Her kommer jeg bare til å skrive noen få ord om det som skjedde med meg og opplevelsen av å bli syk om bord under seilas.
Like etter at vi ankom startområdet ved Bekkjarvik kjente jeg et akutt trykk på hodet som om jeg fikk på en stålhatt som var 2 nummer for trang. Jeg var hele tiden ved bevissthet og vurderte smerten. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta et par hodepinetabletter så snart startprosedyren var over. Plutselig kastet jeg opp lunsjen og etter det lurte jeg seriøst på om vi skulle kaste inn håndkle. Jeg regnet fremdeles med at det ville gå over så snart jeg fikk tatt noe smertestillende, men jeg spydde opp disse også.
Starten gikk og jeg roret greit den første halvtimen. Etter hvert ble jeg veldig lyssky og måtte legge meg ned i mørket under le. Der lå jeg mer eller mindre i ro til vi nærmet oss mål.
Arne sjekket rutinemessig at jeg var bevisst underveis.
Først på slutten av dagen mente Arne at jeg burde komme på dekk fordi det var vanskelig å klare maksimaltiden. Jeg satte meg til rors og vi fikk drift i båten og klarte i motsetning til andre båter rundt oss makstiden med noe minutters margin.
Etter målgang oppsøkte jeg umiddelbart legevakten på Stord og fikk etter 1 times dikkedarier endelig audiens der og ble etter en kjapp konsultasjon, ganske snart sendt i skanner. Tolkingen av bildene fra skanneren var entydige: Hjerneblødning. Jeg hadde vært heldig, det var en form som ikke hadde følgeskader og en veldig god prognose for å bli fullstendig frisk. Legene på Haukeland anbefaler at jeg fortsetter livet akkurat som før, noe jeg også akter å gjøre. Jeg var veldig skuffet over en eldre mannlig sykepleier på Stord som sa til ambulansepersonalet at jeg hadde liten virkelighetsforståelse. Kødden trodde sikkert at jeg ikke skulle høre det.
På Haukeland hadde de heldigvis en langt bredere erfaring med denne sykdommen. De kunne fortelle at å bagatellisere sykdommen og være optimistisk i forhold til sykdomsforløpet, slik jeg gjorde i dette tilfelle, var helt vanlig og absolutt ikke spesielt.
Her følger Arne sin beskrivelse av selve seilingen:
LØRDAG
Vi kom greit ut fra start ved Bekkjarvik og lå helt framme i
feltet i SSV svak vind. Utover holdt vi oss langs land på nordsiden av
Selbjørnsfjorden. De fleste gjorde i begynnelsen som oss, men noen båter
krysset i midten av fjorden i det vi tolket som avtagende vind. Et par av dem
slo sørover, men vi holdt oss på nordsiden av fjorden, og ville vente mer
vestlig vind som var meldt. Den kom ikke, og til slutt måtte vi også slå sørover
mot runding ved Sigleflu. Dessverre for oss lå det fortsatt SSV vind langs land
på sørsiden av fjorden ved Siglo, så vi måtte se på at to tredjedeler av feltet
rundet Sigleflu før oss.
Da vi endelig nærmet oss merket dabbet viden helt av, noe vi
etter hvert skjønte også gjaldt for de som hadde rundet før oss. Da vi rundt
hadde vinden dreiet litt mot vest (som meldt) og vi stod rett ned mot
Ringholmen, der båtene foran oss like før måtte krysse i nesten vindstille.
De fleste foran oss slo et par ganger gjennom sundet før
Ringholmen, men vi klarte å stå rett gjennom, noe som nok hjalp på vår
plassering. Men de som hadde valgt å slå sørover helt i starten av regattaen,
var nå altfor langt framme til at vi kunne gjøre noe med dem.
Siste halvdel av løpet sørover gjennom Nyleia kunne vi
slakke i skjøtene, og ved aktiv trimming holdt vi rimelig god fart i svak vind.
Løpet ble forkortet ved Brunsholmen. Vi nærmet oss i avtakende vind som hadde
dreiet nok mot V til at vi satte spinnaker. Det var bare en time til
maksimaltid, og vi lå nesten i ro sammen med en stor del av feltet, de fleste
nærmere land på Bømlosiden enn oss. Vinden forsvant etter hvert helt, men så
bygget det seg opp S-lig vind under brua, som vi fikk tak i først blant båtene
rundt oss, akkurat i tide til å seile bidevind inn til mål, noen få minutter
før maksimaltid. Resultatliste lørdag finner dere her
SØNDAG
Arne var aleine og startet forsiktig og havnet litt etter
feltet, men hang likevel godt med på kryss i sørlig lett bris mot Brunsholmen.
Derfra var det spinnaker nordover hele Nyleia, først i svak sørlig vind,
deretter i svakt økende SV vind resten av løpet.
Strategien var å seile rom slør for babord halser så sant
det lot seg gjøre. Altså jibbe så sjelden som mulig, men unngå platt lens. De
fleste andre båtene krysslenset fra side til side i fjorden på skarpe
slørelegger. «Mathilda» hadde rommere slør, og seilte dermed en kortere
distanse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar