søndag 29. mai 2016

Seilmakern Doublehand 2016

Arne og Bjørn bemannet båten denne regattaen. Værmeldingene for turen tydet på greie forhold, med lange perioder med lett mellomvind. På grunn av deltagermøte og innregistrering tidlig på morgenen, gikk vi til Askøy seilsportsenter kvelden før start. Starten be utsatt og flyttet til Børnestangen/Korsfjorden på grunn av motstrøm og lite vind i Vatlestraumen og utsatt over 2 timer.
Full trøkk like etter start. Arrangøren sitt bilde.
Det var derfor ekstra godt og komme avgårde. Vi satte den vanlige Genoa 3 og storseil, og hadde veldig bra trykk ut fra start. Det blåste 5-6 m/s inn Korsfjorden.
Vi kom godt avgårde ganske midt på linjen men ble ganske fort dekket av større båter så vi måtte slå oss fri en gang for å beholde vinden. Deretter var det fred å få og vi stod fint opp i sundet inn mot Hundvåksosen. Der kunne vi stikke litt i skjøtene og Mathilda begynte å dra fra de andre båtene med noenlunde samme ratingen. Det var tidvis litt tåke over mot Stolmen, men vi taklet den greit. Vi satte spinnaker og prøvde oss litt på Selbjørnsfjorden. Vindvarselet for Stokksundet var 6 m/s NV og 4 m/s NV i Bømlafjorden. Dette var mer vind enn det som var varslet vest for Bømlo, så vi valgte derfor det indre løpet. I tillegg ville vi få noe skjæring som er veldig bra. I begynnelsen så det greit ut men før Ringholmen kunne vi se at valget kunne bli skjebnesvangert. Vi hadde medstrøm men vinden var laber og farten var lav. Vi nådde igjen Silje en ganske stor båt, men de var var høflige og holdt seg unna å utfordre til jibbeduell. Takk til den båten, det er mulig at de hadde sett på trackingen hva det handlet om for vår del. Da vi nærmet oss Spyssøy økte vinden på til 6-7 m/s. Vi kunne se FS2 og en annen større båt ca 10 minutter lenger fremme etterhvært slet litt med å holde tempo etter at vi hadde passert Moster. I Bømlafjorden var det sterk medstrøm og  veldig lite vind. Vi håpte at våre konkurrenter hadde like dårlige forhold vest for Bømlo. Vi fikk ikke dette bekreftet før vi kom ut på Sletta i skumringen og møtte Tayo som var en av de langsomste båtene i regattaen. Altså et kostbart veivalg. Nå skal det sies at de som seilte bare 10-15 minutter lenger fremme i Bømlefjorden kom ca 60 min tidlige til mål i Haugesund. Så her hadde vi tilfeldighetene i mot oss.Vinden var som varslet avtagene nærmere Haugesund, men vi jibbet oss frem og tilbake greit inn gjennom skvalpesjø og sjømerker inn mot Pitstopp klokken 01.17
Vi hadde ikke brukt så mye strøm så vi skippet lading og falt greit i søvn. Vi sov uforstyrret i nesten 3 timer. Da skulle førstemann ut og vi ble purret. En time før vi skulle starte droppet vinden og det var håpløst å ta seg ut fra startområdet i motstrømmen. Et ganske stort kobbel med båter ble derfor liggende for dregg å vente i over en time. Vi skjønte at seier overall tørket bort der vi lå, men vi hadde god tro på klasseseier. Etter at vinden tok seg opp kom vi godt i gang og vi krysset oss ut på Sletta som en av de første. Vi bestemte oss for en litt mere vestlig rute på returen. Det betyr at varselet om først vestlige vinder og deretter sørøstlige ble retningsgivende for valg av rute. 
Vi krysset oss greit ut gjennom paddemarken vest for Ryvarden og kunne snart vende kursen nordover og stå på en hals med god fart i båten. Vest av Trettholmen droppet farten dramatisk og det tydet på at varslet vinddreining til øst var i emning. Langsomt slet vi oss Nordover og nærmere Slåtterøy hadde vi god trykk i spinnakeren med kurs mot Stolmesundet igjen. Vi hadde ikke hatt visuell kontakt med de andre i klassen siden Sletta og regnet frimodig med at vi var langt foran. Først da vi nærmet oss Grøningen på Møkstrafjorden kom sjokket. Arne identifiserte spinnakeren på Marild ca 20 minutter fremme. Han regnet i hodet at i forhold til den stod det om minutter hvis vi skulle vinne klassen. Vi våknet plutselig til live og skjerpet oss ekstra. Vi hadde skikkelig båtfart hele veien over Korsfjorden helt til Lerøyosen, da var det bom stopp. Det var noe over 4 nm til mål ved Kobbeleia klokken gikk mot 9 og 0 vind. Vi delte skjebne med 12-15 andre båter der. Strømmen var nordlig og vi øynet et lite håp om at vi kunne reke i land til noe vi mente kunne holde til en 2. Plass i klassen i og med at vi hadde nest laveste rating av de som lå rundt oss. 
Som vanlig kom det noen små luftbevegelser mellom fjellene som det kan gjøre på nettene. Disse brukte vi for å seile oss opp slik at vi lå nærmest mållinjen. Men vinden kom aldri og seint på natt rekte vi over linjen som vinner med SOG 0.6 knop på GPS. Resultatlistene

søndag 22. mai 2016

Rormannen 2016

Litt skuffet over laber deltagelse, men mener at jeg har gjort det jeg kunne for å markedsføre denne seilasen. Har fått noen tilbakemeldinger på at det er for langt og andre mener der er farefullt. Jeg har ingen kommentarer til dette, bortsett fra at det er litt av gamet. Seilasen skal bringe vanlige seilere litt ut av komfortsonen. Singlehandseilas er spesielt i så måte. 
Det er veldig populært og stort spesielt i Frankrike der sporten får mer omtale i media enn sykkelsport. I Norge er det merkelig nok helt motsatt. Myyyyye sykkel og 0 seiling.
Nok om det. Det var meldt opp til 7 m/s SSØ vind og jeg satte til med Genoa III og fullt storseil. På kryss fungerer denne ganske godt i denne vindstyrken, men jeg må jobbe med trim på storseilet nesten ustanselig hvis det er ujevn vind slik som i dag. Under treningsturen til Fedje blåste det jevnt og greit opptil 10 m/s, men da valgte jeg kryssfokk og full stor. Farten var god og jeg behøvde ikke trimme storseilet hele tiden. Men i 5 m/s går det for smått med Mathilda med bare kryssfokk. 

Jeg følte at jeg hadde noenlunde båtfarten under kontroll, men fikk ikke analysert vindskiftene som varierte med 20 grader. Jeg prøvde meg først på Askøysiden i håp om at medstrømmen var til hjelp, men SSØ-vinden synes sterkere på Åsanesiden. FS2 gikk først over dit og fikk et voldsomt løft, og var plutselig langt foran. Deretter prøvde jeg det samme ved å gå helt inn til Biskopshavn, og opplevde akkurat det samme. Det skilte derfor bare noen minutter mellom båtene ved runding på Puddefjorden.

De andre satte spinnaker like etter runding, men jeg valgte å vente til jeg hadde spist lunsj. Jeg slappet også av en liten stund, leste gjennom e-post og var også inne på Facebook, men etter Askeneset var det på høy tid å starte opp igjen. X-faktor var langt foran var i ferd med å overta ledelsen på korrigert tid. Etter mye fjas kom endelig spinnakeren opp. Brukte sikkert en halv time.
Etter det holdt jeg noenlunde følge. Jeg kom meg gjennom Skjellangersundet, med tidvis høy puls, men det er slik ekte singlehandseilas skal være. Du spør deg selv om du ikke nettopp hadde tatt noen unødige tjangser. Nja?  Etter runding Skjellangerodden var det å ta fatt på mangersfjorden som er et kapittel for seg i sydlig vind. X-faktor var fremdeles veldig langt foran, men etter det jeg kunne se hadde den mye mindre vind enn oss som kom bakfra, så vi tok litt innpå. Løpet ble avkortet ved Blodflua.
Jeg var smått sliten både her og der,men det var gøy og burde fenge flere seilere. Så klikk på Resultatlisten

søndag 8. mai 2016

NHS Vårregatta 2016

Sommerstemning ombord med kortermet og over 20 grader i luften og milde lette vinder. Helge og Bjørn bemannet Mathilda denne søndagen. Vi var også arrangør og hadde mye å gjøre i starten. Vi brukte litt tid på forberedelsene så vi klikket ikke. Starten var ikke perfekt men vi kom godt avgårde. På krysset oppover gjorde vi to dårlige valg mht banehalvdel i tillegg fant vi ikke ut av vindskiftene, så vi følte at det gikk litt på hekta i forhold til FS2 som var den antatt raskeste i feltet. Vinden variert i styrke og retning hele tiden og vi fant ikke rytmen i vindskiftene. Vi kunne imidlertid se at de andre mannskapene heller ikke var så heldige med vindskiftene, men var likevel mer rasjonell i forhold til valg av banehalvdel og strøm. Vi måtte konstatere at avstanden til de fremste økte og økte. Ved runding av toppmerket var vi over 10 minutter etter FS2, og ble litt usikker på om vi ville holde til mål. Vi vet fra før at Mathilda er forholdsvis rask på lens i lite vind, men hun må likevel å gjetes inn det riktige sporet så mannskapet må holde konsentrasjonen oppe. Vi var heldige med et par jibber, unngikk verste motstrømmen og fikk god skjæring inn mot mål. Måtte likevel ta en kostbar jibb like før mål, men alt i alt gikk det veldig i pluss, og det ser ut til at vi vinner med over 2 minutter. Klikk på denne for resultater. Håper at noen kan sende et bilde som vi kan legge ut på siden. Vi glemte helt å fotografere.
Etter seilasen dukket det på nytt opp kommentarer om gunstig rating på Mathilda. Heldigvis fikk vi samme kommentaren på både H-båten og Expressen, så det er noe vi er vant med å høre. Før vi byttet ut Julianne var det også noen som tillot seg å mene at vi ikke kom til å vinne mere nå som vi skulle slutte å seile Express. Slik ble det ikke.