søndag 12. september 2021

Bergen Singlehanded 2021

Det var 44 påmeldte til årets utgave og av disse var det 28 båter som stilte til start i klasse med spinnaker. Båtene har bare 1 mannskap, men det er lov å bruke autopilot. Mathilda har prøvd seg noen ganger på denne seilasen før, og komt på premielisten de fleste gangene. 
Løpet ble markert av startbåten ved tallstander 2 i god tid før start. Det heter Austevoll Rundt og er for meg en gammel kjenning som jeg deltok på som mannskap på for snart 40 år siden. Det er et av de lengste løpene i Bergen Singlehanded på 27 nm. Det går fra Bjelkarøy vestover Korsfjorden rundt Marstein og tilbake via Møgstrafjorden, Hundvåksosen og tilbake til mål ved Bjelkarøy. 
Mathilda startet normalt bra, ganske nært styrbord startbøye og fikk ganske tidlig slå seg fri med kurs vestover slik planen var. Det blåste sydlig vind med ca. 3-4 m/sek så det var kryss full høyde en veldig kort stund, etter det gikk det over til lange legg med det jeg kaller transportseiling før vi endelig kunne sette spinnaker ved vendepunktet Terneskjæret. 
Grunnen til at jeg misliker transportseiling er selvsagt at det er utfordrende for en liten og langsom båt å finne fri vind. Det ender ofte med at man må ta noen kostbare valg for å komme opp på til lo for feltet for å få fri vind. Dette bare for at man ikke skal bli seilende i køen med store tunge båter som roter til vinden eller at du opplever å bli forbiseilt av båter til lo. Dette slipper du hvis har en stor og rask båt. På en bane med mer kryss og lens vil de mindre båtene ha fri vind og konkurransen blir rettferdig. 
Ved gjennomgang av RaceQs ser dere at Mathilda ca 10 minutter etter start blir dekket av en 40 foter med langt bedre båtfart og taper ca 170 meter på denne. Ved Børnestangen må jeg overstå med over 1 minutt for å komme på oppsiden av flere større båter og tror dermed at jeg er ferdig med de store tunge båtene, men like etter kommer det en uforutsigbar 37 foter med merkelig taktikk og legger seg nedpå vindbildet og et nytt minutt går i vasken for Mathilda. 
På dette tidspunktet er jeg så forbannet at jeg lurer på å bryte av og bare seile hjem.

Kartutsnittet viser forskjell på veivalg ved transportseiling for en rask båt og en langsom båt. Den mindre båten må ta et tidsmessig dyrere veivalg for å seile i fri vind i stort felt. I følge RaceQs seiler Mathilda 800 m lengre distanse i tillegg til å tape 2 minutter på å bli dekket av større båter. Til sammen går det over 7 minutter i dass for Mathilda på første legg. 
 
En annen variabel som er vond for små og langsomme båter er fallende vind mot slutten av seilasen slik som på lørdagen. Ut fra grafen på nærmeste målestasjonen på Flesland ser det ut som om vinden stod noenlunde greit frem mot kl. 16.00, men svekket seg etter det. Jeg ser også av resultatlisten at de båtene i klassen som lå ca. 15 minutter bak Mathilda ved Hundvåksosen var nesten 45 minutter bak i mål. 
Jada, -Det er en utendørssport der vind og vær ofte er jokeren. 
Grafen fra vindmåleren på Flesland viser fallende vind mot slutten av regattaen, spesielt følbart for de langsomste båtene. 

Arrangøren kunne selvsagt kompensert for begge disse konkurransevridende faktorene ved å la klassene starte med 20 minutters mellomrom, de langsomste først og så turklassen helt til slutt.
  
For Mathilda gikk det kanskje greit på lørdagen opp og rundt Marstein. Der ute blåste det kanskje 6 m/sek og jeg hang noenlunde med selv om jeg savnet veldig den dyre autopiloten som en danske med Aphrodite 101 mente var et must for singlehanded seiling. I følge Stordalen er det viktigste å fokusere på de ressursene du har, og ikke tenke på det du skulle hatt. Autopiloten om bord i Mathilda er den billigste av de billige og koster bare 5% av det beløpet jeg måtte betale hvis jeg vil vinne en singlehand regatta. 
Innover Møgstrafjorden dabbet vinden av og bølgene ble mindre, men jeg ble liggende å irritere meg i kø av store båter og med altfor dårlig båtfart. Først ved Pirholmen kunne jeg endelig seile spinnaker i fri vind uten sjenanse fra andre båter, men da var det bare 1/3-del av seilasen igjen. Spinnakeren stod greit frem til mål og jeg var ganske sliten. 
På grunn av regn og tåke var jeg usikker på hvor jeg lå rent resultatmessig. Jeg gadd ikke vente inne i havnen på premieutdelingen. Jeg følte at jeg hadde rotet bort mye tid og det buttet veldige imot i enkelte faser av seilasen og var usikker på konkurrentene og egen prestasjon.

Kanskje ble jeg gående inne i havnen å vente på noen premier som ble ingenting av. Tankene gikk tilbake til en av de første regattaene jeg deltok i med Minorina. Vi var de første som kom inn på Vågen i Bergen etter endt seilas. Vi fortøyde og mannskapet gikk i land. Det kom en litt brysk fyr ut på kaien og ropte: Hei du der, du må fortøye et annet sted, det kommer snart en masse seilbåter inn her i forbindelse med et arrangement. Jeg ble litt paff og skulle til å svare, men da var han borte. Jeg droppet premieutdelingen, kastet loss og gikk hjem. Tenkte etterpå om mannen bare fyrte av en spøk. Resultatlisten viser at Mathilda vinner minste klassen og at jeg burde deltatt på premieutdelingen denne gangen også. Link til resultatlisten. Ser nå i ettertid at poenghøsten i SH-rankingen  fra seilasen ble heller dårlig, så jeg er veldig i tankeboksen mht deltagelser i denne type rankingseilaser.

søndag 15. august 2021

Askøy Rundt 2021

 

Det er 2. gangen vi deltar med Mathilda i denne regattaen. Merkelig nok har vi sjelden gjort det veldig bra i denne seilasen, det har alltid bare vært nesten bra eller midt i haugen. Tidligere med Julianne og spesielt Minorina synes jeg dette var den heftigste og morsomste seilasen i løpet av året. I år prøvde Askøy seg med å ta opp det gamle konseptet med en 2 dagers seilas med overnatting på Herdla. Da vi meldte oss på denne retroversjonen gikk tankene tilbake til Askøy Rundt tidlig på 90-tallet med folkefest og oppimot 150 påmeldte båter. Løpene i år var tilnærmet de opprinnelige. I dagens versjon møter det snaut en tredjedel så mange. Arne og jeg seilte som vanlig shorthanded.

Mathilda sees i bakgrunnen idet vi passerer og seiler fra Sheep Dip helt syd i Herdlefjorden. Den nådde oss ikke igjen. Bildet er "lånt av arrangøren"


Lørdagens seilas startet overveldende bra for vår del. Det ble en fin kryss-start ut fra Bakarvågen. Vinden var SSV 2-3 m/s i starten og var meldt å dreie mer vestlig og siden nordvestlig og forsterke seg i løpet av dagen. Vi startet midt på linjen og holdt oss fremme i feltet nesten helt opp til runding ved Nordnes. Derfra var det spinnaker nordover Byfjorden opp mot Askeneset. Da dreide vinden mer vestlig og vi seilte lenge rom bidevind. Forholdene var vanskelige og arbeidskrevende, men vi jobbet på med alt vi hadde. Vinden varierte i styrke og retning i over en time før den etablerte seg fra NNV og forsterket seg. I denne vanskelige perioden avanserte vi voldsomt og la grunnlaget for en topp plassering. Like etter Beitingen gikk det over i reint kryss og opp mot 6 m/s vind. Vi gjorde ingen feil på resten av krysslegget og var ganske aggressive opp mot toppmerket ved Ringholmen. Etter runding av toppmerket gjorde vi en liten feilvurdering ved å ikke sette spinnaker på det korte legget ned mot mål. Vi hadde misoppfattet hvor nær vi var førsteplassen og mente at det ikke endret noe på rekkefølgen og ta det litt roligere ned mot mål. I ettertid ser vi at vi burde vært mer fremme i skoene på slutten av seilasen også. Distansen er 2,4 nm og med en halv knop høyere fart på denne distansen ville vi spart inn det snaue minuttet vi trengte for å vinne lørdagens seilas. Nå hadde vi gjort noen små feil tidligere på dagen som også kostet minutter, men vi hadde som sagt også gjort veldig mye bra både på seiltrim, veivalg og fokus. Vi var likevel veldig fornøyd med 2. plassen og ikke minst fornøyd med innsatsen og gledet oss til neste dag. Link til resultatlisten lørdag som viser hvor nær vi var å vinne.

 

I søndagens seilas mente vi at det var lett å reparere noe av resultatet fra lørdagen ved å seile like bra som vi pleier. Vi fikk ikke verdens beste start, men den var grei nok og et veldig godt utgangspunkt. Vinden var vestlig og var meldt å holde seg ut over dagen, men det gjorde den ikke. Den var vekslende og tidvis fraværende. Dette er også forhold som vi behersker godt og vi holdt greit følge med de beste.

Da vi nærmet oss merket ved Storeflu forsvant vinden fullstendig og kom tidvis fra østlig kant. Bakfra kom det rennende båter på fra vinden som stor lenger nord i fjorden. Det førte til en omstart på hele feltet og arrangøren valgte å avkorte løpet ved Gjona. Etter det kom det mer vind og alle båtene rant i mål på et kvarter og de med laveste rating topper alle lister. Det betyr at Mathilda får en ny andreplass også i søndagens seilas. Det er egentlig ikke så mye mer å skrive om søndagens seilas.

Resultatlisten på søndagen gir ikke et riktig bilde av styrkeforholdet båtene imellom og påvirker selvsagt resultatlisten sammenlagt tilsvarende. Det synliggjør den største svakheten med seiling etter rating. Spesielt når det blir mikset med poengsystemet, kan det gi noen pussige utslag. Men greit nok, det er ikke baneseiling i entype, det er turregatta. Det kunne jo være en ide å vekte poengene på fullførte seilaser høyere. Det ble regnet ut en resultatliste som dere finner på denne linken. Arrangementet for øvrig er eksemplarisk godt gjennomført av Askøy Seilforening og vi kommer garantert sikkert tilbake ved en annen anledning.

 

fredag 18. juni 2021

ÆRLIG SEILAS

 

ÆRLIG SEILAS

Dette er selve grunnmuren i kappseilingsreglene. Hvis det kan dokumenteres at reglene er brutt ender det alltid med diskvalifikasjon DSQ.

Nå kan det jo hende at noen ubevist eller uten fortsett bryter kappseilingsreglene, ikke følger seilingsbestemmelsene eller gjør endringer på båt og utstyr uten å få det målt. Det er mye å snuble i her. Spesielt hvis man mangler erfaring. Hva gjør man hvis man blir gjort oppmerksom på det?

God sportsånd er å erkjenne feilen selv og si fra til arrangøren og få båten strøket fra resultatlisten.

bildet er fra Byfjordtrimmen og har ingen sammenheng med teksten. bare illustrasjon


En av de vanligste og kanskje mest åpenbare feil som oppstår er når en båt ikke seiler løpet. Det er alltid veldig synlig. Alle ser det. Det går nesten ikke an å ignorere det.  Båten rundet feil bøye eller rundet feil vei. Det er en gjenganger.

De som ikke har sett andre gjøre det eller gjort den tabben selv, har rett og slett seilt altfor lite. Det er en helt vanlig feil og gjøre.

Problemet er hvis du gjør det som første båt i feltet så er det ikke sikkert du oppdager det før du ser at de andre båtene som du har bak deg seiler videre eller en annen vei og distansen bakover til feltet plutselig går fra 200 meter til 2000 meter. Her er det noe som ikke stemmer. Hvorfor er avstanden blitt så vanvittig stor, spør man seg? Hvor ble det av de andre båtene? Mannskapet om bord, selv med veldig liten erfaring skjønner at her er det noe som ikke stemmer. Hvorfor er vi plutselig 15 minutter foran feltet, vi har jo bare seilt litt over en time. Kan det være riktig? Det ringer nok en bjelle eller 2, men så spørs det om det er noen hjemme?

Jeg har vært der selv, flere ganger og alltid hørt bjellene ringe. Må innrømme at det er gjort både gode og dårlig valg på å løse problemet. Noen ganger ble det DSQ andre ganger langt ned på listen fordi vi måtte seile tilbake. God sportsånd har rådet, og vi har snudd båten og rettet opp i fadesen ved å runde merket og fullføre løpet. Alternativt kan man late som ingenting å fortsette til mål, og deretter trekke båten fra resultatlisten. Det er slik vi regattaseilere løser dette.

En gang seilt vi oss bort i tåken over Selbjørnsfjorden og seilte Stolmesundet i stedet for Bekkjarviksundet. Det var flere båter som gjorde det samme valget og vi tjente ikke særlig på det. Men «alle» hadde sett det, selv i tjukk skodde. Ubønnhørlig DSQ. Vi fikk vite av en annen garvet seiler at god sportsånd var å gi beskjed til tidtakeren på land og sette båten til DNF. Så vi lærte noe. Det fantes AP-navigator på den tiden, men vi hadde ikke. Bare papirkart og kompass og det var før kartplotterens og GPSens tid. Ren feilnavigering var mer vanlig den gangen.

Slik det er i dag har vi ikke bare øyenvitner på at løpet ikke er seilt, men mange båter har også AIS, GPS-basert kartplotter. Hvis det i disse dager er tvil om en har seilt løpet eller ikke, kan det alltid legges frem elektronisk dokumentasjon.

Selv om Mathilda ikke er spesielt godt utrustet, har vi likevel både kartplotter og håndholdt GPS. Begge med sporlogg. Altså 2 uavhengige kilder. Alle nyere moderne båter har selvsagt sporlogg fra AIS, kartplotter eller GPS. Båten kan og vil uoppfordret legge frem denne hvis det hersker tvil om hvor vi har seilt. Andre seilere jeg kjenner som også setter sporten høyt, vil kunne gjøre det samme. Så det er nok helt vanlig og god sportsånd.

søndag 30. mai 2021

Hjeltefjorden Shorthanded 2021

 

Fine varme dager inn mot dagens seilas. Nordlige vinder men litt kraftigere for denne dagen en ellers. Vindbyger opp mot 10m/s som ble meldt under dagens seilas er litt mye for Mathilda. Vi valgte likevel å sette 22 kvm forseil og et 24 kvm storseil. Å bytte forseil under regattaen ble ansett for å komplisere seilasen og skulle ikke gjøres.

Dette året er litt ekstra, det er en slags jubileum i og med at det i disse dager er 50 år siden jeg kjøpte første seilbåten. Det var en Grimstadjolle. Båten er livlig og lærerik og vi hadde mye gøy med den. 

Litt pussig at denne sesongen også vil markere overgang for Mathilda til Ran Seilforening. Så takk og adjø til Nordhordland Seilforening etter veldig mange år. 



Tilbake til dagens seilas der Mathilda også denne gangen var bemannet med Arne og Bjørn. Vinden var nordlig, skriftende og økte under hele seilasen. Før start flyttet banekomiteen på startlinjen flere ganger for å tilpasse til en optimal kryss-start. Vi måtte følge opp ved å legge inn startlinjen i GPS’ene 3 ganger. Likevel dreide vinden 15 grader mot vest like før start og mange startet for babord hals ved babord merke. Babord merke lå veldig nærme land og de som startet der ville bli presset tilbake av styrbord båtene. Vi startet ca 15 meter bak linjen for styrbord hals ved styrbord merke, men med fri vind og full fart i båten. På første kryss var vinden ideell for vår seilføring og vi fikk være i fred ute på høyre banehalvdel og seilte veldig bra.

Løpet ble nærmest en kryss/lens-bane mellom Anglevik og til Rotøyane. Vi seilte 2 runder med styrbord rundinger. Vi var veldig fornøyd med utviklingen av løpet  på første runden og kom greit rundt Rotøyane og kunne sette spinnaker. Ved runding til krysslegg nr. 2 ved Anglevik måtte vi vike for en annen båt for å unngå kollisjon. Båten kom til merket for babord hals, men glemte helt å benytte seg av vikeplikten. Arne mente at protest bare ville føre til diskvalifikasjon av båten og ingen godtgjørelse til oss. Tullet kostet oss mellom 1 og 2 minutter og enda flere minutter tapt konsentrasjon. Irriterende at det skal være så vanskelig å forholde seg til reglene. På krysslegg nr. 2 var seilføringen altfor heftig og vi begynte å slite med båtfarten i de kraftige vindbygene. Vi karret oss til slutt rundt Rotøyane og kunne sette spinnaker på siste legget mot mål. Vi hadde heldigvis snakket om løpet før start. Det kunne bli krevende og at vi måtte gjøre det så enkelt som mulig for å unngå tabber. Arne jobbet bare fremme i båten, og vi byttet ikke oppgaver underveis denne gangen. Tabber koster tid. Vi så mange uheldige som slet med spinnaker seilingen. Hos oss var det helt perfekt. Ved første runding var jeg helt sikker på en topp 3 plassering, men ved målgang var jeg ikke sikker lenger. Arne på sin side regnet på tidene til de raskeste opp mot vår tid, og løst regnet var han ganske sikker på en veldig god plassering.

Jubelen slapp løs på hjemveien da vi fikk inn resultatlisten. Vi hadde vunnet. Trykk på Resultatlisten

fredag 11. september 2020

Treningsserien NHS 2020

 

Dette innlegget er en oppsummering av sesongens trening. Jeg pleier ikke vanligvis å blogge om trening, men mangel på annen aktivitet i disse tider med sykdom og karantenebestemmelser legger jeg ut noen ord om denne.

NHS startet med å arrangere treningsregatta i 1990 og både Arne og jeg var aktive her helt fra starten. Andre båter som jeg husker som ivrige deltagere fra denne tiden er: Aili, Aries, Lynx, Pascal og Namu. Båtene var etter dagens standard ganske små og er ikke lenger aktive her i området. Den heftigste båten Aili, hadde LYS 1,06 (tilsv. NORating 0,82). I 1990 hadde vi start og mål under Krossundbroen. Vi fikk litt flashback fra denne tiden under 8.september trening. Vi prøvde et nytt løp til Askeneset og Hamreflu stake. 

I siste halvdel av 90-tallet sluttet i alle fall jeg å delta på treningene i NHS fordi konkurransen ikke var sterk nok. Vi begynte i stedet å seile på Byfjordtrimmen. Den gangen møtte vi ukentlig mange av de beste seilerne i kretsen der både fra Askøy og Åsane. Den gangen møtte det langt flere båter der, og nivået var flere hakk høyere enn det er i dag.  Vi fikk selvsagt masse juling, men lærte samtidig veldig mye om seiling i større felt og litt om vindforhold på Byfjorden.

Jeg har gjennom de siste 10 årene av og til blitt spurt om treningsseilaser i NHS, men har vært tilbakeholden fordi jeg mente at det kanskje ikke var så gøy for de andre når den samme båten vinner alle seilasene. Vi har derfor foretrukket trening på Byfjorden der det ikke er så lett å vinne.

 

        Den 2. treningsseilasen i 2020. Singlehanded pga Corona.   foto: Harald Matland

Dette året ble ikke Byfjordtrimmen arrangert på grunn av Corona, derfor tok jeg initiativ til denne treningsserien i Nordhordland. Jeg ble gledelig overrasket over oppmøtet, så dette er definitivt noe vi i NHS bør fortsette med.  

Banene vi har her er også bedre enn inne på Byfjorden der vi savner reine krysslegg og lenselegg med jibb. På grunn av dybdeforholdene i Byfjorden blir merkene plassert nærme land og man blir seilende på tvers av fjorden og vindretningen. Dette fører til legg med skarp slør eller rom kryss og spesielle vindforhold som bare oppstår på byfjorden.


Tilbake til årets trening i NHS. Både Arne og jeg er veldig samkjørt og har seilt sammen i veldig mange år nå, og Mathilda er godt egnet til denne type kveldsregatta.

På grunn av det gode oppmøtet her i NHS har vi fått trent på starter i felt. Vi har også fått trent på å seile kryss i felt.

Nesten alle startene har vært på krysslegg.

Vindforholdene har vert fine. Veldig lite lottoforhold med lite og skiftende vind, eller ikke ekstremt mye vind. Det har stort sett lagt mellom 2 og 10 m/s.

Om bord på Mathilda har vi denne sesongen i større grad rullert på oppgavene slik at selve teamet har kommet styrket ut. Tidligere sesonger har oppgavene om bord vært langt mer spisset. Arne har jobbet fremme i båten med trim av forseil og spinnaker, jeg har trimmet storseil og sittet til rors. I tillegg har Arne tatt seg av utkikk og navigasjonen. Dette har vi nå rullert på. Denne sesongen har jeg tidvis jobbet på fordekket og Arne har roret. I begynnelsen av sesongen gikk den nye oppgavefordelingen på bekostning av båtfarten, men i løpet av høsten har dette jevnet seg ut. Kort fortalt, Arne styrer nå veldig bra på kryss og jeg får opp og ned spinnakeren uten altfor mye styr. Arne trenger mer praksis i å starte. Til nå er det jeg selv som har tatt alle startene.

Vi har også brukt treningene til test av seil og dekkslayout og annet utstyr.

Det kan se ut til at Mathilda i 2020 teknisk sett har blitt en raskere båt, spesielt på kryss, men det er også veldig lett å la seg lure når man seiler i et så pass smalt miljø som vi har gjort i år.

Ja, det svaret kommer ikke før neste sesong, så vi gleder oss til den og har beina godt plantet på jorden til dets.

Resultatlisten fra årets trening. 

søndag 23. august 2020

NHS Sommerregatta 2020

 

Arne og Bjørn bemannet Mathilda begge dagene under denne regattaen. Lørdagen var det meldt langt mer vind en det vi hadde seilt i før med Mathilda og spenningsmomentet var om det ble for mye for oss. Vi har veldig lite erfaring med kuling i Aphrodite 101, men fra gammelt av har vi selvsagt vært ute i mye vind.

Jeg glemmer ikke da samme Arne og Jeg skulle prøve oss på Neglespretten i H-båt i 1993. Det var det året Nikita kantret og sank under seilasen inne på Byfjorden. Bare noen få båter fullførte seilasen. Minorina avanserte ikke sydover Salhusfjorden for motor, så vi fant ut at måtte seile ned til startområdet ved Våganeset. H-båten tåler mye vind, men dette ble for heftig for båten og akterstaget røk omtrent da vi var ved Frekhaug, så vi snudde der.

Mathilda i fin driv under lørdagens seilas.

Tilbake i 2020 seiler vi på Mathilda i samme området, men vindstyrken er ikke mer enn 8-9 m/s. Med et rev i storseilet og et 19 kvm forseil fungerer båten veldig godt og vi klarte å holde båtfarten som står i polardiagrammet fra ORC som er 5,8 knop. Nå var det ikke bare vinden som var i mot sydover mot rundingsmerket i Bakarvågen. Det var også motstrøm, stedvis ganske kraftig også.

Av de 6 båtene på startstreken brøt 2 seilasen like etter start. Anchrissi en Hanse 385 ledet klart sydover Byfjorden, han hadde på et par steder seilt i medstrøm og avanserte voldsomt og rundet ca. 1 minutt før oss på utregnet tid. På Mathilda fant vi bare motstrøm og var i tillegg uheldig med noen vindskift. Ved runding lå vi på 2. plass med god differanse tilbake til X-Faktor, så vi hadde grei kontroll på den. Vi var usikker på ratingen på Ancrissi fordi den seilte uten spinnaker. Det viste seg senere at han seilte med sin høyeste rating, så vi overtok ledelsen i regattaen på vei tilbake mot mål ved Krosssundet. Anchrissi burde vunnet denne, men da må de sette spinnaker.

På Mathilda satte vi den minste spinnakeren, selv om vinden hadde dabbet mye av. Vi vurderte å bytte til en større spinnaker, men noen vindkast på vei tilbake avgjorde valget om å beholde den lille. 

Det holdt mer enn greit til seier uansett. Resultatlisten for lørdag ligger på denne linken

 

Søndag var det meldt NV 1-4 m/s og vi skulle seile i Radfjorden. Det kom hele 9 båter til start. Alle ville starte ved styrbord merke, så det ble litt trangt. For Mathilda ble det en perfekt start, for andre litt for perfekt. Den første timen blåste det veldig lite og mange av de største båtene hadde vanskeligheter med båtfarten. Vinden varierte veldig i styrke og retning så det var om å gjøre å holde oppe konsentrasjonen. X-Faktor og Mathilda hadde mest fremdrift og det ble et ganske stort skille mellom oss og de øvrige båtene. På Mathilda har vi god selvtillit på vanskelige forhold, men vi var likevel litt forbauset over at vi røvet til oss en klar ledelse ganske tidlig på krysslegget ut mot Sæbæflu som er rundingsmerket. Det er vanligvis X-Faktor med sitt større seilareal som behersker disse forholdene best.

Løpet er snaut 4 nautiske mil så Mathilda hadde god kontroll på ledelsen de siste 80% av seilasen. Vi rundet toppmerket samtidig med X-faktor og i mål skiller det 2,5 minutt på en distanse på 2nm. Ser ut til at vi har rotet bort ca 1 minutt på spinnakerlegget inn mot mål. Slike ting skjer vanligvis ikke. Det skyldes nok at vi inne i hodene våre allerede hadde innkassert seieren også i søndagens seilas og dermed i sommerregattaen totalt for begge dagene.

Mathilda overtok også samtidig ledelsen i klubbsammendraget med en seilas mindre. Resultatlisten og sammenlagt finner dere her.

fredag 3. juli 2020

Stord Rundt 2020

Denne regattaen endte for mitt vedkommende først på Stord Sykehus og senere Haukeland sykehus med hjerneblødning. Arne måtte ta seg av det meste av seilingen singlehand. Arne har også lovet å lage en beskrivelse av selve seilingen. Dette kommer til å bli lagt inn i dette innlegget så snart det foreligger.
Her kommer jeg bare til å skrive noen få ord om det som skjedde med meg og opplevelsen av å bli syk om bord under seilas.
Like etter at vi ankom startområdet ved Bekkjarvik kjente jeg et akutt trykk på hodet som om jeg fikk på en stålhatt som var 2 nummer for trang. Jeg var hele tiden ved bevissthet og vurderte smerten. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta et par hodepinetabletter så snart startprosedyren var over. Plutselig kastet jeg opp lunsjen og etter det lurte jeg seriøst på om vi skulle kaste inn håndkle. Jeg regnet fremdeles med at det ville gå over så snart jeg fikk tatt noe smertestillende, men jeg spydde opp disse også.
Starten gikk og jeg roret greit den første halvtimen. Etter hvert ble jeg veldig lyssky og måtte legge meg ned i mørket under le. Der lå jeg mer eller mindre i ro til vi nærmet oss mål.
Arne sjekket rutinemessig at jeg var bevisst underveis.
Først på slutten av dagen mente Arne at jeg burde komme på dekk fordi det var vanskelig å klare maksimaltiden. Jeg satte meg til rors og vi fikk drift i båten og klarte i motsetning til andre båter rundt oss makstiden med noe minutters margin.
Etter målgang oppsøkte jeg umiddelbart legevakten på Stord og fikk etter 1 times dikkedarier endelig audiens der og ble etter en kjapp konsultasjon, ganske snart sendt i skanner. Tolkingen av bildene fra skanneren var entydige: Hjerneblødning. Jeg hadde vært heldig, det var en form som ikke hadde følgeskader og en veldig god prognose for å bli fullstendig frisk. Legene på Haukeland anbefaler at jeg fortsetter livet akkurat som før, noe jeg også akter å gjøre. Jeg var veldig skuffet over en eldre mannlig sykepleier på Stord som sa til ambulansepersonalet at jeg hadde liten virkelighetsforståelse. Kødden trodde sikkert at jeg ikke skulle høre det.
På Haukeland hadde de heldigvis en langt bredere erfaring med denne sykdommen. De kunne fortelle at å bagatellisere sykdommen og være optimistisk i forhold til sykdomsforløpet, slik jeg gjorde i dette tilfelle, var helt vanlig og absolutt ikke spesielt.

Her følger Arne sin beskrivelse av selve seilingen:

LØRDAG
Vi kom greit ut fra start ved Bekkjarvik og lå helt framme i feltet i SSV svak vind. Utover holdt vi oss langs land på nordsiden av Selbjørnsfjorden. De fleste gjorde i begynnelsen som oss, men noen båter krysset i midten av fjorden i det vi tolket som avtagende vind. Et par av dem slo sørover, men vi holdt oss på nordsiden av fjorden, og ville vente mer vestlig vind som var meldt. Den kom ikke, og til slutt måtte vi også slå sørover mot runding ved Sigleflu. Dessverre for oss lå det fortsatt SSV vind langs land på sørsiden av fjorden ved Siglo, så vi måtte se på at to tredjedeler av feltet rundet Sigleflu før oss.
Da vi endelig nærmet oss merket dabbet viden helt av, noe vi etter hvert skjønte også gjaldt for de som hadde rundet før oss. Da vi rundt hadde vinden dreiet litt mot vest (som meldt) og vi stod rett ned mot Ringholmen, der båtene foran oss like før måtte krysse i nesten vindstille.
De fleste foran oss slo et par ganger gjennom sundet før Ringholmen, men vi klarte å stå rett gjennom, noe som nok hjalp på vår plassering. Men de som hadde valgt å slå sørover helt i starten av regattaen, var nå altfor langt framme til at vi kunne gjøre noe med dem.
Siste halvdel av løpet sørover gjennom Nyleia kunne vi slakke i skjøtene, og ved aktiv trimming holdt vi rimelig god fart i svak vind. Løpet ble forkortet ved Brunsholmen. Vi nærmet oss i avtakende vind som hadde dreiet nok mot V til at vi satte spinnaker. Det var bare en time til maksimaltid, og vi lå nesten i ro sammen med en stor del av feltet, de fleste nærmere land på Bømlosiden enn oss. Vinden forsvant etter hvert helt, men så bygget det seg opp S-lig vind under brua, som vi fikk tak i først blant båtene rundt oss, akkurat i tide til å seile bidevind inn til mål, noen få minutter før maksimaltid. Resultatliste lørdag finner dere her

SØNDAG
Arne var aleine og startet forsiktig og havnet litt etter feltet, men hang likevel godt med på kryss i sørlig lett bris mot Brunsholmen. Derfra var det spinnaker nordover hele Nyleia, først i svak sørlig vind, deretter i svakt økende SV vind resten av løpet.
Strategien var å seile rom slør for babord halser så sant det lot seg gjøre. Altså jibbe så sjelden som mulig, men unngå platt lens. De fleste andre båtene krysslenset fra side til side i fjorden på skarpe slørelegger. «Mathilda» hadde rommere slør, og seilte dermed en kortere distanse.
I løpet av dagen viste denne strategien seg sakte men sikkert å fungere. Ved Ringholmen lå «Mathilda» like bak en haug av båter som passerte sundet nesten samtidig. Det holdt til andre plass i klassen. Resultatliste søndagen
Sammenlagt for begge dagene endte vi på en fin 3.plass