Askøy Rundt 2024

 

Dette er den 1. kretsregatta siden juni 2022. På grunn av salg av eiendommer. Bygging av nytt hus og flyttesjau har det ikke blitt noe tid til seiling. Litt har det blitt og da har Arne og jeg prioritert treningsregatta på Byfjorden om onsdagene. Det er ikke tilfeldig. Nivået på seilerne vi møter på treningen i Åsane er ganske høyt. Spesielt nivået på Express-seilerne og en J/80 har gitt oss noen utfordringer som vi savnet veldig i Nordhordland.

Derfor var vi litt spendt på hvordan det ville gå med oss rundt Askøy. Mest fordi det var meldt en del vind i Hjeltefjorden. Vindstyrken lå midt i skjæringspunktet for valg av stor 22 m² eller liten fokk. 19m². Det samme gjaldt forså vidt om vi skulle seile med rev i storseilet. Mathilda tåler noe vind, men på kryss i mye vind kan den bli en utfordring å holde i fart med for mye duk oppe. Det hjelper ikke å overtviste seilene. Den ligger bare og skjelver i bølgene med dårlig fremdrift. Båten er langsmal og kan ikke ries opp. I alle fall ikke av et mannskap på 2

Vi var som vanlig påmeldt i Shorthanded klassen med 14 startende båter og etter vår vurdering var mange av disse meriterte (in-it-to-win-it) seilere som vi hadde knivet med tidligere. Et meget kompetent felt etter vår vurdering. Dette ville bli spennende på mer enn en måte.

Lørdagen gikk vi sydover til Bakarvågen for motor og satt seilene der før vi gikk ut og plottet startlinjen. Vi merket på båten at vi allerede hadde rikelig med seilkraft oppe og jeg tenkte i mitt stille sinn på rundingen vest av Herdla. Løpet lørdag går fra Bakarvågen-Nordnes-Herdlefjorden-Rundt Herdla og i mål ved Herdlasundet. Værmeldingen sa 3 m/s mer vind der enn det som blåste på Byfjorden. Vi måtte prioritere seilskift under spinnakerlegget nordover Byfjorden. Vi har seilt Askøy Rundt mange ganger i sønnavind, men i år blåste den 20° mer vestlig. Vi hadde en anelse om at det ble for skarpt for spinnaker i Herdlefjorden.

Vi hadde en grei start ca. 2 båtlengder fra linjen, men med fri vind og fart i båten. Vi trodde at vi skulle stå opp til merket på en legg, men Løvstakken knuser vinden oppe ved toppmerket nær Nordnes. Siste 200 meter opp mot merket kommer vinden kommer i kast fra flere retninger og vi brukte noe mer tid enn snittet. Det er da det pleier komme opp 40-fotere med fullt mannskap og vanskeliggjør å komme til merket for babord hals, men vi fant en åpning og kom oss rundt merket og var kjapt opp med spinnakeren.

Alt så greit ut, vi hadde fart i båten og holdt greit følge. Vi seilte midt i fjorden, men på høyde med Straumsholmane gikk båten overende i en vindbyge og roret mistet grepet i vannet. Samtidig røk ringen i babord halsbarm på spinnakeren. Arne fikk berget spinnakeren ganske fort, men den var ødelagt. Vi seilte videre med bare storseilet inntil vi fikk opp igjen den store fokken enda vi hadde en annen spinnaker om bord. Kanskje en liten tabbe, hvis vi hadde beholdt fokken hadde vi ikke tippet over og ødelagt spinnakeren. Vanskelig å anslå hvor mye tid og fart vi tapte.

Vi fortsatte uansett utover Herdlefjorden og vinden kom i kast med forskjellig styrke og retning i fra land og tvers over fjorden. Vi jobbet godt i båten for å gjøre oss mest mulig nytte av den vinden vi fikk og var relativt fornøyd med utviklingen. Sammenligner vi polardiagrammene til Mathilda mot andre moderne båter er vindretninger som rom kryss og skarp slør på ingen måte ideell for Mathilda med liten skrogstabilitet. Dette må vi kompensere med å være kvikke og utholdende på seiltrim. Slitsomt i lengden, det krever muskelkraft over tid. Verst er det for Arne som vinsjer fokken. Derfor liker jeg ikke denne type seiling. Jeg kaller det for transportseiling. Heldigvis er Mathilda lett og seilene små i forhold til for eksempel en Elan 37. Hvordan de løser denne utfordringen på en sånn båt med bare 2 mann om bord kan jeg bare gjette meg til. De kan umulig klare det på samme måten som oss.

Vi kom oss opp til toppmerket nord for Herdla og startet krysslegget opp mot mål ved Herdlasundet. Kanskje blåste det 8m/s med noe mer i kastene. Vi hadde altfor mye seil oppe og det var litt bølger som bremset opp båten, men i lange perioder seilte vi med target speed 5,8 knop inn til en fin 3. plass på lørdag. Det var en skikkelig opptur. Resultat lørdag

Søndag skulle det blåse litt mindre og i tillegg var vinden noe mer stabil. Så vidt jeg husker kom den fra 250° altså VSV ved start, men i skiftene retning i forbindelse med noen regnbyger. I tillegg var den veldig ustabil og krevende. Løpet på søndagen går sydover Hjeltefjorden med et rundingsmerke 1,5 mn syd for Gjona deretter tilbake rundt Gjona og direkte til mål ved Ramsøy. Et langt kortere løp enn dagen før

Også søndagen ble det transportseiling. Altså vi stod rett opp på alle legg. Ingen kryss og lens med jibb og taktikk. Bare mye muskelbruk og svette. Arne hadde heldigvis masse å gi, selv kjente jeg jobbingen fra lørdagen i kroppen, men jeg klaget ikke.

Vi overnattet hjemme i motsetning til de andre som hadde overnatting og sosialt samvær på Herdla. Da vi kom til Herdla kl. 10.00 om søndagen blåste det relativt lite, så vi satte til med like mye seil som dagen før. Dermed hadde vi rikelig med seil oppe når det blåste mye, men i lange tider var det passelig. Når Mathilda har mye seil oppe er den tung å styre i tillegg må løygangen stadig justeres opp og ned. Forseilet må stadig vinsjes på skjøtet også der må angrepsvinkel endres.

Starten gikk kl. 11.00 og arrangøren sende de 14 båtene i Doublehand først av gårde. Det gjorde starten grei for vår del. Vi var kanskje 3 båtlengder fra linjen da starten gikk. Vi trimmet for rom bidevind og holdt greit følge med de større båtene sørover. Det ble mye jobb med seiltrim og Mathilda var tung på roret i dette fartsområdet med så mye seil oppe. Vi fikk en liten hvil på legget opp mot Gjona og like etter Gjona kom der en liten periode med lite vind. Så økte vinden på igjen og slitet kom tilbake.

Da vi var ca 2 nm fra mål begynte Arne å regne på avstanden og tiden opp til målet. De første hadde ikke passert. Etter hvert kunne vi se de største båtene passere mål bøyen. Hvis vi seilte med 6 knop videre ville vi fint klare å slå de. Fakta var at vi i lange perioder inn mot mål lå rundt og over 7 knop, så Arne var ganske sikker på at vi lå an til å vinne, men det kan alltid være overraskelser så vi fikk vente til arrangøren kom opp med noe. Det lot imidlertid vente på seg. Klokken var nærmer 10 om kvelden før det ble klart. Total seier overall, klasseseier og total jubel. resultatliste Overall

Fra Hero til Zero på få sekunder

 

Arne og Bjørn bemannet som vanlig Mathilda i Hjeltefjorden Shorthanded 2022. Begge mannskap trosset helseutfordringer. En med Covid og en med Borelia. Kanskje var vi så redusert at vi burde holdt oss hjemme. Overskriften kommer av at det ble litt for heftig etterspill på denne seilasen idet vi ble protestert på. Mer om det siden. Selve seilasen gikk veldig bra for oss på Mathilda. Det møtte 9 båter til start i vår klasse. Vi regnet Shiraz, Levens og LnX som de største utfordrerne.

Fra Hjeltefjorden Shorthanded 2022 søndag 19. juni. (Bildet er "lånt" av arrangøren)

Starten med spinnaker gikk kjempebra. Vi var fem meter bak linjen med fri vind og full fart i båten. Vinden var SSØ 5-6 m/s og veldig skiftende. Løpet gikk rundt Skorpo en ubebodd øy utenfor Hauglandshella. Derfra kryss tilbake rundt ene startbøyen, så nordover for spinnaker til et merke like syd for Hauglandsøy og deretter et krysslegg tilbake til mål ved Anglevik. Løpet var 7-8 nm og beregnet å ta 1 og ½ time.

Da vi rundet Skorpo hadde vi bare få båter foran og feltet bak oss. Vi berget spinnaker og startet på krysslegget sydover. Den nærmeste båten i feltet bak oss var X-Faktor som seilte i en annen klasse. Den seilte 5-6 båtlengder bak oss for styrbord hals og veldig nære skorpelandet. Dette hadde Arne og jeg ikke sjekket skikkelig før vi slo til babord. Vinden var som sagt skiftende i styrke og retning. Dette hadde vi ikke tatt skikkelig høyde for og seilte med for liten margin. Nå så vi plutselig at X-Faktor hadde spist nesten hele forspranget i et jafs og at vi var i konflikt. Vi måtte slå tilbake til styrbord hals i all hast for å unngå hans kurslinje. Vi kom dermed i le for han og tapte veldig mye tid. En utrolig klønete oppførsel fra vår side, men det var også vi som tapte på det.  Før hendelsen var vi 5 båtlengder foran X-Faktor og etterpå minst 10 båtlengder bak. På toppen av dette protesterte X-Faktor på hendelsen. Jeg var dypt rystet. For meg sitter det å protestere i respittseiling tur/havseilas veldig langt inne. Det er uunngåelig å møte båter som er uheldig eller feilberegner. Vanligvis skjønner de det og beklager situasjonen. Det skjer oss hvert eneste år at vi må vike i slike tilfelle. Vi lager ikke noe nummer av det.

Seiler du entype på bane er dette helt annerledes. Da brukes reglene mere aktivt, og det er helt vanlig å få en DSQ i en serie på flere seilaser. Med flere seilaser bli en DSQ ikke så til de grader ødeleggende heller som den ville bli i tur-/havseiling.

Tilbake i søndagens seilas. Arne mente at å komme til juryrommet som babord båt var det samme som diskvalifikasjon. Jeg vurderte i mitt stille sinn å starte hjemturen med det samme.

-          Fra Hero to Zero på få sekunder.

Vi valgte likevel å legge et foreløpig lokk på hendelsen og fortsette seilasen som om ingenting hadde skjedd. Vi kunne jo ta tiden selv og ta det som en trening. Avstanden bakover til Shiraz var ikke betryggende, som vanlig hang den på som en terrier. Fremover synes jeg vi hadde grei kontakt med Levens og LnX. De større båtene burde helst jobbe seg opp en luke på 10 minutter og før siste krysslegg slet de fremdeles med å få de første 5 minutters forsprang.

Spinnakerlegget ned mot Hauglandsøy gikk over forventning og mye gikk i vår favør. Allerede ved starten på krysslegget inn mot mål synes det nå mulig å slå Shiraz.

Dessverre for Shiraz droppet vinden på slutten av seilasen og avstanden frem til Mathilda økte til nesten 5 minutter på utregnet tid. Mathilda vinner dermed suverent. Klikk på link til resultatlisten

Protesten: Komiteen henla protesten på grunn av feil på formalitetene ved innlevering. Dette i forhold til seilreglementet og seilingsbestemmelsene.

Komiteen behandlet saken proforma etter å ha spurt partene om det var greit. Komiteen mente det var overveiende sannsynlig at Mathilda ville blitt straffet.

Bergen Singlehanded 2021

Det var 44 påmeldte til årets utgave og av disse var det 28 båter som stilte til start i klasse med spinnaker. Båtene har bare 1 mannskap, men det er lov å bruke autopilot. Mathilda har prøvd seg noen ganger på denne seilasen før, og komt på premielisten de fleste gangene. 

Løpet ble markert av startbåten ved tallstander 2 i god tid før start. Det heter Austevoll Rundt og er for meg en gammel kjenning som jeg deltok på som mannskap på for snart 40 år siden. Det er et av de lengste løpene i Bergen Singlehanded på 27 nm. Det går fra Bjelkarøy vestover Korsfjorden rundt Marstein og tilbake via Møgstrafjorden, Hundvåksosen og tilbake til mål ved Bjelkarøy. 

Mathilda startet normalt bra, ganske nært styrbord startbøye og fikk ganske tidlig slå seg fri med kurs vestover slik planen var. Det blåste sydlig vind med ca. 3-4 m/sek så det var kryss full høyde en veldig kort stund, etter det gikk det over til lange legg med det jeg kaller transportseiling før vi endelig kunne sette spinnaker ved vendepunktet Terneskjæret. 

Grunnen til at jeg misliker transportseiling er selvsagt at det er utfordrende for en liten og langsom båt å finne fri vind. Det ender ofte med at man må ta noen kostbare valg for å komme opp på til lo for feltet for å få fri vind. Dette bare for at man ikke skal bli seilende i køen med store tunge båter som roter til vinden eller at du opplever å bli forbiseilt av båter til lo. Dette slipper du hvis har en stor og rask båt. På en bane med mer kryss og lens vil de mindre båtene ha fri vind og konkurransen blir rettferdig. 

Ved gjennomgang av RaceQs ser dere at Mathilda ca 10 minutter etter start blir dekket av en 40 foter med langt bedre båtfart og taper ca 170 meter på denne. Ved Børnestangen må jeg overstå med over 1 minutt for å komme på oppsiden av flere større båter og tror dermed at jeg er ferdig med de store tunge båtene, men like etter kommer det en uforutsigbar 37 foter med merkelig taktikk og legger seg nedpå vindbildet og et nytt minutt går i vasken for Mathilda. 

På dette tidspunktet er jeg så forbannet at jeg lurer på å bryte av og bare seile hjem.

Kartutsnittet viser forskjell på veivalg ved transportseiling for en rask båt og en langsom båt. Den mindre båten må ta et tidsmessig dyrere veivalg for å seile i fri vind i stort felt. I følge RaceQs seiler Mathilda 800 m lengre distanse i tillegg til å tape 2 minutter på å bli dekket av større båter. Til sammen går det over 7 minutter i dass for Mathilda på første legg. 

 

En annen variabel som er vond for små og langsomme båter er fallende vind mot slutten av seilasen slik som på lørdagen. Ut fra grafen på nærmeste målestasjonen på Flesland ser det ut som om vinden stod noenlunde greit frem mot kl. 16.00, men svekket seg etter det. Jeg ser også av resultatlisten at de båtene i klassen som lå ca. 15 minutter bak Mathilda ved Hundvåksosen var nesten 45 minutter bak i mål. 

Jada, -Det er en utendørssport der vind og vær ofte er jokeren. 

Grafen fra vindmåleren på Flesland viser fallende vind mot slutten av regattaen, spesielt følbart for de langsomste båtene. 

Arrangøren kunne selvsagt kompensert for begge disse konkurransevridende faktorene ved å la klassene starte med 20 minutters mellomrom, de langsomste først og så turklassen helt til slutt.

  

For Mathilda gikk det kanskje greit på lørdagen opp og rundt Marstein. Der ute blåste det kanskje 6 m/sek og jeg hang noenlunde med selv om jeg savnet veldig den dyre autopiloten som en danske med Aphrodite 101 mente var et must for singlehanded seiling. I følge Stordalen er det viktigste å fokusere på de ressursene du har, og ikke tenke på det du skulle hatt. Autopiloten om bord i Mathilda er den billigste av de billige og koster bare 5% av det beløpet jeg måtte betale hvis jeg vil vinne en singlehand regatta. 

Innover Møgstrafjorden dabbet vinden av og bølgene ble mindre, men jeg ble liggende å irritere meg i kø av store båter og med altfor dårlig båtfart. Først ved Pirholmen kunne jeg endelig seile spinnaker i fri vind uten sjenanse fra andre båter, men da var det bare 1/3-del av seilasen igjen. Spinnakeren stod greit frem til mål og jeg var ganske sliten. 

På grunn av regn og tåke var jeg usikker på hvor jeg lå rent resultatmessig. Jeg gadd ikke vente inne i havnen på premieutdelingen. Jeg følte at jeg hadde rotet bort mye tid og det buttet veldige imot i enkelte faser av seilasen og var usikker på konkurrentene og egen prestasjon.

Kanskje ble jeg gående inne i havnen å vente på noen premier som ble ingenting av. Tankene gikk tilbake til en av de første regattaene jeg deltok i med Minorina. Vi var de første som kom inn på Vågen i Bergen etter endt seilas. Vi fortøyde og mannskapet gikk i land. Det kom en litt brysk fyr ut på kaien og ropte: Hei du der, du må fortøye et annet sted, det kommer snart en masse seilbåter inn her i forbindelse med et arrangement. Jeg ble litt paff og skulle til å svare, men da var han borte. Jeg droppet premieutdelingen, kastet loss og gikk hjem. Tenkte etterpå om mannen bare fyrte av en spøk. Resultatlisten viser at Mathilda vinner minste klassen og at jeg burde deltatt på premieutdelingen denne gangen også. Link til resultatlisten. Ser nå i ettertid at poenghøsten i SH-rankingen  fra seilasen ble heller dårlig, så jeg er veldig i tankeboksen mht deltagelser i denne type rankingseilaser.

Askøy Rundt 2021

 

Det er 2. gangen vi deltar med Mathilda i denne regattaen. Merkelig nok har vi sjelden gjort det veldig bra i denne seilasen, det har alltid bare vært nesten bra eller midt i haugen. Tidligere med Julianne og spesielt Minorina synes jeg dette var den heftigste og morsomste seilasen i løpet av året. I år prøvde Askøy seg med å ta opp det gamle konseptet med en 2 dagers seilas med overnatting på Herdla. Da vi meldte oss på denne retroversjonen gikk tankene tilbake til Askøy Rundt tidlig på 90-tallet med folkefest og oppimot 150 påmeldte båter. Løpene i år var tilnærmet de opprinnelige. I dagens versjon møter det snaut en tredjedel så mange. Arne og jeg seilte som vanlig shorthanded.

Mathilda sees i bakgrunnen idet vi passerer og seiler fra Sheep Dip helt syd i Herdlefjorden. Den nådde oss ikke igjen. Bildet er "lånt av arrangøren"

Lørdagens seilas startet overveldende bra for vår del. Det ble en fin kryss-start ut fra Bakarvågen. Vinden var SSV 2-3 m/s i starten og var meldt å dreie mer vestlig og siden nordvestlig og forsterke seg i løpet av dagen. Vi startet midt på linjen og holdt oss fremme i feltet nesten helt opp til runding ved Nordnes. Derfra var det spinnaker nordover Byfjorden opp mot Askeneset. Da dreide vinden mer vestlig og vi seilte lenge rom bidevind. Forholdene var vanskelige og arbeidskrevende, men vi jobbet på med alt vi hadde. Vinden varierte i styrke og retning i over en time før den etablerte seg fra NNV og forsterket seg. I denne vanskelige perioden avanserte vi voldsomt og la grunnlaget for en topp plassering. Like etter Beitingen gikk det over i reint kryss og opp mot 6 m/s vind. Vi gjorde ingen feil på resten av krysslegget og var ganske aggressive opp mot toppmerket ved Ringholmen. Etter runding av toppmerket gjorde vi en liten feilvurdering ved å ikke sette spinnaker på det korte legget ned mot mål. Vi hadde misoppfattet hvor nær vi var førsteplassen og mente at det ikke endret noe på rekkefølgen og ta det litt roligere ned mot mål. I ettertid ser vi at vi burde vært mer fremme i skoene på slutten av seilasen også. Distansen er 2,4 nm og med en halv knop høyere fart på denne distansen ville vi spart inn det snaue minuttet vi trengte for å vinne lørdagens seilas. Nå hadde vi gjort noen små feil tidligere på dagen som også kostet minutter, men vi hadde som sagt også gjort veldig mye bra både på seiltrim, veivalg og fokus. Vi var likevel veldig fornøyd med 2. plassen og ikke minst fornøyd med innsatsen og gledet oss til neste dag. Link til resultatlisten lørdag som viser hvor nær vi var å vinne.

 

I søndagens seilas mente vi at det var lett å reparere noe av resultatet fra lørdagen ved å seile like bra som vi pleier. Vi fikk ikke verdens beste start, men den var grei nok og et veldig godt utgangspunkt. Vinden var vestlig og var meldt å holde seg ut over dagen, men det gjorde den ikke. Den var vekslende og tidvis fraværende. Dette er også forhold som vi behersker godt og vi holdt greit følge med de beste.

Da vi nærmet oss merket ved Storeflu forsvant vinden fullstendig og kom tidvis fra østlig kant. Bakfra kom det rennende båter på fra vinden som stor lenger nord i fjorden. Det førte til en omstart på hele feltet og arrangøren valgte å avkorte løpet ved Gjona. Etter det kom det mer vind og alle båtene rant i mål på et kvarter og de med laveste rating topper alle lister. Det betyr at Mathilda får en ny andreplass også i søndagens seilas. Det er egentlig ikke så mye mer å skrive om søndagens seilas.

Resultatlisten på søndagen gir ikke et riktig bilde av styrkeforholdet båtene imellom og påvirker selvsagt resultatlisten sammenlagt tilsvarende. Det synliggjør den største svakheten med seiling etter rating. Spesielt når det blir mikset med poengsystemet, kan det gi noen pussige utslag. Men greit nok, det er ikke baneseiling i entype, det er turregatta. Det kunne jo være en ide å vekte poengene på fullførte seilaser høyere. Det ble regnet ut en resultatliste som dere finner på denne linken. Arrangementet for øvrig er eksemplarisk godt gjennomført av Askøy Seilforening og vi kommer garantert sikkert tilbake ved en annen anledning.

 

ÆRLIG SEILAS

 

ÆRLIG SEILAS

Dette er selve grunnmuren i kappseilingsreglene. Hvis det kan dokumenteres at reglene er brutt ender det alltid med diskvalifikasjon DSQ.

Nå kan det jo hende at noen ubevist eller uten fortsett bryter kappseilingsreglene, ikke følger seilingsbestemmelsene eller gjør endringer på båt og utstyr uten å få det målt. Det er mye å snuble i her. Spesielt hvis man mangler erfaring. Hva gjør man hvis man blir gjort oppmerksom på det?

God sportsånd er å erkjenne feilen selv og si fra til arrangøren og få båten strøket fra resultatlisten.

bildet er fra Byfjordtrimmen og har ingen sammenheng med teksten. bare illustrasjon

En av de vanligste og kanskje mest åpenbare feil som oppstår er når en båt ikke seiler løpet. Det er alltid veldig synlig. Alle ser det. Det går nesten ikke an å ignorere det.  Båten rundet feil bøye eller rundet feil vei. Det er en gjenganger.

De som ikke har sett andre gjøre det eller gjort den tabben selv, har rett og slett seilt altfor lite. Det er en helt vanlig feil og gjøre.

Problemet er hvis du gjør det som første båt i feltet så er det ikke sikkert du oppdager det før du ser at de andre båtene som du har bak deg seiler videre eller en annen vei og distansen bakover til feltet plutselig går fra 200 meter til 2000 meter. Her er det noe som ikke stemmer. Hvorfor er avstanden blitt så vanvittig stor, spør man seg? Hvor ble det av de andre båtene? Mannskapet om bord, selv med veldig liten erfaring skjønner at her er det noe som ikke stemmer. Hvorfor er vi plutselig 15 minutter foran feltet, vi har jo bare seilt litt over en time. Kan det være riktig? Det ringer nok en bjelle eller 2, men så spørs det om det er noen hjemme?

Jeg har vært der selv, flere ganger og alltid hørt bjellene ringe. Må innrømme at det er gjort både gode og dårlig valg på å løse problemet. Noen ganger ble det DSQ andre ganger langt ned på listen fordi vi måtte seile tilbake. God sportsånd har rådet, og vi har snudd båten og rettet opp i fadesen ved å runde merket og fullføre løpet. Alternativt kan man late som ingenting å fortsette til mål, og deretter trekke båten fra resultatlisten. Det er slik vi regattaseilere løser dette.

En gang seilt vi oss bort i tåken over Selbjørnsfjorden og seilte Stolmesundet i stedet for Bekkjarviksundet. Det var flere båter som gjorde det samme valget og vi tjente ikke særlig på det. Men «alle» hadde sett det, selv i tjukk skodde. Ubønnhørlig DSQ. Vi fikk vite av en annen garvet seiler at god sportsånd var å gi beskjed til tidtakeren på land og sette båten til DNF. Så vi lærte noe. Det fantes AP-navigator på den tiden, men vi hadde ikke. Bare papirkart og kompass og det var før kartplotterens og GPSens tid. Ren feilnavigering var mer vanlig den gangen.

Slik det er i dag har vi ikke bare øyenvitner på at løpet ikke er seilt, men mange båter har også AIS, GPS-basert kartplotter. Hvis det i disse dager er tvil om en har seilt løpet eller ikke, kan det alltid legges frem elektronisk dokumentasjon.

Selv om Mathilda ikke er spesielt godt utrustet, har vi likevel både kartplotter og håndholdt GPS. Begge med sporlogg. Altså 2 uavhengige kilder. Alle nyere moderne båter har selvsagt sporlogg fra AIS, kartplotter eller GPS. Båten kan og vil uoppfordret legge frem denne hvis det hersker tvil om hvor vi har seilt. Andre seilere jeg kjenner som også setter sporten høyt, vil kunne gjøre det samme. Så det er nok helt vanlig og god sportsånd.

Hjeltefjorden Shorthanded 2021

 

Fine varme dager inn mot dagens seilas. Nordlige vinder men litt kraftigere for denne dagen en ellers. Vindbyger opp mot 10m/s som ble meldt under dagens seilas er litt mye for Mathilda. Vi valgte likevel å sette 22 kvm forseil og et 24 kvm storseil. Å bytte forseil under regattaen ble ansett for å komplisere seilasen og skulle ikke gjøres.

Dette året er litt ekstra, det er en slags jubileum i og med at det i disse dager er 50 år siden jeg kjøpte første seilbåten. Det var en Grimstadjolle. Båten er livlig og lærerik og vi hadde mye gøy med den. 

Litt pussig at denne sesongen også vil markere overgang for Mathilda til Ran Seilforening. Så takk og adjø til Nordhordland Seilforening etter veldig mange år. 

Tilbake til dagens seilas der Mathilda også denne gangen var bemannet med Arne og Bjørn. Vinden var nordlig, skriftende og økte under hele seilasen. Før start flyttet banekomiteen på startlinjen flere ganger for å tilpasse til en optimal kryss-start. Vi måtte følge opp ved å legge inn startlinjen i GPS’ene 3 ganger. Likevel dreide vinden 15 grader mot vest like før start og mange startet for babord hals ved babord merke. Babord merke lå veldig nærme land og de som startet der ville bli presset tilbake av styrbord båtene. Vi startet ca 15 meter bak linjen for styrbord hals ved styrbord merke, men med fri vind og full fart i båten. På første kryss var vinden ideell for vår seilføring og vi fikk være i fred ute på høyre banehalvdel og seilte veldig bra.

Løpet ble nærmest en kryss/lens-bane mellom Anglevik og til Rotøyane. Vi seilte 2 runder med styrbord rundinger. Vi var veldig fornøyd med utviklingen av løpet  på første runden og kom greit rundt Rotøyane og kunne sette spinnaker. Ved runding til krysslegg nr. 2 ved Anglevik måtte vi vike for en annen båt for å unngå kollisjon. Båten kom til merket for babord hals, men glemte helt å benytte seg av vikeplikten. Arne mente at protest bare ville føre til diskvalifikasjon av båten og ingen godtgjørelse til oss. Tullet kostet oss mellom 1 og 2 minutter og enda flere minutter tapt konsentrasjon. Irriterende at det skal være så vanskelig å forholde seg til reglene. På krysslegg nr. 2 var seilføringen altfor heftig og vi begynte å slite med båtfarten i de kraftige vindbygene. Vi karret oss til slutt rundt Rotøyane og kunne sette spinnaker på siste legget mot mål. Vi hadde heldigvis snakket om løpet før start. Det kunne bli krevende og at vi måtte gjøre det så enkelt som mulig for å unngå tabber. Arne jobbet bare fremme i båten, og vi byttet ikke oppgaver underveis denne gangen. Tabber koster tid. Vi så mange uheldige som slet med spinnaker seilingen. Hos oss var det helt perfekt. Ved første runding var jeg helt sikker på en topp 3 plassering, men ved målgang var jeg ikke sikker lenger. Arne på sin side regnet på tidene til de raskeste opp mot vår tid, og løst regnet var han ganske sikker på en veldig god plassering.

Jubelen slapp løs på hjemveien da vi fikk inn resultatlisten. Vi hadde vunnet. Trykk på Resultatlisten

Treningsserien NHS 2020

 

Dette innlegget er en oppsummering av sesongens trening. Jeg pleier ikke vanligvis å blogge om trening, men mangel på annen aktivitet i disse tider med sykdom og karantenebestemmelser legger jeg ut noen ord om denne.

NHS startet med å arrangere treningsregatta i 1990 og både Arne og jeg var aktive her helt fra starten. Andre båter som jeg husker som ivrige deltagere fra denne tiden er: Aili, Aries, Lynx, Pascal og Namu. Båtene var etter dagens standard ganske små og er ikke lenger aktive her i området. Den heftigste båten Aili, hadde LYS 1,06 (tilsv. NORating 0,82). I 1990 hadde vi start og mål under Krossundbroen. Vi fikk litt flashback fra denne tiden under 8.september trening. Vi prøvde et nytt løp til Askeneset og Hamreflu stake. 

I siste halvdel av 90-tallet sluttet i alle fall jeg å delta på treningene i NHS fordi konkurransen ikke var sterk nok. Vi begynte i stedet å seile på Byfjordtrimmen. Den gangen møtte vi ukentlig mange av de beste seilerne i kretsen der både fra Askøy og Åsane. Den gangen møtte det langt flere båter der, og nivået var flere hakk høyere enn det er i dag.  Vi fikk selvsagt masse juling, men lærte samtidig veldig mye om seiling i større felt og litt om vindforhold på Byfjorden.

Jeg har gjennom de siste 10 årene av og til blitt spurt om treningsseilaser i NHS, men har vært tilbakeholden fordi jeg mente at det kanskje ikke var så gøy for de andre når den samme båten vinner alle seilasene. Vi har derfor foretrukket trening på Byfjorden der det ikke er så lett å vinne.

 

        Den 2. treningsseilasen i 2020. Singlehanded pga Corona.   foto: Harald Matland

Dette året ble ikke Byfjordtrimmen arrangert på grunn av Corona, derfor tok jeg initiativ til denne treningsserien i Nordhordland. Jeg ble gledelig overrasket over oppmøtet, så dette er definitivt noe vi i NHS bør fortsette med.  

Banene vi har her er også bedre enn inne på Byfjorden der vi savner reine krysslegg og lenselegg med jibb. På grunn av dybdeforholdene i Byfjorden blir merkene plassert nærme land og man blir seilende på tvers av fjorden og vindretningen. Dette fører til legg med skarp slør eller rom kryss og spesielle vindforhold som bare oppstår på byfjorden.

Tilbake til årets trening i NHS. Både Arne og jeg er veldig samkjørt og har seilt sammen i veldig mange år nå, og Mathilda er godt egnet til denne type kveldsregatta.

På grunn av det gode oppmøtet her i NHS har vi fått trent på starter i felt. Vi har også fått trent på å seile kryss i felt.

Nesten alle startene har vært på krysslegg.

Vindforholdene har vert fine. Veldig lite lottoforhold med lite og skiftende vind, eller ikke ekstremt mye vind. Det har stort sett lagt mellom 2 og 10 m/s.

Om bord på Mathilda har vi denne sesongen i større grad rullert på oppgavene slik at selve teamet har kommet styrket ut. Tidligere sesonger har oppgavene om bord vært langt mer spisset. Arne har jobbet fremme i båten med trim av forseil og spinnaker, jeg har trimmet storseil og sittet til rors. I tillegg har Arne tatt seg av utkikk og navigasjonen. Dette har vi nå rullert på. Denne sesongen har jeg tidvis jobbet på fordekket og Arne har roret. I begynnelsen av sesongen gikk den nye oppgavefordelingen på bekostning av båtfarten, men i løpet av høsten har dette jevnet seg ut. Kort fortalt, Arne styrer nå veldig bra på kryss og jeg får opp og ned spinnakeren uten altfor mye styr. Arne trenger mer praksis i å starte. Til nå er det jeg selv som har tatt alle startene.

Vi har også brukt treningene til test av seil og dekkslayout og annet utstyr.

Det kan se ut til at Mathilda i 2020 teknisk sett har blitt en raskere båt, spesielt på kryss, men det er også veldig lett å la seg lure når man seiler i et så pass smalt miljø som vi har gjort i år.

Ja, det svaret kommer ikke før neste sesong, så vi gleder oss til den og har beina godt plantet på jorden til dets.

Resultatlisten fra årets trening.