste ikke hva som var best og måtte ta en stor risiko. Vi hadde trolig tatt det dårligste valget, men hadde en del flaks så det ble ikke så kostbart. Etter lang tid i vindstilla i Bakkasundet kom vi oss ut på Korsfjorden og kunne sette spinnaker. Vi sneglet oss østover med 1-3 knop på måleren. Den stigene morgensolen varmet en trøtt og søvnig kropp. Det var hardt å holde seg våken, men trøst i at det er like tøft for våre konkurrenter. Da vi om sider nådde Børnestangen nådde vi bort i nordlig vind som stod i Lerøyosen. Det ble et kort krysslegg opp mot mål. Vi var veldig fornøyd med å vinne denne regattaen. Fra 2016 og '17 har vi henholdsvis en 1. og en 2. plass i denne regattaen. Resultatliste fra i år ligger på denne linken

NHS Vårregatta 2018

Vinden som var meldt var veldig varierende i retning og styrke. Det begynte med SØ 2 m/s og endte med NV 4-5m/s.

Jeg seilte single-hand som kan være ganske krevende. I tillegg var jeg arrangør. Likevel eller på tross av dette var jeg først over startlinjen og i den svake vinden hadde jeg et greit tak på konkurrentene i alle fall for en stund.

Radfjorden hadde på grunn av stor vannføring i elvene lenger inne i fjordene en kraftig nordgående strøm. Jeg merket at jeg var litt rusten etter vinterdvalen. Vi hadde kun en trening på Byfjorden bak oss innen denne seilasen. Men da er det helst Arne som jobber mest. Her var jeg singel og måtte fikse det meste på egenhånd. Var ved en anledning veldig ille ute etter å ha kommet for nær et fiskeoppdrett like nord for Hilland. Jeg trodde en stund at jeg måtte bryte, men klarte mirakuløst å seile meg ut av vanskelighetene, men det hadde kostet meg 2-3 minutter. Ved Sæbøflu var vinden borte og jeg nådde igjen X-Faktor og Kilroy som hadde dradd i fra under tabben ved fiskebruket.

På grunn av lite mannskap brukte jeg all for lang tid på rundingen og rotet bort noen nye minutter.

Etter runding fikk jeg ikke opp igjen båtfarten og vinden døde til slutt helt bort. Dette er tegn på vindskift, og jeg ble gjort oppmerksom på at båtene bakerst i feltet kom lensende innover fjorden på samme sted der vi hadde seilt kryss i råtten vind 15 minutter tidligere.

Det var bare til å sette spinnaker igjen. Jeg kom greit fra det og lenset i mål som vinner. Resultatlisten ligger på denne linken NHS vårregatta 2017

Like ved runding Sæbøflu. X-Faktor er første båt som runder.

Regattaplan 2018

Onsdag  2.Mai    kl. 18.30.................................Byfjordtrim
Onsdag  9.Mai   kl. 18.30..................................Byfjordtrim
Søndag 13.Mai kl. 12.00...................................NHS Vårregatta
Onsdag 16. Mai  kl  15.00.................................Byfjordtrim
Onsdag 23.Mai   kl. 18.30..................................Byfjordtrim
Fredag  25. Mai  kl.  09.00..................................Doublehand
Onsdag 30.Mai   kl  18.30..................................Byfjordtrim
Onsdag   6.Juni  kl. 18.30..................................Byfjordtrim
Fredag    8.Juni   kl. 18.00.................................Stord Rundt
Onsdag  13.Juni  kl. 18.30.................................Byfjordtrim
Lørdag    16. Juni kl. 11.00.................................NHS regatta
Onsdag  20.Juni   kl. 18.30.................................Byfjordtrim 
Onsdag  22.Aug kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Lørdag   25. Aug kl. 12.00...................................NHS Sommerregatta
Søndag  26. Aug kl  12.00...................................NHS Sommerregatta 
Onsdag  29.Aug  kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Onsdag   5.Sept  kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Lørdag     8. sept kl.11.00....................................Bergen Singlehand regatta
Onsdag 12.Sept  kl. 18.30...................................Byfjordtrim
Lørdag   15.Sept  kl  11.00.................................. Høststormseilasen(mannskap)
Søndag  16.Sept  kl  11.00.................................. Høststormseilasen(mannskap)
Onsdag  19.Sept  kl  18.30...................................Byfjordtrimmen

Høststormseilasen 2017

Mathilda like før start i årets Høststormseilas
Foto: Kjell Magnus Økland

Vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har seilt denne regattaen, men både Arne og jeg var med fra starten tidlig på '90-tallet. Noen ganger seilte vi på egne båter, andre ganger som mannskap hos andre og en rekke ganger har vi vært involvert på arrangørsiden. Så alt i alt kjenner vi farvannet ganske godt.
Det som preget årets arrangement var lite vind og kryss begge dagene. Overnattingshavn i år var Fedje, etter at vi i mange år har hatt Skjerjehamn som mål.
Arne og Bjørn bemannet som vanlig Mathilda også denne helgen. Det møtte noe over 20 båter til start ved Herdla, av disse var det 2 ILC-båter i tillegg til en rekke 40-fotere.  Mathilda var i særklasse den minste og letteste båten med sine 3 tonn og vel 8 meter vannlinje.

Lørdagen blåste det bare 2-4 m/s fra NNV ellers sol, varmt og fint vær. Starten var som vanlig ikke imponerende men vi slo oss fri tidlig og var heldig med veivalget i begynnelsen. Det var meldt at vinden skulle dreie mer på vest i løpet av dagen så det var viktig å holde øye med den. Samtidig måtte vi utnytte den nordgående strømmen som er sterkest på østsiden av Hjeltefjorden. Vi hadde bra driv nordover og lå i teten helt til vi nærmet oss Austrheim. Da ble det mye skvalp da gamle sørgående dønninger møtte nordgående strøm. Mathilda har ganske liten seilareal/deplasement ratio i kryss-stellet sammenlignet med de andre båtene i feltet. Grunnen til at vi glir lett i lite vind er liten våt flate. Båten er altså ekstremt lettdrevet og glir derfor greit gjennom flatt vann, men stopper fort opp i bølger i de tilfeller der det er missmatch mellom vindstyrke og bølger. Det skyldes alså ikke manglende erfaring hos mannskapet eller konstruksjonsfeil på båten. Den har kortere vannlinje enn konkurrentene og det blir mere stamping. Dette er selvsagt lagt inn i ratingen på båten.
Vi fikk i alle fall prøve oss på denne når vi skulle rundt Mikkelsboen. Vi prøvde i størst mulig grad å søke le av land for å redusere stampingen, men mistet da fordel av medstrøm. I tillegg ble det for mange stagvendinger som er kostbare i lite vind. Innover Fensfjorden mot runding Mikkelsboen burde vi satt spinnaker for å øke farten, men vi ble for passiv så her tapte vi ganske mange minutter. Det endte på en skuffende 3. plass noen minutter bak teten etter ca 5 timers seilas. Resultatlisten  lørdag ble nok en skuffelse etter at vi hadde seilt godt første halvdel av løpet.

Skarp slør innover Fensfjorden
Foto: Kjell Magnus Økland

Søndagen skulle det seiles tilbake til Herdla. Vinden hadde snudd til ØSØ, men også denne dagen med styrke mellom 2-4 m/s. Med bare kryss også dag 2 gikk veldig lite i vår favør sånn banemessig. Bortsett fra at bølgene var borte. Starten var vanskelig med liten båt inne mellom alle de store, så den vil vi helst glemme. Vi klarte etter noen minutter å slå oss fri og seilte sydover lang østsiden av Fedje. Vi slo til slutt østover mot Kyrkjeflu da det var bare ti grader fra layline. På veien over tapte vi 5 grader i avdrift. Vi slo oss greit opp mot Kyrkjeflu, men på vei ut mot Svartskjæret igjen var vi veldig uheldig med vindforholdene og ledergruppen forsvant i det fjerne. Samtidig ble det større avstand til båtene bak oss som også ble offer for vind-dreining og fall i styrke. De fikk mye i sekken, og mistet senere alle sjangser til å ta det igjen.

For å unngå motstrøm seilte nesten hele feltet langs Øygarden. Det var også varslet vinddreining mot vest på ettermiddagen, så da var det gunstig å ligge på vestsiden. Ganske riktig kom vestavinden da vi nærmet oss Sture. Straks vi opserverte første tegn til vinddreiningen slo vi mot den og fikk god driv mot mål. Dette kompenserte veldig for de dårlige vindforholdene vi fikk etter Kyrkjeflu. Vi kunne se båtene foran gå i mål ved Mefjordsboen. I følge vår egen ETA hadde vi kontroll på disse ennå det var over en halv time til mål. Vi trimmet seilene og hadde bra fart i båten lenge, men ca 15min fra mål frontet vinden og falt vesentlig. Vi hadde bare SOG 2 knop og ETA økte med 5 minutter ganske umiddelbart. Skulle vi ikke klare å slå X-Faktor denne dagen heller så ville ledelsen i klubbsammendraget gå til X-Faktor. Vi anså slaget som tapt og skled over mål og følte at marginene var i mot oss så det holdt. Startet motoren og ryddet båten på turen hjem. Selv ville jeg ikke se etter noe resultatliste, men etter at jeg kom hjem ringte Arne at vi hadde slått X-Faktor med bare 1 sekund. Pinlig lite, spesielt med tanke på at det ene sekundet får konsekvenser for rekkefølgen i samendraget både i Høststormseilasen og i klubbsammendraget til NHS. Det er 4. året på rad seieren går til Mathilda. Resultatlisten søndag forteller det meste.

Bergen Singlehand Regatta

Tiden inn mot denne seilasen var preget av usikkerhet rundt motoren som igjen ledet elektrisk trøbbel under selve regattaen. Fokuset hadde vært feil og selvtilliten ikke den beste. Noen ganger blir en kanskje mer på vakt og tent under slik oppkjøring, men jeg var mer happy for at båten hadde kommet til startområdet, i stedet for å være på hugget overfor selve seilasen.
Jeg hadde selvsagt meg selv å takke. Båten har ikke vært i bruk i sommer og opp mot høstsesongen pleier det bli noen runder med trening også. Men akkurat i år har det vært travelt med andre ting. Like før start tok jeg en test på farten på kryss og var ganske fornøyd med at den var etter skjema. Jeg burde tatt et par slag for å sjekke høyden, men der ble det også slurvet.
Neste feil var kursen til autopiloten, der var det feil på ledningen, overledning på godt norsk så den virket ikke. Fortvilese og skuffelse, skulle jeg bryte å reise hjem eller ta den fornedrelsen det måtte bli å komme i mål lenge etter teten. Forholdene var heldigvis greie. Det blåste bare 4 m/s og det skulle ikke jibbes særlig. Men spørsmålet var om jeg fikk seile i fred eller ble presset og kom nær andre båter. Jeg fant ut at jeg kunne starte, Mathilda kan fint seiles alene uten autopilot, men ikke med spinnaker. Det har jeg prøvd et par ganger med blandet resultat.
Starten gikk og etter litt fommel kom spinnakeren opp også på Mathilda. Det var veldig slitsomt og lite optimalt, men båtfarten var god. Genakerbåtene hadde endelig fått sin regatta så noen av disse stakk i fra. Det ble i meste laget med skjæring, men egenlig skal jeg vær glad for at det ble som det ble. Forholdene var de beste for en båt uten autopilot.

Arrangøren sitt bilde tatt ved målgang ved Bjelkarøy.

Jeg tabbet meg ut ved å to ganger prøve å seile meg gjennom le til noen 40 fotere. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Regner med at muligheten til en skikkelig plassering ble ødelagt på den type håpløst fjas. Etter runding Litle Marstein bar det østover Korsfjorden igjen og inn mot runding Blia. Jeg følte fremdeles at jeg lå godt an på krysslegget innover. Ble bare passert av noen få store båter, med mye høyere rating. Jeg stod ikke opp mot Blia på et legg slik som mange av de andre båtene, men måtte ta et kort korrigeringsslag, men rundet i grei avstand til båtene som lå vel 10 minutter foran. Alt så greit ut, i dette vindområdet er ikke fartsforskjellene så store, spinnakeren kom greit opp, men plutselig forsvant vinden. Jeg måtte bare konstatere at båtene foran ble mindre og mindre. Fy faen til uflaks, vinden tok seg opp igjen og båtene bak kom greit i mål. Trodde likevel det skulle holde til en noenlunde plassering, men skuffelsen var ikke mulig å skjule. Kun 5. plass på noe som lignet på greie forhold for Mathilda. Jeg hadde bare meg selv å takke. Resultatlisten ligger på denne linken.

NHS Sommerregatta 2017

Regattaen går over 2 dager med Litlebergen som utgangspunkt. Oppmøtet er imponerende med 9 båter på start. Været var sommerlig varmt, men veldig ustabile vindforhold. Mathilda var som vanlig bemannet med Arne og Bjørn. I følge værmeldingen skulle det blåse fra SSV 4 m/s det meste av dagen, men disse vindforholdene lot vente på seg. I stedet blåste det fra SØ men 1 - 2 m/s i alle fall på den østlige delen av byfjorden. På vestsiden blåste det etter hvert 2-3 m/s fra varierende vestlig retning.
Mathilda prøvde med alle midler å nå opp til Askøysiden for å seile på denne vestlige vinden. Det ble et kostbart veivalg og i en periode i regattaen var vi helt sist, men jobbet på for å reparere mest mulig av det tapte. Alle de andre båtene hadde en slags fremdrift på en SØ-lig vind langs Åsanesiden mens vi låg dønn stille i 20 lange minutter. Etter det kom den vestlige vinden og vi fikk farten opp. Vi nådde igjen teten ved Bakervågen, men hadde ikke hellet med oss ved runding av bøyen. Vi jobbet vilt for å komme rundt, og kom etter ca 15 minutter igang igjen nordover.
En stund så det ut til at vi ville få problemer med maksimaltiden, men ved et lykketreff økte det på med SV så vi låg stabilt på over 6 knop de siste 10 minuttene, det gjorde underverker. Vi så på AIS posisjonen til våre konkurrenter som nærmet seg mållinjen og på vår egen ETA at vi faktisk hadde mulighet til å komme foran, men vinneren Amante hadde vi like bak oss, han kunne vi ikke gjøre noe med, så det ble en andreplass på lørdagen.

Søndag skulle vi seile fra start/målområdet og tur retur Hamreflu. Sommerværet var med oss også denne dagen som åpnet med en svak vind fra SØ. Etter å ha lagt å rekt i strøm og svake vinder i en time etablerte det seg en vestlig variant på 4 m/s. Vi hadde en veldig god start og var ved Klauvneset da vinden kom. Var tidlig oppe med spinnaket og i god driv innover mot Hamreflu. Etter runding var det ren krysslegg tilbake til mål ved Kross-sundbroen. Vi hadde bra trykk i båten på krysslegget oppover mot mål, selv om X-Faktor og FS 2 gikk noe i fra etter runding. Jeg har ikke finregnet på det men vi seilte ca 3 minutter langsommere enn de to, som kanskje er i meste laget. Men vi har ennå litt å justere på, innen alt er komplett perfekt. Det holdt i alle fall til seier i søndagens seilas og til seier i Sommerregatta sammenlagt. Etter dette har vi også overtatt ledelsen i klubbsammendraget.

Jeg har regnet litt på om reking i vindstilla har påvirket rekkefølgen og resultatene. Det er jo alltid et tema at båter med lav rating tjener på vindstille perioder under "tid på tid" systemet. Lørdagens seilas tilsier ingen endring blandt de fire raskeste. I søndagens seilas viser etter mine beregninger rokkert liste, men uten å vedrøre 1. plassen. Med andre ord, fullt fortjent seier til Mathilda.

Stord Rundt og Sunnhordland Race 2017

Vindkraft på sitt beste, full konsentrasjon for maks fart ut fra Leirvik Havn.

Vi stusset veldig over de labre vindforholdene ved startområdet ved bjelkarøy. Arne og Bjørn bemannet som vanlig Mathilda denne helgen. Det varierte mellom 0 og 1 m/s fra SV på første etappe fredag/lørdag. Bare innimellom var det små perioder med 2 m/s. Vi klarte oss godt og holdt veldig bra følge med feltet. Det var selvsagt veldig krevende og utmattende, stadig å være på vakt etter neste vindbyge. Vi jublet for alt over 1 knops fart i  båten. Dette klarte vi helt til det begynte å lysne av dag. Etter det bommet vi veldig på noen viktige valg. På det tidspunktet var vi nede ved Tobbholmene, og lå sammen med de første båtene i feltet. Litt naturstridig i følge noen konkurrenter. Men ikke lenge etter kunne vi se at det blåste en NØ svak vind midt i fjorden, og en rekke av båtene nådde ut i den og toget forbi oss i morgendisen. Da vi endelig kom ut i vinden var det for sent. De andre hadde nådd et annet vindsystem og var på fremsiden av dette. Vi kom ikke løs. Vi slet oss om om sider over linjen etter å ha stirret på den i 1 og 1/2  time. De ble en skuffende 6. Plass på lørdagen.
Søndag var det tid for andre del av arrangementet. Sunnhordland Race heter det med start på Leirvik havn og målgang ved Bekkjarviksundet. Den dagen var det reine forhold og vind til alle. Værmeldingen varslet opptil 8 m/s, så det skulle være rikelig med luft. Det lå an til skikkelig grosserer-start ved lo merke. Vi hev oss på den bølgen og kom veldig bra ut. Vi hadde øyeblikkelig fri vind mot lo etter å ha presset vekk et par 40 fotere som prøvde seg på losiden vår. En vidunderlig følelse. Like etter Sponaholmen kunne vi slå vestover. Vi måtte sloss for å holde oppe båtfarten i vind bygene, men hellers holdt vi bra følge. I Stokksundet fikk  i smått om senn spinnakeren opp, og hadde bra trøkk helt til vi passerte Sigleflu stake. Da berget vi spinnakeren og fortsatte med spridd fokk til Bekkjarviksundet. Vi følte at det hadde gått greit og ble veldig glad for seieren søndagen. Beklageligvis holdt det bare til en 2. plass i sammendraget. Vi hadde til og med beste tid overaĺl i Søndagens seilas. Resultatene ligger på denne lenken

Bilde fra Langenuen tatt fra Mathilda.