fredag 3. juli 2020

Stord Rundt 2020

Denne regattaen endte for mitt vedkommende først på Stord Sykehus og senere Haukeland sykehus med hjerneblødning. Arne måtte ta seg av det meste av seilingen singlehand. Arne har også lovet å lage en beskrivelse av selve seilingen. Dette kommer til å bli lagt inn i dette innlegget så snart det foreligger.
Her kommer jeg bare til å skrive noen få ord om det som skjedde med meg og opplevelsen av å bli syk om bord under seilas.
Like etter at vi ankom startområdet ved Bekkjarvik kjente jeg et akutt trykk på hodet som om jeg fikk på en stålhatt som var 2 nummer for trang. Jeg var hele tiden ved bevissthet og vurderte smerten. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta et par hodepinetabletter så snart startprosedyren var over. Plutselig kastet jeg opp lunsjen og etter det lurte jeg seriøst på om vi skulle kaste inn håndkle. Jeg regnet fremdeles med at det ville gå over så snart jeg fikk tatt noe smertestillende, men jeg spydde opp disse også.
Starten gikk og jeg roret greit den første halvtimen. Etter hvert ble jeg veldig lyssky og måtte legge meg ned i mørket under le. Der lå jeg mer eller mindre i ro til vi nærmet oss mål.
Arne sjekket rutinemessig at jeg var bevisst underveis.
Først på slutten av dagen mente Arne at jeg burde komme på dekk fordi det var vanskelig å klare maksimaltiden. Jeg satte meg til rors og vi fikk drift i båten og klarte i motsetning til andre båter rundt oss makstiden med noe minutters margin.
Etter målgang oppsøkte jeg umiddelbart legevakten på Stord og fikk etter 1 times dikkedarier endelig audiens der og ble etter en kjapp konsultasjon, ganske snart sendt i skanner. Tolkingen av bildene fra skanneren var entydige: Hjerneblødning. Jeg hadde vært heldig, det var en form som ikke hadde følgeskader og en veldig god prognose for å bli fullstendig frisk. Legene på Haukeland anbefaler at jeg fortsetter livet akkurat som før, noe jeg også akter å gjøre. Jeg var veldig skuffet over en eldre mannlig sykepleier på Stord som sa til ambulansepersonalet at jeg hadde liten virkelighetsforståelse. Kødden trodde sikkert at jeg ikke skulle høre det.
På Haukeland hadde de heldigvis en langt bredere erfaring med denne sykdommen. De kunne fortelle at å bagatellisere sykdommen og være optimistisk i forhold til sykdomsforløpet, slik jeg gjorde i dette tilfelle, var helt vanlig og absolutt ikke spesielt.

Her følger Arne sin beskrivelse av selve seilingen:

LØRDAG
Vi kom greit ut fra start ved Bekkjarvik og lå helt framme i feltet i SSV svak vind. Utover holdt vi oss langs land på nordsiden av Selbjørnsfjorden. De fleste gjorde i begynnelsen som oss, men noen båter krysset i midten av fjorden i det vi tolket som avtagende vind. Et par av dem slo sørover, men vi holdt oss på nordsiden av fjorden, og ville vente mer vestlig vind som var meldt. Den kom ikke, og til slutt måtte vi også slå sørover mot runding ved Sigleflu. Dessverre for oss lå det fortsatt SSV vind langs land på sørsiden av fjorden ved Siglo, så vi måtte se på at to tredjedeler av feltet rundet Sigleflu før oss.
Da vi endelig nærmet oss merket dabbet viden helt av, noe vi etter hvert skjønte også gjaldt for de som hadde rundet før oss. Da vi rundt hadde vinden dreiet litt mot vest (som meldt) og vi stod rett ned mot Ringholmen, der båtene foran oss like før måtte krysse i nesten vindstille.
De fleste foran oss slo et par ganger gjennom sundet før Ringholmen, men vi klarte å stå rett gjennom, noe som nok hjalp på vår plassering. Men de som hadde valgt å slå sørover helt i starten av regattaen, var nå altfor langt framme til at vi kunne gjøre noe med dem.
Siste halvdel av løpet sørover gjennom Nyleia kunne vi slakke i skjøtene, og ved aktiv trimming holdt vi rimelig god fart i svak vind. Løpet ble forkortet ved Brunsholmen. Vi nærmet oss i avtakende vind som hadde dreiet nok mot V til at vi satte spinnaker. Det var bare en time til maksimaltid, og vi lå nesten i ro sammen med en stor del av feltet, de fleste nærmere land på Bømlosiden enn oss. Vinden forsvant etter hvert helt, men så bygget det seg opp S-lig vind under brua, som vi fikk tak i først blant båtene rundt oss, akkurat i tide til å seile bidevind inn til mål, noen få minutter før maksimaltid. Resultatliste lørdag finner dere her

SØNDAG
Arne var aleine og startet forsiktig og havnet litt etter feltet, men hang likevel godt med på kryss i sørlig lett bris mot Brunsholmen. Derfra var det spinnaker nordover hele Nyleia, først i svak sørlig vind, deretter i svakt økende SV vind resten av løpet.
Strategien var å seile rom slør for babord halser så sant det lot seg gjøre. Altså jibbe så sjelden som mulig, men unngå platt lens. De fleste andre båtene krysslenset fra side til side i fjorden på skarpe slørelegger. «Mathilda» hadde rommere slør, og seilte dermed en kortere distanse.
I løpet av dagen viste denne strategien seg sakte men sikkert å fungere. Ved Ringholmen lå «Mathilda» like bak en haug av båter som passerte sundet nesten samtidig. Det holdt til andre plass i klassen. Resultatliste søndagen
Sammenlagt for begge dagene endte vi på en fin 3.plass 

søndag 7. juni 2020

NHS Holsnøy Rundt 2020

Lenge siden forrige innlegg. Det skyldes Corona. Vi har seilt en del treningsregatta med registrert tid og visste egentlig at vi var noenlunde i rute. Resultater fra treningsseilaser finnes her.  På grunn av smittevernreglene ble det i begynnelsen kun seilt singlehand, men etter at nye regler åpnet for 2 mann ombord, kunne vi starte opp med doublehand-seiling. Mathilda er som vanlig bemannet med Arne og meg, både på tirsdagstreninger og i dagens regatta.
Nesten alle kretsregatta er avlyst på grunn av smittevernreglene, så det var bare noen få singlehand regatta og NHS treningsregatta som var åpen. Andre klubber stengte for sikkerhets skyld ned alt for å være på den sikre siden mht smittevernloven.
Den første seilasen i NHS-serien Vårregatta på Mangersfjorden ble arrangert som singlehand og uten Mathilda. På grunn av kraftig vind valgte Mathilda av sikkerhetsgrunner å holde seg borte fra arrangementet.
Dermed ble Holsnøy Rundt vår første seilas i 2020. Vi hadde vunnet de fleste treningene lokalt uten at vi burde legge for mye vekt på det. Holsnøy Rundt ble en syretest på hvor Mathilda er akkurat nå. På deler av seilasen var det meldt mye mer vind enn det vi kan betrakte som idealføret vårt som er 3 - 6 m/s.
Mathilda jaget av X-Faktor like etter start. Foto: Mette Skjelanger
Starten gikk like nord for Bognestraumen og der blåste det greit ca 5 m/s, men lenger fremme i løpet, ved Skjellanger skulle det øke til rundt 9 m/s og noe sjø. Det ble en rom kryss frem til Nordspissen på Holsnøy. Vi seilte litt ut fra land for å slippe å bli dekket av alle de større båtene som vi visste kom til å passere i den kraftige vinden. De fleste tok også det riktige valget, og seilte gjennom vår le. Så vi seilte veldig lite i dårlig luft og alle båtene med et unntak tjente greit på det. De største og fleste båtene på startlinjen var 40 fot og mer. De har mye vannlinje og mer potensiell fart i mye vind.

Mathilda kom likevel suverent best ut selv om plottet viser at vi var 30 meter bak linjen da starten gikk. Så egentlig en start noe under forventning. Som nevnt vi tok oss greit frem til Skjellanger og startet på det lange lenselegget på vestsiden av Holsnøy.

torsdag 21. november 2019

Regattaplan 2020



Tirsdag    5.Mai    kl. 18.30...............................NHS Treningsseilas
Søndag   10.Mai   kl. 14.00.................................NHS Vårregatta (ble hjemme)
Tirsdag  12. Mai  kl  18.00.....................…...NHS Treningsseilas
Tirsdag  19. Mai  kl  18.00......…................…...NHS Treningsseilas
Tirsdag   26.Mai   kl 18.00...………………….....NHS Treningsseilas
Tirsdag    2.Juni  kl. 18.00............................NHS Treningsseilas
Søndag     7. Juni kl. 11.00...….......…….....…...NHS Holsnøy Rundt
Tirsdag     9.Juni  kl. 18.00................................NHS Treningsseilas
Tirsdag    16.Juni   kl. 18.00........................…...NHS Treningsseilas
Lørdag    20. Juni kl. 18.00........................….....Stord Rundt DH
Tirsdag    16.Juni   kl. 18.00.........................…...NHS Treningsseilas
Tirsdag    23.Juni   kl. 18.00.........................…...NHS Treningsseilas
Tirsdag    11. Aug. kl  18.30.................................NHS Treningsseilas
Tirsdag    18. Aug kl. 18.30.............................….NHS Treningsseilas
Lørdag     22. Aug kl. 14.00..................................NHS Sommerregatta
Søndag    23. Aug kl  11.00.....................…..........NHS Sommerregatta 
Tirsdag    25.Aug  kl. 18.30..................................NHS Treningsseilas
Tirsdag     1.Sept  kl. 18.30..................................NHS Treningsseilas
Lørdag      5. sept kl.11.00........................…........Bergen Singlehand
Tirsdag     8.Sept  kl. 18.30..................................NHS Treningsseilas
Tirsdag     8.Sept  kl. 18.30..................................NHS Treningsseilas
Lørdag    19.Sept  kl  11.00...................................Høststormseilasen DH
Søndag   20.Sept  kl  11.00.................................. Høststormseilasen DH

mandag 9. september 2019

Bergen Singlehanded 2019


De siste årene har jeg hatt et prinsipp med å ikke dra ut å seile i vind styrker over 10 m/s. I årets singlehand var det meldt nordlig 11 m/s ved Litle Laugarøy om ettermiddagen samme ettermiddag som regattaen gikk. Jeg valgte likevel å fortsette planen med å delta. Jeg ville prøve båten med rev i storseilet. Jeg tok inn revet fra start for å slippe tidstapet og fare for problemer med å utføre det underveis. Vi mangler totalt trening i å reve storseilet.

Arrangøren Bergen Seilforening hadde bestemt seg for Tysnesløpet. Det betyr start ved Bjelkarøy så runde Lyngsøy like ved Godøysund og tilbake til mål ved Bjelkarøy. Jeg hadde problemer med å få med meg 5 minutters signalet. Så plutselig at signalflagg D vaiet på startbåten. Jeg prøvde febrilsk å få med meg 4 minutteren, men hørte ikke fløyte eller skudd, bare at signalflagg P også vaiet. Jeg startet likevel klokken. Det var ganske mye plass nær linjen ved babord startbøye så jeg holdt meg der til det nærmet seg start. Plutselig hørte jeg startbåten telle ned starten på VHF. Jeg så på GPS’n at jeg var 30 meter fra linjen så jeg snudde bare baugen mot startlinjen og lot det stå til. Det ble en perfekt start. Satte på autopiloten, for å sette den aller minste spinnakeren på ca 40.

Det var tett med båter rundt Mathilda. Autopiloten var ikke i nærheten av å holde riktig kurs. Tre ganger rotet jeg meg inn i konflikt med andre båter. Først var det Zorro en flott 50 foter fra Stavanger som kom som et lyn bakfra. Skipperen der ombord var opptatt på fordekket med å sett spinnaker og var ikke klar over at Mathilda plutselig lå i kurslinjen. Jeg klarte bare med nød og neppe å komme meg unna. Jeg ventet lenge og vel på at den skulle passere mens jeg styrte manuelt. Etter det satte jeg på autopiloten og fikk opp den lille spinnakeren. Det gikk noenlunde greit, men spinnakeren skulle 20 minutter senere jibbes til babord hals. Det ble en ny fase med autopilot og veldig høy puls og forferdelig mye rot. Første del av feltet rundet nå Blia, og vinden hadde tatt seg opp.

Det var ganske tett med båter. Jeg måtte igjen vente til det ble bedre plass. Til slutt klarte jeg å få på spinnakerbommen og kunne sette meg ned i cockpiten og pøse i meg vann. Jeg var kokvarm.

Etter Blia ble det mer skjæring og etter passering Røttingtangen ble det enda mer, men vindstyrken dempet seg videre inn over Bjørnefjorden. Jeg så tre båter miste styringen og skjære opp i noen vindkast. Selv hadde jeg full kontroll med den lille spinnakeren. Trimmet så godt jeg kunne og holdt greit følge innover Bjørnefjorden.
Mathilda like etter startskuddet har gått: bildet er lånt av arrangøren

Ved runding Lyngsøy var det veldig rolige vindforhold. Jeg beregnet kjapt tiden på de fremste båtene og sammenlignet med min egen ETA. Etter det jeg kunne regne ut ledet Mathilda greit ved runding. Nå var det om å gjøre å bite seg fast i de større båtene på krysslegget nordover. Det gikk veldig bra helt til Røttingtangen. Da så jeg at vevebåndet eller festet på den nest nederste sleiden på storseilet hadde røket. Tenkte ikke mer på det, jeg hadde veldig bra båtfart med lange perioder med over 6 knop på loggen og full høyde. Jeg hadde mye kraft i seilene og slapp storbommen stadig mer ned mot le etter som vinden økte på. Jeg hadde perfekt krengning og Mathilda fløy over bølgene som en lek. Plutselig ser jeg at ennå en sleide hadde slitt seg. Jeg måtte vie problemet oppmerksomhet. Kunne det eller burde repareres underveis. Nei, jeg kunne ikke reparere. Jeg fikk snike meg langs land på Os-siden, for å komme ut av det. Jeg hadde kurs mot Austevoll, men valgte å slå mot smulere vann. Det hjalp ikke, plutselig løsnet 3 mastesleider til i tur og orden over 5 minutter. Forliket på storseilet var nå løst fra halsen til salingen, og det flagret voldsomt med noen skarpe smell i nedre fremre delen. Jeg tok en rask konsekvensanalyse på situasjonen og fant ut at seilet måtte ned før resten av sleidene røk. Jeg karret meg inn i Strønsosen, berget storseilet og beslo det på bommen. Jeg var litt fortvilet og brukte en god del gloser som ikke kommer inn på bloggen. Jeg visste at Mathilda kan seiles for bare fokk i denne vindstyrken, så det var egentlig bare å fortsette. Jeg karret meg i mål kl 17.12. Det ble en 12. plass. Mathilda avanserte greit mot vinden med ca. 5,5 knop men høyden er ikke god. Så jeg tapte nok 30 minutter på de siste 8 nm mot mål



Kunne jeg ha vunnet denne seilasen?

Da trøbbelet startet var det 25% av regattaen igjen til mål og Mathilda lå ganske langt fremme i feltet, og ledet sannsynligvis fremdeles. Jeg mente å huske at det var en del 37-fotere i samme klassen. Jeg vet at de krysser med 7 knop og full høyde i denne vindstyrken. De har altså en VMG rundt 15% høyere enn Mathilda. De ville altså seilt 25 minutter raskere enn Mathilda de siste 8 nm inn mot mål. Det betyr at Mathilda i teorien ville passert mål en gang mellom 16:40 og 16:50. Regner vi på forskjellen i farten til Mathilda, VMG på 5,5 knop og 45 grader for bare fokk mot VMG på 6,1 knop og 38 grader med fokk og stor, blir resultatet det samme; 25 minuter tapt. Åpenbart en topp 3 plassering som glapp. Over 4 år siden forrige gang vi ikke hadde vært på premielisten i en regatta.
Det ble en litt dum erfaring. Jeg er veldig nøye med vedlikehold av materiellet.
Resultatlisten ligger på denne lenken

tirsdag 27. august 2019

NHS Sommerregatta 2019


NHS Sommerregatta 2019



Løpet på lørdagen gikk fra start ved Krosssundet bro ned til runding ved Bakarvågen og tilbake til mål på samme linje. Arne og Bjørn bemannet Mathilda begge dagene. Det blåste 10 – 12 m/s fra S som var langt over de 6 m/s som var varslet. Ellers var været sommerlig med gode temperaturer både i sjøen og i luften. Det møtte 10 båter til start, de fleste var 40-fotere, men også noen som Mathilda, litt eldre og mindre båter. Det ble en fin kryss. Vi prøvde å bygge opp en liten ledelse ut fra start, men Kilroy viste seg ganske sterk. Ved runding måtte det være mindre enn 7 minutter mellom oss og Kilroy for at vi skulle klare å vinne denne seilasen. Det var veldig spennende, men Mathilda var en liten tanke foran på utregnet tid rundt boyen, og vi visste ikke hvor fort Kilroy gikk på lens i så mye vind. Nå drepte Kilroy det spenningsmomentet i denne regattaen med å drøye veldig med spinnakeren. På Mathilda satte vi spinnaker i rimelig tid etter runding og spiste oss etter få minutter inn på Kilroy og vi var veldig nærme før lenseduken endelig ble heist på Kilroy. På Mathilda kjempet vi for å ikke bli slått overende i vindkastene. Det koster fort noen minutter med en broach for spinnaker. Så en grei ledelse kan fort tørke bort. Vi hadde allerede et uhell bak oss fra krysslegget da babord lensetakkel sa takk for seg, med et tydelig smell. Tilbake til lenselegget. De andre større og nyere båtene har også et ganske heftig fartspotensiale på slør og lens. Den som var nærmest oss var Anchrissi, men han prøvde seg ikke med spinnaker og fraskrev seg dermed muligheten til å vinne. Det gjorde ikke vi på Mathilda og vant med knappe 4 minutter etter nesten 130 minutters seilas.
resultatlisten lørdag: Resultatlisten lørdagen

foto: Stian Flataker

Søndagen hadde vinden dreiet til SV og spaknet til 5-6 ms. Det var også denne dagen godt fremmøte med 9 båter til start. Løpet startet fra samme sted som lørdagens seilas rundt staken i kirkebukten ved Askeneset, deretter rundt Hamreflu og til samme mållinje . Også dag 2 tok Kilroy teten på krysslegget ned mot Askøy, men valgte å ikke sette spinnaker på det ganske lange slørelegget ned mot Hamreflu. Akkurat i denne vindstyrken og vindretningen gir spinnaker mye fart og er helt avgjørende. Når Kilroy valgt å seile uten spinnaker kvelte der spenningen i seilasen for oss på Mathilda. Vi overtok ganske snart en veldig klar ledelse i regattaen som holdt helt til mål. Med seier også dag 2 ble Sommerregattaen vunnet av Mathilda.
Komplette resultater og sammenlagt i klubbsammendraget finnes på denne linken

søndag 16. juni 2019

Stord Rundt og Sunnhordland Race 2019

SYDGÅENDE LØP:
Arne og Bjørn bemannet Mathilda også denne helgen. Vi har fra tidligere gode resultater å vise til i denne seilasen. Dette var 4. gangen vi deltar med Mathilda og jeg er usikker på hvor mange starter vi har med andre båter fra tidligere år både som mannskap og på egne båter. Jeg deltok mest som mannskap på forskjellige båter, men også noen ganger med både Minorina og Julianne uten at vi vanligvis klarte å fullføre på grunn av lite vind. Arne startet en rekke ganger med sin Aries. På 80- og 90-tallet var dette den heftigste regattaen i kretsen og en seier ble lagt merke til og omtalt lenge. Den gangen gikk løpet fra Bjelkarøyosen, sydover Langenuen, rundt Stord, nordover Stokksundet, gjennom Austevoll og tilbake til start. Det var ingen mulighet for avkortning, enten fullførte båten eller så ble det DNF på premielisten. Nå starter regattaen på samme sted som før og går sydover Langenuen, vestover Selbjørnsfjorden, sydover Stokksundet og med overnatting på Leirvik. Søndagen er det start fra Leirvik, nordover Stokksundet og målgang ved Bekkjarvik på Selbjørn.
I dagene før start var det som vanlig studier og spenning rundt hvilket vær vi kunne forvente, og spesielt lørdagen var det lite og ingenting av vind. Det trakk veldig svakt fra NØ i starten så alle satte spinnaker ut fra start. Senere overtok en svak NV og denne vekslet også til NØ i løpet av natten og morgentimene. Råtten vind på Stord Rundt er gammelt nytt, det som var spesielt i år var kraftig nordgående strøm i Langenuen og for så vidt ellers under hele seilasen.
Verst rammet av denne strømmen ble vi like nord for Tobbeholmene i Langenuen. Den gikk nordgående med 1 knop. Ingen jeg snakket med hadde opplevd lignende tidligere. Motstrøm er til å leve med når det blåser, men i lite vind kan det være en utfordring. Vi ble liggende ved Tobbeholmene å stange i motstrøm fra kl. 23.00 til en time etter soloppgang. Det er vanskelig å holde oppe pågangsmotet om natten under slike forhold. Tidlig på morgenen kom som nevnt en NØ 4 m/s vind som til slutt brakte oss videre vestover Selbjørnsfjorden og rundt Sigleflu stake. Arrangøren avkortet like ved Sigleflu på grunn av lite vind i Stokksundet. Det ble en 4. plass, som vi var ubeskjedne nok til å si var en liten skuffelse. Vi ble slått av 2 stk Elan 37 og en Albin Cumulus som seilte smartere en oss ved Tobbeholmene og vant på det. Lørdag var det matkø og pizza på Sjøhuset. Vi avsluttet festen tidlig og sovnet greit. Det hadde vært en lang søvnløs natt dagen før.

NORDGÅENDE LØP:
Vi våknet utvilt, frisk og rask på søndagen. Etter frokost om bord var det bare å gjøre seg klar til start. Værvarslet tilsa mellom 4-6 m/s fra SSV til SV. Vi kom godt ut fra start i Lervik og slo oss langs land vestover mot Stokksundet. Vindstyrken var optimal på kryss for Mathilda og vi seilte også fra mange større båter, og alt så en stund veldig bra ut med bare noen få og langt større båter fremfor. Dessverre ble vi litt gjerrige rundt et nes like før Stokksundet og ble helt tilfeldig liggende i vindstille. Vi ble liggende i 10 minutter bare for å se en rekke båter renne forbi mindre enn 150 meter fra oss. I forhold til nyere båter har Mathilda liten seilareal/vekt-ratio, så vi blir fort sårbare på kryss i lite vind. I seiling sier vi bare at nytt og stort er alltid best. Til slutt kom vi oss videre, men forspranget vårt hadde tørket bort.
Vi satte spinnaker og smått om senn tok NV 4 m/s vinden seg opp igjen et stykke opp i Stokksundet.  Vi stod på så godt vi kunne for å ta igjen det tapte, og tok kraftig inn på feltet foran oss og følte at vi hadde kontroll på de større båtene. Den tøffeste konkurrenten var Shiraz også på søndagen, og tidsdifferansen bakover til den var for liten. Spinnakeren stod også greit innover Selbjørnsfjorden og innover mot målgang ved Bekkjarvik. Vi hadde fra Ringholmen og mot mål jobbet opp en bra luke bakover, men skjønte at vi heller ikke kom til å vinne nordgående løp. Vi må gratulere Shiraz som vant nordgående løp og Stord Rundt sammenlagt. Vi kom på andre plass sammenlagt og er relativt happy. Resultatlisten

søndag 26. mai 2019

SPZ Seilmakeren Doublehanded 2019

I forberedelsene til denne seilasen ligger selvsagt nøye vurdering av vind og vær. Det er en del av sikkerheten. Denne gangen var det et lavtrykk inne og romsterte i værbildet og det medførte mye vind. Denne var meldt oppimot 16 m/s enkelte steder fra nordlig retning vest for Bømlo idet seilasen skulle gå. På innsiden i Stokksundet var det meldt langt mindre. En trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at å surfe sydover på vestsiden ville gi store tidsmessige besparelser som vi denne gangen måtte velge bort av sikkerhetsgrunner og bare derfor.
Arne og Bjørn bemannet Mathilda. Starten gikk ved Hauglandsosen, med runding syd for Ryvarden på Sletta nord for Haugesund og målgang ved Klokkarvik på Sotra. Så i år seilte vi fullt løp. Vinden varierte lørdagen fra nord og nordvestlig kant og var lovet å stå med samme styrke til et par timer over midnatt. Da skulle den dempe seg og bli overtatt av en roligere variant fra vest med 2 til 4 m/s.
Vi hadde god start og ledet sydover Vatlestraumen, Raunefjorden, Korsfjorden gjennom Austevoll, og over Selbjørnsfjorden med kurs mot Nyleia. Først ved Rubbestadneset mistet vi ledelsen. Vi følte på at veivalget var noe sært og vi hadde også få båter rundt oss fordi ca 80% av deltagerne valgte å seile på vestsiden.
Vi hadde godt med vind i seilene utover Bømlafjorden og lå på en respektabel 3. plass i klassen ved runding like syd for Ryvarden på Sletta. De fleste båtene valgte å seile nordover innaskjærs så vi hadde muligheter til å ta igjen forspranget hvis vi stod på litte granne. Men der hadde vi uflaks. Det begynte dårlig og da vi var veldig uheldig med fallende og skiftende vind innover Bømlafjorden igjen. Det tok over en time før vi hadde stabile forhold og kunne stå innover fjorden som skikkelige seilere. Vinden stod også greit mens vi krysset opp Nyleia, men like før Ringholmen falt vinden vesentlig og slet vi veldig med å komme igjennom og få drift i båten igjen ute på Selbjørnsfjorden.
Dette er selvsagt største ulempen med å ha langsom båt. Når vinden blir borte i slutten av en seilas. Vi blir i en større andel av den tiden vi seiler distansen utsatt for lite vind. Med en rask båt er du nærmeste hjemme før det har sluttet å blåse.
Grafen viser distansen i nautiske mil frem til lederen i klassen for Gleden og Mathilda. Den gule streken viser en naturlig økende differanse mellom båtene hvis de seiler i samme vind. 

I motsatt ende av denne problemstillingen er at vinden blir borte før noen av båtene har nådd mål, for så å ta seg opp igjen. Da er det en fordel å ha liten båt med lav rating. Slik ble det ikke i årets regatta.
Vi kom til slutt i mål etter å ha seilt i nesten 24 timer. Det ble bare en 4. plass. av 10 deltagere i klassen. Litt skuffet over uheldige vindforhold første timen i Bømlafjorden og ved passering Ringholmen. Tapte 5 nautiske mil til sammen på fallende vind i tillegg til de 3 milene vi tapte på og gå på innsiden av Bømlo, så det ble noen plasser ned på listen. Ellers var innsats og fremdrift veldig bra. Resultatlisten er lagt ut på arrangøren sine hjemmesider på denne lenken.
bildet er tatt fra en treningstur i 2018
Foto: Harald Matland