Bergen Singlehand Regatta

Tiden inn mot denne seilasen var preget av usikkerhet rundt motoren som igjen ledet elektrisk trøbbel under selve regattaen. Fokuset hadde vært feil og selvtilliten ikke den beste. Noen ganger blir en kanskje mer på vakt og tent under slik oppkjøring, men jeg var mer happy for at båten hadde kommet til startområdet, i stedet for å være på hugget overfor selve seilasen.
Jeg hadde selvsagt meg selv å takke. Båten har ikke vært i bruk i sommer og opp mot høstsesongen pleier det bli noen runder med trening også. Men akkurat i år har det vært travelt med andre ting. Like før start tok jeg en test på farten på kryss og var ganske fornøyd med at den var etter skjema. Jeg burde tatt et par slag for å sjekke høyden, men der ble det også slurvet.
Neste feil var kursen til autopiloten, der var det feil på ledningen, overledning på godt norsk så den virket ikke. Fortvilese og skuffelse, skulle jeg bryte å reise hjem eller ta den fornedrelsen det måtte bli å komme i mål lenge etter teten. Forholdene var heldigvis greie. Det blåste bare 4 m/s og det skulle ikke jibbes særlig. Men spørsmålet var om jeg fikk seile i fred eller ble presset og kom nær andre båter. Jeg fant ut at jeg kunne starte, Mathilda kan fint seiles alene uten autopilot, men ikke med spinnaker. Det har jeg prøvd et par ganger med blandet resultat.
Starten gikk og etter litt fommel kom spinnakeren opp også på Mathilda. Det var veldig slitsomt og lite optimalt, men båtfarten var god. Genakerbåtene hadde endelig fått sin regatta så noen av disse stakk i fra. Det ble i meste laget med skjæring, men egenlig skal jeg vær glad for at det ble som det ble. Forholdene var de beste for en båt uten autopilot.

Arrangøren sitt bilde tatt ved målgang ved Bjelkarøy.

Jeg tabbet meg ut ved å to ganger prøve å seile meg gjennom le til noen 40 fotere. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Regner med at muligheten til en skikkelig plassering ble ødelagt på den type håpløst fjas. Etter runding Litle Marstein bar det østover Korsfjorden igjen og inn mot runding Blia. Jeg følte fremdeles at jeg lå godt an på krysslegget innover. Ble bare passert av noen få store båter, med mye høyere rating. Jeg stod ikke opp mot Blia på et legg slik som mange av de andre båtene, men måtte ta et kort korrigeringsslag, men rundet i grei avstand til båtene som lå vel 10 minutter foran. Alt så greit ut, i dette vindområdet er ikke fartsforskjellene så store, spinnakeren kom greit opp, men plutselig forsvant vinden. Jeg måtte bare konstatere at båtene foran ble mindre og mindre. Fy faen til uflaks, vinden tok seg opp igjen og båtene bak kom greit i mål. Trodde likevel det skulle holde til en noenlunde plassering, men skuffelsen var ikke mulig å skjule. Kun 5. plass på noe som lignet på greie forhold for Mathilda. Jeg hadde bare meg selv å takke. Resultatlisten ligger på denne linken.